Friheten fra H. N. Hauges kamp

Friheten fra H. N. Hauges kamp - tapes av oss

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 26.01.2017

Norge før 1814 var et føydalt samfunn, undertrykkende og styrt av embetsverk og presteskap. Det ser ut som at når hedenskap og avsporet presteskap får makta - så "vokser" de ved å plage det kristne lekfolk som bl.a. bygde Norge i det nittende århundre. Merkelig greier det der, men kanskje ikke så merkelig likevel i flg. Jesu Ord. Den vanlige mann og kvinne hadde lite de skulle sagt i de fleste sammenhenger. En liten episode fra boken om Ole Gabriel Ueland forteller om det. En kirketjener antydet forsiktig til biskopen på visitas at de gjorde det ikke slik her. Biskopen: "Sier De meg imot". Kirketjeneren ytret seg igjen forsiktig. Biskopen: Sier De meg imot igjen, De har deres avskjed." Haugianeren var ikke snauere enn at han tok sin hatt og gikk rett ut fra Gudstjenesten. I et lokalt brev skriver statsråd Jørgen Løvland at noe av bakgrunnen for Lov om Menighetsråd og maktfordeling (1915-20) - var det Ueland også omtalte som prestenes "herskesjuke". Loven ga mer frihet og medbestemmelse til lekfolket i DNK.

Men Hauge hadde startet en frigjøringsprosess gjennom år av lidelse fram til hans egen frigjøring og Norges Grunnlov av 1814. Og haugianerne ga kraft til den bondereisinga som kom, skriver Edv. Sverdrup. (Berge Furre sier norsk demokrati er et bondedemokrati.) Lofthus i Moland hadde prøvd seg - rettferdig nok - men tapte og ble lagt i jern og døde på Akershus i 1797. Gud kalte Hauge i 1776, men han fikk bare virke til 1804. Før det var han forfulgt og ut og inn av fengslene 8-9 ganger, til de til slutt fengsla han i 10 år, knekte helsa hans, ødela økonomien, brente bøkene, ca. 250 000 bind (han var Norges største forlegger), stoppet skipstrafikken med korn til Nord-Norge osv. osv. De avsluttet med et solid justismord, for Konventikkelplakaten hadde ingen straffeparagraf. I 1809 kausjonerte vennene for han slik at staten fikk hjelp til å etablere en rekke saltkokerier - og så inn igjen. Det var da Terje Viigen rodde, og vi måtte ha salt til kjøtt og fisk for sulten var hard. Så disse verdens herrer i dette mørket er ikke snaue, men åndsmakten hos lekfolket drev ondskapen tilbake og ga oss frihet og velstand. Bøndene ba, arbeidet og tålte. Det er ikke så lenge siden! Bestefar var født i 1876. Jeg husker han godt, enda jeg er ikke steingammel.

Bondereisninga kom med mange haugianere i spissen. De var åndens og håndens praktiske menn, og vi fikk Bondetinget i 1833 hvor bøndene fikk flertallsmakta på Tinget og de flotte bygutta skalv i silkebuksene. Men vadmelsbøndene med O. G. Ueland i spissen var kristne, fornuftig folk og fremmet Formannskapsloven i 1837 og flyttet makten stille og rolig fra embetsverket til folkestyre i formannskap og kommunestyrer. Folket fikk makta i frie valg og brukte den fornuftig videre.

En del folk holdt møte i Iveland. Det mente presten Berg på Evje var ulovlig etter Konventikkel-plakaten av 1741. Det var det jo ikke, men makta rår. Han fikk med seg lensmannen og arresterte 20 av dem og la dem i jern på Skripeland gard. Alle ble dømt - bortsett fra èn - i H.rett til vann og brød. Konventikkelplakaten var så forhatt at Notto J.Tvedt herifra og Ole G. Ueland (Heskestad) var begge på Stortinget og fremmet forslag om avskaffelse. I tre påfølgende behandlinger fikk de til slutt avskaffet loven. Da skrev Erik Venjum på låvedøra: "O, takk Vår Herre kjær, for sådan frihet er - at vi i fred kan tales ved om det som hør til salighet,- " (Nå begynner sangen "Ha takk". i Sb.) Så var tale- og møtefrihet etablert. Helt fundamentale friheter som vi anser som selvsagt i dag, mens de sakte men sikker tapes av nyere lovgivning og åndsfattigdom. I Sak. 4,14 ser det ut til at det er avgjørende for en nasjons gjenreisning at det åndelige- og fyrstelige overhodene gir kraft til nasjonen som vi ser det i gjenreisningen av Norge.

Det siste denne lekfolkets bondereisning maktet, sier dr. theol Sverre Nordborg i sine to store bind om H.N.Hauge - var å reise MF i 1907-08. De hadde gode bondesønner og trengte skikkelige prester. Så reiste de presteskolen under mye hån og motstand. Eksamensrett skulle de heller ikke få til MF, men senere statsråd Bryggeså slo neven i bordet i Stortinget og ordnet det i 1911. Som statsråd i K. U. Dep fra 1913-15 ordnet han med fri nattverd og fikk takkeskriv fra redaktør Lavik og Ludvig Hope. Så var den friheten også vunnet. Nå vet vel de fleste hva som skjer med MF og DNK! De er tapt for "evangelisk-luthersk" kristendom. Og det får konsekvenser for den RETTE FRIHET OG ORDEN som hviler på Gr.l. konfesjonsbundne kristendom. (Prof. Robberstad i Kirkerettsforelesningene på MF)

Striden gikk videre i bønn og forkynnelse og praktisk arbeid i begge regimenter, og vi lengtet etter nasjonal frihet som Gud ga oss ved store vekkelser og en stor politiker - Jørgen Løvland - som stod haugianerne nær hele livet og bekjente seg til "gamle Pontoppidan". Etter en lang politisk karriere endte han opp som statsminister i Sverige og storoppgjøret med Kong Oskar. Han utmanøvrerte han med ro og verdighet. Han reiste tilbake til Christiania sammen med Albert Lunde, som hadde vært der med store møter. Så reiste Løvland til Stortinget og 7. juni vedtaket og A.L. til Calmeyergt.`s Misjonshus og store vekkelser. Ånden var så mektig over hovedstaden at Steen og Strøm stengte midt på dagen og holdt bibeltimer for de tilsatte og interesserte kunder. (Øivind Andersen) Krig var nære på - men i Karlstad ble det fredsforlik. Løvland korrigerte Michelsens skryt under en storfest med: "Eg skal seia deg det eg farr. Det var ikkje me karane i Karlstad, men dei truandes bøner som berga Noreg i 1905" Så var vi fri i fred. For et frihetens århundre, men med lidelse, sann forkynnelse, bønn og kamp.

Nå brytes og tapes mye av folkefriheten bl. a. fra Gr. l. § 2 m.fl. og Ny- Kommunelov er også en kraftig reduksjon av folkefriheten. Stortingsrep. Torstein Slungård (V) sa følgende da Ny kommunelov kom ca. 1992 at nå fikk vi mer kommunalt selvstyre - mot ødelagt lokalt folkestyre. Da la man ned en rekke av nemndene hvor folket styrte, og vi fikk noen store nemnder med nære bånd til rådmannen og mye overføring av makt til embetsverket ved delegasjon til rådmannen. Sakte, men sikkert drives vi tilbake til embetsstyre - som så dyrt for oss var vunnet. Vi ser det på en rekke andre områder hvordan RETTS-staten basert på kristenretten og friheten brytes ned. Konf. Familielovgivningen fra ca. 1975 og bl.a. Barnev. for tiden og deres inntrengning i de tusen hjem uten dommernes vurdering og tillatelse.

Går du inn på Kommentar Avisa.no, og søker litt i de mange tusen artikler, vil du finne stoff om denne rike fedrearven vi har, som vi har forvaltet så dårlig at vi er i ferd med å tape den og store deler av FOLKEFRIHETEN. Sir W. Churchill sa under krigen at det hadde forundret han å se hvilken kraft det var i folk som var oppfostret i frihet. Motsatsen var tyskerne som marsjerte i takt, til de ikke marsjerte lenger og satt på en ruinhaug av en stat. Hvis ikke denne virkelighetstenkningen blir snudd tilbake, får vi et liv som knapt noen vil sette pris på. Her skal frimodig forkynnelse og utholdende bønn til over Guds løfter bl.a. i 2. Krøn. 20. Gi akt på fedrene, utgangen av deres ferd og etterfølg deres tro. Fedrene skaffet oss de FUNDAMENTALE friheter fra sjelens indre til frihet i menighet og samfunn som vi ikke for noen pris må miste.