Biskopen, Bibelen og menigheten

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 15.03.17

Av div. media har en fått den forståelsen at biskop Reinertsen aller helst ville stemt mot Kirkemøtets vedtak på 6 pkt. om å vie likekjønnede. Når han ikke stemte i mot var det for å sikre en plass for prester som var imot og fortsatt ville fungere i DNK.

Dette er en merkelige holdning av flere grunner:

For det første måtte man vel på et Kirkemøte kunne forlange vanlige off. avstemningsregler slik at man kan dele opp voteringen over de 6 pkt. og hver kan få stemme etter sin overbevisning. Det er mer enn merkelig at ikke DNK sørger for det de som skal vokte Skrift og sam-vit. (vett og vite sammen med)

Dernest er det enda merkeligere at biskopen som egentlig var imot - ikke gleder seg over at menigheten i Eiken setter foten ned og vil holde seg til Åpenbaringen og Den naturlige åpenbaring. Nei, i Fædrelandsvennen er det ingen glede å spore hos biskopen - nå er det knallhard støtte til Kirkemøtets vedtak han skal tvinges gjennom. Han kunne jo støtte seg på Skriften og støtte menigheten i Eiken i deres drøftinger av Kirkeretten og fasthet i troen på Bibelen. Men Nei - og da undres en om biskopen er ute og "rir to hester" som stort sett ender med katastrofe. I 1942 stilte alle biskoper og de aller fleste prester seg bak "Kirkens Grunn" for å redde ungdommen. De gjorde det med fare for sine live. Det avtvinger respekt og takknemlighet.

Til slutt: Om ikke biskopen kjenner til det, så befinner han seg på lekfolkets Agder. Og i fra Eiken kom det en kyrkjestatsråd Bryggeså (1913-1915) og som sørget for at lekfolket fikk holde fri nattverd. Etter han tok Jørgen Løvland (JL) fra Evje over (1915-1920) og sørget for Lov om Menighetsråd - noe av begrunnelsen var at det var nødvendig med en viss maktfordeling mellom prest og lekfolk p.g.a. som det står i et privat brev jeg har hvor JL minner om et ord fra O. G. Ueland: prestens "herskesyke."  Og det hadde i sannhet lekfolket fått merke fra H. N. Hauge til Bondetinget i 1833, og Formannskapslov av 1837og Konventikkelplakatens fall i 1842 som det første i Norden p.g.a. at den var så "forhatt" (Edv. Sverdrup) p.g.a. hva prester og embetsverk hadde gjort mot Hauge og hans venner.
Så avsluttet JL - i flg. han selv: pontoppidanianer altså solid lutheraner - med å få Norge fri i fred i 1905 - og minnet en Michelsen om at "det var dei truandes bøner som redde Noreg i 1905".  En tillater seg å minne biskopen om at Skriften sier vi skal "gi akt på fedrene og etterfølge deres tro." Hebreerbrevet kp 13. Og i 2017 er det vel ikke så dumt å minnes Luther og hans "Skriften alene." "Læsarane" kan lese ennå og er "Gud attåt" nytter det ikke hverken med stats- eller kirkemakt.