Barnevernet over domstolene?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.07.2017

Dagbladet 01.07.17 har et to siders oppslag om "Barnevernet snur -" "- får barna tilbake til mora innrømmet vold hun er frikjent for." Mye ryster i denne saken, men det som ryster mest er at domstolene ikke synes å ha den endelig makt mer - men Bvt. Noe lignende har en hørt om i andre saker. Sett sammen med at alle serviceinstitusjoner har plikt å sende bekymringsmeldinger til Barnevernet og ofte av lite kvalifisert ledere - og de etter en viss vurdering - sender den videre til politiet for aksjonen uten noen dommeravgjørelse med arrest- eller ransakingsordre.

Men tilbake til Dagbladet saken som illustrer maktforholdet: "En fredag i september 2013 gikk politiet til aksjon mot familien og hjemmet deres. Politifolk i tre biler arresterte faren og tok med seg barna." "Brutal" og ydmykende aksjon og glattcelle neste - mor arrestert senere. Så kommer det: "Retten konkluderer med at de ikke kan feste lit til bekymringsmeldingen, og åpnet for at det kan ligge andre motiv bak". De skriver også at hjemmet var et "raust og åpent hjem der barn, egne som andres barn, har kommet og gått", heter det i dommen. "Barna ble værende i fosterhjem, to og et halvt år etter akuttovertakelsen. Barnevernet anså at volden har funnet sted, selv om mora var strafferettslig frifunnet for dette."

Barnevernet fastholder altså sitt syn mot lagmannsrettens dom. Det er uhørt, selv om de nå sakte men sikkert synes å bli tvunget i kne og må bringe barna tilbake til foreldrene og i.h.t. foreldreretten hvor saken selvsagt hører hjemme i et fritt folkestyre. Det skjer slik. Motparten åpner med å si at de kjenner seg ikke igjen i div. utsagn til adv. Holm og Bvt`s behandling av saken. Bvt. har drevet på med "hjemmebesøk, samtaler, og tett oppfølging," sier Bvt leder. Videre kommer det: "Mora har til d.d. aldri innrømmet den grove vold mot barna som retten frikjente henne for. Nå mener barnevernstjenesten at det ikke lenger er til hinder for tilbakeføring, selv om tjenesten fremdeles er av den oppfatning at barna ble utsatt for vold". Slik driver Bvt. på og fastholder sin vurdering hvor altså både bekymringsmelding og vurdering av moren er underkjent av retten.

Suverent hevder de - etter mitt syn - sitt syn og behovet for innpåsliten oppfølging - som en har sett både i Naustdalsaken og hørt fra annet hold - og opptrer som om høyere instanser betyr intet.  Sitater fra tidligere justisminister og utenriksminister i Romania med godt 1 million underskrifter også av statsminister og president i ryggen - samt deres solide omtale av Naustdalsaken på Visjon Norge - synes overhode ikke å ha nådd fram - samt mye av dagens vel dokumenterte debatt som setter Bvt. i et uhyre dårlig lys på en rekke områder.

Det er nå på høy tid at Stortinget setter foten ned og sikrer befolkingen og de tusen hjem rettssikkerhet igjen i Norge. Avslutningsvis kan man ikke la være å undres på hvilken ideologi og samfunnskrefter som inngir Bvt. en slik makt og frimodighet til å trosse domsvesenets dom og andre instansers velutdannede folks uakseptable ettergivenhet? Konf. menneskeretts-dommer Tune som omtaler mye av norsk serviceapparat for "lakeier." Man glemmer heller ikke så fort stortingsrep. Toppes ord: "svik satt i system". En rekke andre sitater finnes. Med det man vet i dag - nytter det ikke komme med flere rapporter o.a. før man begynner å lytte til folket som synes å nærme seg et opprør verre enn ulveopprøret.