Bjugnsaken, massehysteri og Barnevernet

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 10.08.2017

I slutten av 1980-årene dukket det opp en sak i Bjugn i Trøndelag som det mildest talt luktet ideologisk vondt av. Det gjaldt masseovergrep på barn i en barnehage. Ulf Hammern var hovedperson og tilsatt i barnehagen. Etter hvert ble flere og flere anklaget, også lensmannen og til sammen 37 stk. Også Barneombudet Trond Viggo Torgersen involverte seg pr helikopter og erklærte at barna alltid talte sant - hvilket senere viste seg aldeles ikke å være sant. Tvert imot skrev prof. dr. juris Johs Andenes i Aft. at barneavhør fort kunne føre til justismord. En annen rettsperson uttalte at Barneombudets innblanding var uheldig. Etter en knallhard rettssak ble samtlige frifunnet.

Jeg fulgte rimelig godt med i saken fordi det som sagt "luktet ideologisk" av den - lang vei. Massehysteriet førte til at de fleste satt musestille og var redde. Det er jo alltid slik at når "elefantene slåss - lir gresset". Begge Hammerns - kona og mannen - skrev fyldige bøker etterpå som jeg skaffet meg, pluss en god del avisutklipp som jeg har tatt vare på - og som i disse tider har kommet til god nytte.

Som sagt, var den brede majoritet stille - men det hevet seg en modig, faglig sterk røst fra Universitet i Trondheim, professor i sosialantropologi, Jan Brøgger. Han skrev kronikker i Aftenposten og skrev den massive majoritet rett imot. Han har skrevet forordet i "Annerledesbygda Bjugn. Historien om det som skapte Bjugnsaken" av Ulf Hammern. (Leseselskapet 1995.) Det er barsk lesning om norsk administrasjon og politi. Denne gangen har jeg spesielt stoppet ved forordet av Jan Brøgger som er meget lesverdig inn i vår tid med Barnevernet med masseinngrep mot de tusen hjem, foreldre og barn og bruker ordene "vold og slå" og overgrep osv. osv. Bekymringsmeldinger endog basert på anonym magefølelse fremmes og fører til politiaksjon. Og saken er belagt med taushet og "unntatt offentlighet."

Vel, Brøgger lot seg ikke overkjøre, men viste sin modige intellektuelle og faglige uavhengighet som en skikkelig akademiker bør ha - og fikk i betydelig grad rett. Han begynner med å ref. til "utbrudd av moralsk panikk" i USA og England. Utbruddet bygget på forestilling om seksuelle overgrep mot barn og førte til massearrestasjoner og omfattende politietterforsking." Det dreide seg om 24 voksne og 37 barn, og 25 barn ble tatt fra foreldrene. Hubert H. Humphery skjønte galskapen og satte på full profesjonell etterforskning som oppklarte saken på kort tid, ga full frifinnelse og tilbakeførte barna. "Panikken spredte seg til deler av den engelsktalende verden, Canada og Australia". Brøgger hadde en kronikk i Adresseavisa med advarsel på "bakgrunn i mitt studium av hekseri som antropologisk problem." Advarselen fikk "uventede konsekvenser, den førte til voldsomme raseriutbrudd fra såkalte incestsentra og fra kvinneaktivister." Et fordrag i "Polyteknisk for. i Oslo 1991 førte til enda voldsommere reaksjoner, og her stilte for første gang også profesjonen opp." Det ble dokumentert at endog "de lærde" profesjoner utgjorde "hoveddrivkraften i forfølgelsene. Å avsløre hekser ble bent fram en levevei." (Har dette noe med farlige ideologier å gjøre?)

Han konkluderte bl.a. med at disse voldsomme utbrudd av massehysteri hadde noe med store sosiale omveltninger å gjøre selv om en ennå ikke har "fullt ut forstått bakgrunnen for hekseprosessene i renessansen". Så kommer uhyre interessante merknader: "Bak vår tids moralske panikker kan man ane en tilsvarende krise. Den kommer først og fremst til uttrykk i oppløste familier og samlivskriser hvor barna ofte er de skadelidende. Med disse problemene følger en profesjonalisering av barneforvaltningen, og vi ser fremveksten av nye profesjoner som står i ferd med å overta mange av familiens funksjoner. Disse profesjonene har vært aktive pådrivere i mange av prosessene. Dette forhindrer ikke at oppmerksomheten ble rettet mot profesjonene selv, barneinstitusjoner av ulike slag. Det kan argumenteres for at dette er uttrykk for moralsk ansvarlighet. Ett av problemene har imidlertid vært at den kritiske sans og vitenskapelig skolering ikke later til å ha vært på høyde med situasjonen." Ulf Hammern får god omtale for sin "ro og sindighet" under presset fra de "groteske og usannsynlige anklager han ble utsatt for,-"

Når en i flere saker har fått sett inn i hva "halvstuderte hobbypsykologer" og folk uten juridisk forankring driver på med innen dette innerste liv til foreldre og barn - får en bekreftet at det er som Brøgger påpeker at "den kritiske sans og vitenskapelig skolering ikke later til å ha vært på høyde med situasjonen" og som en advokat tidlig påpekte i Aft. var det alt for stor makt å gi til Bv. som ikke hadde skolering til det. Og verst er at "profesjonene har vært aktive pådrivere i mange av prosessene" og utformet - gjennom mange år - en familiepolitikk som fører til kriser som de så kan gripe inn i og overføre makta over barna fra foreldrene til staten. Og ytterlige i ideologisk retning peker dette: "- den førte til voldsomme raseriutbrudd fra såkalte incestsentra og fra kvinneaktivister." Får dette fortsette, tapes Norges frihet forankret i de tusen hjem, og vi nærmer oss raskt ufrie stater vi overhodet ikke ønsker å sammenligne oss med. Protestene i 20 land på 64 steder - og 10 saker for Menneskerettsdomstolen og 1 for Europarådet når det gjelder Barnevern, tyder på at man i utlandet har forstått noe som alt for få har våknet opp til å begripe i Norge. Det dreier seg om intet mindre enn en ideologisk forståelse av livet og virkeligheten.