Ekteskapssøndag – en dommedag?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 19.01.2017

En kjenning av meg opplyser at kommende søndag 22.01. benevnes ekteskapssøndag. Kirkemøtet starter onsdag og søndag skal de vel "feire" vedtaket ved en "Gudstjeneste" for  "vielse" av likekjønnede. Ekteskapet innstiftet av Gud før Syndefallet og innskjerpet etter - er det første samfunn og den første menighet "det første riket" og barna hører dette og Guds rike til - ikke Staten. En undres hva som skimrer opp på det historiske himmel etter et slikt historisk, revolusjonert Gudsopprør.

Vi har opplevd lignende hatt lignende Gudsopprør tidligere i historien - opprør og konsekvenser som ikke er ukjent i GT heller.  Mest dramatisk er Stortinget 9. april 1940. Jr. har et hefte av S. Steinsvik som forteller at 9. april 1940 hadde Stortinget på sin agenda opphevelsen av straffeparagrafen for fosterdrap. Børre Knudsen har visst flere ganger etterlyst agendaen - men ikke fått den ut. Den dagen smalt det, og man fikk annet å bestille.

I 2012 ble Gr.l. § 2 opphevet og grunnlaget for fellesskapet stat kirke falt bort - og ble fullbyrdet i 2017 med full skilsmisse. Jeg laget en fotomontasje for Morsdagsheftet og i den anledning reiste vi til Eivindsvik ytterst i Sognefjorden hvor det gamle Gulating ble holdt i vikingetiden. Tingplassen var omkranset av tre steinkors. Det ene stod fremdeles oppi bakken, et mindre var tapt og det siste stod like utenfor kirkemuren men var brekt samme år da ei grein fra et råttent tre inne på kirkegården falt ned og brakk korset ned. Da § 2 falt begynte mange ting å falle i den gamle kristne norske kultur - så man undres hva som vil skje med landet vårt. Det man ønsker og ber om er menn som våger å stå fram og forkynne HELE GUDS ORD og være "aktuell i sin oppbyggelse, og oppbyggelig i aktualitetene." Menn som virkelig forstår "tidens tegn" i relasjon til Guds Ord og våger å forkynne konsekvensene av det som skjer. Sitatet skal en prest ha formulert på et prestemøte i 1945 og nylig sluppet ut fra Grini. Han var for sent ut - hvilket ikke Ronald Fangen var og noen andre før 1940.