Fylkesmann Kleppa og IQ-jenta

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 27.02.16

Nok en mor/barnesak dukker opp i Rogaland - og man er enda ikke ferdig med Glassjenta. Ida fikk en behandling som endte med ungdomsfengsel - som etter min mening er under all kritikk i forhold til folks rettsfølelse og empati. En ”unnskyldning" har kommet fra Barnevernet og fylkesadm. p.g.a. en rekke brudd på regelverket. Unnskyld er snaut nok, man burde lært langt mer av den saken enn fortsatt praksis tyder på.

Så har ekspertisen vurdert ei ny jente som er testet med IQ til å være "lett psykisk utviklingshemmet" - men dette har vist seg - ved nye tester - å være feil. Og spesielt siden hun med praktiske skoleresultater har gått ut av Ungdomsskolen med 3,6 i snitt og 5 i muntlig norsk.

Diagnosen kan - om den blir stående - skade både mor og datter ved evt. ny barnefødsel. Dette vet selvsagt administrasjon og ekspertene som vokter journalene. Likevel nekter de å slette diagnosen. Fylkesmann Kleppa uttaler - med tydelig anstrengte øyne - at den må bli stående. IQ-testen er nemlig å sammenligne med et røntgenbilde - eller et lignende fysisk mål - hvilket selvsagt er feil. En IQ-test ble av en UIO-pedagog på Universitetet på Ås sagt at det var en såkalt ringdef. Altså IQ var noe man målte med en IQ-test. En traust trønderstudent rakk hånda i været og spurte om man skulle ta det på alvor!

Hva man enn måtte mene om ringdef. så er det en annen interessant side ved IQ, og det er at det er en rekke forskjellige IQ-er som gjør oss så forskjellige - men dog så nyttige for hverandre - om ikke de konvergente (skoleflinke) begynner å skaffe seg monopol på intelligens ved makt. Etter min mening var Hernes på god vei da han omgjorde den praktiske utdannelsen. Disse er det selvsagt mange av i toppstillinger. Men hvor i all verden skulle lege- og sykehuspersonellet m.fl. vært i dag uten dyktige håndverkere og vedlikeholdsarbeidere av for eks. alt det tekniske utstyr. Enda har jeg gleden av å repetere artikkelen av universitetslektor Per Dalin fra Sinnets Helse i 1966: "Konsentrasjonen, det skapende menneske - og skolen" om de "vanskelige" kreative elevene og de konvergent begavede. Så vidt jeg husker, ble denne klarsynte, dyktige pedagogen også benyttet internasjonalt. Fristende kunne det også være å komme inn på "Få høvelbenken tilbake - - " - en stor artikkel i Morgenbladet for flere år siden. Å sammenligne en rent fysisk basert diagnose (f. eks. røntgen) med en svært begrenset IQ-test, synes meg direkte virkelighetsfjernt. En annen sak av lignende karakter - var nettopp oppe i en sak på Østlandet. Her må folkestyret og folkevettet få en kraftig hånd på maktutøvelsen i Norge.

En annen side av saken er at vanlig sunt folkevett og rettsfølelse og eiendomsrett til eget liv og opplysninger, burde ha en selvsagt plass i utøvelse av skjønn og makt. M.h.p. folkevettet har jeg lest at de virkelighetsnære briter tar inn godt opplyste lekfolk i UD - av frykt for ensidighetens skylapper som kan føre på avveier. Det er jo godt i tråd med h.r. adv. Alf Nordhus sitt hjertesukk over ekspertene i rettssalene. Han def. dem som "en mann som ikke tok feil i den minste detalj på flukt uti de store villfarelser."

M.h.p. retten i barnevernsaker er det mangt en kunne sette fingeren på - ikke minst veien fra "bekymringsmeldingene", kanskje anonyme, basert på "magefølelser" osv. til en rettsmessig syltynn henvendelse til politi og andre myndigheter. Den fundamentale "foreldreretten" ligger også tynt an som her. Det minner mer om et "angiversamfunn" enn et rettssamfunn. Men dette kommer nok internasjonal rett i Europarådet og Menneskerettsdomstolen i Strasbourg med 8 saker om norsk barnevern tilbake til. Dommer der i 17 år, adv. H. Tune, hevdet at dette var en "ekstrem advarsel" til Norge og Bvt.