Barnevernet og ett Gudgitt tegn

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 06.06.17

Det var møteuke rundt 27. april 2016 på Tryggheim bedehus på Evje. En forkynner fra Indremisjonsforbundet og Vestlandet talte om Jeremias. En kveld talte han bl.a. om forfølgelsen av Jeremias. Salen var så godt som fullsatt. Godt med folk altså. Denne kvelden ga de ordet fritt til vitnesbyrd. Jeg gikk på talerstolen og sa: Forfølgelse har vi allerede her i Norge i Naustdalen. Den saken kom i media rundt november 2015.  Jeg avsluttet med noen ord om skaperteologien på avveier, en vesentlig årsak til denne uhyggelige utviklingen. Derfor sa jeg meg glad for at noen ungdommer - bl.a. en fra bygda - hadde engasjert seg mot evolusjons-læra på en god måte. Selv talte jeg på demonstrasjonen mot Barnevernet i Vennesla 16. april 2016 som del av den verdensomspennende demonstrasjonen på 64 steder i minst 20 land.

På møtet nevnte jeg at avisen Norge I DAG hadde hatt en kronikk av besteforeldrene til de 5 barna som var tatt av Barnevernet i Naustdalen - endog et lite 3 mnd. gammelt diebarn. Der forteller besteforeldrene at rektor ved skolen hadde uttrykt at han mente at den alvorlige kristendommen - spesielt til bestemoren - kunne hemme barnas utvikling. Bestefaren var medunderskriver og fortalte at han i politiavhør hadde blitt avbrutt da han begynte å tale - for det var dette med kristendommen de var interessert i å høre om. Politiet mente han snakket på siden av saken. (Det rene uhistoriske tøv. Norsk grunnskole ble startet i Bergen i 1737 ( Kristi Krybbe i Bergen ) av Pontoppidans folk for å lære å lese "Sannhet til Gudfryktighet.")

Jeg hadde ikke kjennskap til forkynneren. Jeg hadde bare hørt han tale på et teltmøte året før - og syntes det var meningsfylt å høre han. Bortsett fra det, visste jeg ikke annet enn at han var fra Vestlandet. Nå går han på talerstolen og sier spontant: Jeg kjenner de folka. Det er fine folk. Jeg har hatt dem hjemme på kaffe. Så føyer han til at flere foreldre fra Romania der borte han kom fra, hadde tatt barna sine med seg og reist tilbake til Romania. De våget ikke å være i Norge lenger. (Etter minnet)

Det var en merkelig opplevelse - og merkeligere jo mer jeg tenker på hvordan alt la seg til rette. Jeg er jo vel kjent med at man har lett for å si at nå slår Høgetveit på "stortromma" og vel helst svartmaler noe, men så skjer det at forkynneren går på talerstolene og bekrefter fullt ut, ja endog forsterker det jeg har sagt om forfølgelse og for full sal.

Det ble for meg - og vel kanskje for de i salen - er bekreftelse på at her var det ikke forkynneren og Høgetveit som egentlig var i aksjon - men Gud som grep inn og understreket alvoret i det som skjedde mot familiene i Norge, vårt kjære fedreland. Mot familien, "det første og grunnleggende riket", som hele det nasjonale riket hviler på. Jeg tror også vi får lov å ta det som et tegn på at Gud er fullt oppmerksom på og opptatt av det som foregår mot de tusen hjem og vil at denne striden skal vi føre og at Han går med. Vi har opplevd slikt før, og merkesteinene er på plass! Da kan vi gå på i bønn og med frimodighet be om Hans daglige ledelse i denne enorme, farlige og ødeleggende striden om de tusen hjem. (Se også: Styrk familien og dens vern.)

Hjemmene som Ø. Andersen omtaler slik: "All antikristelig ideologi gjør SAMFUNNET til det grunnleggende og hevder at det skal ha all makt og innflytelse over hjemmene. Det er en av de måter Satan bruker for å forberede veien for den siste store Antikrist." Øivind Andersen i Ved Kilden 17. januar. (Lunde Forlag)

Og Carl Fr. Wisløff slik: "De kristne hjems daglige husandakt, med Guds ord og bønn og sang, betyr mer for Guds rikes fremvekst og utbredelse enn alle våre ekstra aksjoner til sammen. Ikke ett ondt ord om våre spesielle tiltak. De kan være bra. MEN HUS-ANDAKTEN I HJEMMET ER U-UNNVÆRLIG:"

Sir W. Churchill (den vestlige sivilisasjons redningsmann) sa under 2. v.k. at det hadde forundret han å se hvilken kraft det var i et folk oppfostret i frihet - da tydeligvis i relasjon til tyskerne som marsjerte i takt, til de ikke marsjerte mer, men satt på ruinhaugene sine. Hitler hadde en ond familiepolitikk.