Alternativer til den etablerte Presse?

Intervju med Jørgen Høgetveit – 01.03.17

Bakgrunn

Det hevdes at pressen er nøytral. Og at det er viktig at politikerne aksepterer å bli kjørt til veggs av kritisk presse.  Er pressen nøytral? Og er det dermed riktig at den skal kjøre politikere og andre ting til veggs?  Kan du svare og utdype dette svaret?
Nøytrale? Mazyar Keshvari (Frp.) skriver i flg. NTB: "Folket har - takket være direkte kanaler i sosiale medier - våknet og gjennomskuet mediene og deres systematiske forsøk på å skape oppfatninger, holdninger og reaksjoner på falske premisser. Han fortsetter: Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør. Knut Olav Åmås føyer seg inn i rekken av dem som tar det svært tungt at noen våger å ta til motmæle mot en nokså ensidig mediedekning og ja, i noen tilfeller direkte falske nyheter. Han hevder at «Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene». Ingen bør være unntatt kritikk i et demokratisk samfunn, aller minst mediene. Ifølge fjorårets rapport fra Reuters institute, nylig gjengitt i Klassekampen, har bare 32 prosent av Norges befolkning tillit til journalister. Listen over saker der mediene fortjener et kritisk søkelys, begynner etter hvert å bli svært lang, og det er et klart mønster for hvordan de vinkler saker." Dette er vel svar godt nok.

Disse linjene er det mye sannhet i - som nok det norske folk har vært mer eller mindre klar over i mange år - og blitt mer og mer frustrert. Det viser opplagstallene. Men man hadde ikke særlig valg inntil de sosiale media og internett kom.

Man hadde lenge reagert på hva media prioriterte av stoff, utvalget var preget av detaljer og personfokusering og mer eller mindre mangel på oversikter og de lange linjer. Man hadde følelsen av at nyheter - ikke minst de 3 min. i NRK - hadde opplysningene fra politiloggen i Norge, USA og enkelte steder i andre land - og så litt sport.

Så så man seg lei på at fakta var sortert, og ikke den hele og fulle sannhet om saken man fokuserte på. I tillegg blandet man mer og mer fakta og kommentarer. Mange ganger opplevdes det som man nærmest hadde sortert fakta etter det man hadde tenkt å "forkynne" for folket. Om man skulle være så naiv - som de var - som daglig holdt seg med store bilder og litt tekst fra Dagbladet og VG år etter år - måtte man til slutt bli lei og søke andre kilder, og avisopplagene gikk mot krisenivå og masseoppsigelser.

Kritikken mot pressen

Det er flere grupper som opp gjennom tiden har reagert eller reagerer mot pressen. En slik gruppe er venner av Israel. 
Er man skikkelig orientert fra før, oppdager man raskt både fakta- og kommentar feil. Riktige historiske fakta glimrer stort sett med sitt fravær. Faktafeil dukker opp på mange områder - ikke minst når media uttaler seg om hva som skjer i Judea og Samaria, som konsekvent omtales som Vestbredden. De vet - eller burde vite - at dette ikke er OKKUPERT (rent mantra) område - men gammelt jødisk område, tatt i angrepskrig og nå fullt lovlig under jødisk administrasjon. Kanskje blir det annektert når det aldri kommer til en avtale basert på gjensidig anerkjennelse og fred. Det er ikke okkupert. Byggingen forgår også på C område som ikke er ulovlig etter en rekke avtaler. Og slik kunne en fortsette. En blir dyktig lei av den stadige feilinformasjonen av fakta.

Så har man måten å presentere Israel på slik at for eksempel seerne av Dagsrevyen etter hvert blir negative til Israel. Eksempel: Det sprenges en bombe i Israel, noen blir skadet og noen blir drept. Israel svarer med å sende raketter mot de som står bak terroren. Når man ser Dagsrevyen, er hovedfokuset på motangrepet fra Israel, mens angrepet fra terroristene nærmest kommer som en «bisetning» bak - etter min mening.  Problemet var at terrorister gjennomførte aksjonen i Israel, mens virkningen av dette var at Israel skjøt tilbake mot terroristene.  

I en reportasje for mange år siden var det en reporter som kastet opp – for å signalisere at forholdene som Israel hadde ansvaret for var meget kritiske. Men spørsmålet var om dette var en måte for å få folk i Norge til å ta avstand fra Israel – eller om det var reelt.  Hva er din kommentar til slikt?
Ja, her ser vi en annen - mer og mer vanlig måte å påvirke folks oppfattelse på via følelser. Han - en gammel dreven reporter - brakk seg igjen og igjen - mens han presenterte området - mens faktapresentasjonen og skyldfordelingen var høyst tvilsom. Hustad m.fl. seriøse journalister - påpeker at den følelsesladede journalistikken er et opplegg som blir mer og mer vanlig i dag. Det kan ha noe med femininiseringen av kulturen som vektlegger følelse mer enn fakta. Det er en farlig utvikling - på den måten er det langt lettere å manipulere opinionen.

En annen ting er «falske nyheter».  Dette ved at den som blir intervjuet, blir tillagt andre meninger enn det vedkommende har i forbindelse med et intervju.  For eksempel en fra Fremskrittspartiet som ble intervjuet om en konkret sak – og der intervjuet var et intervju på generelt grunnlag – mens avisen vinklet intervjuet slik at det virket som om han uttalte seg om en konkret person.  Hvilken kommentar har du til dette og «falske nyheter» generelt?
Ja, det er et sørgelig fakta som fletter seg inn i totalbildet av journalistikken idag, nemlig at fakta og presentasjon blir mer og mer frynsete i kantene og kan utvikle seg til mer eller mindre rent tankespinn som man finner så rimelig, så rimelig ut fra sakens "fakta" og putter på litt personlig vinkling for å få fart i stoffet. Jo mer spent og polarisert situasjonen er i det stoffet man skal dekke- - kan det gå som man sier i krig, at sannheten er den første som blir drept. M.h.t. intervjuopplegget du nevner - så har jeg vært borti en del tilfeller - og det virker respektløst og helt ille for saken. Blir det vanskelig å få inn rettelser - må en bare holde seg unna den slags folk - og finne seg andre kanaler ut.

Hva med direkte feil i nyhetsoppslag i pressen?
Jeg har vel allerede sagt litt om det. Botemiddelet er å lese et godt utvalg av trykksaker.God hjelp får en også ved å være godt orientert om hva som er sannheten om en sak.

Løse problemet

Er det etter ditt syn slik at man må ha alternative nyhetskanaler i forhold til pressen?
Allerede da jeg gikk av som landbrukssjef i Nedre Setesdal i 2004 - hadde jeg mer enn nok av opplevelser med media som sa meg at om dette fortsatte - måtte en skaffe seg flere og andre kanaler ut. Fra før var jeg redaktør av bladet LYS, men det kom jo bare 5 ganger i året, og jeg måtte ut oftere. Derfor startet jeg Norges Kommentar Avis. Kommentar-Avisa.no. Der legger vi ut kommentarstoff ca. 2 ganger uka - og den går ganske godt. Det ser ut til at det blir redningen i en medieverden hvor 70-75 % av journalistene er mer eller mindre venstrevridde - og vil skape folket i sin egen virkelighetsoppfatning - svært ofte langt unna gammel norsk kristen nasjonsbygging. De sosiale medier er helt nødvendige for å bli saklig informert.

Donald Trump kobler mer eller mindre ut pressen og henvender seg mest mulig direkte til folk i USA, gjennom Twitter.  Sylvi Listhaug både svarer pressen under pressekonferanser og ellers, men kjører ved siden av dette et løp der hun går ut på Facebook. Her har hun nå passert 100 000 som besøker hennes side.  Andre gjør lignende.  Er dette en vei å gå? Og hvordan kan det hele legges opp?
Uten å ta stilling til noen av disse politikerne - så har de forstått virkeligheten de befinner seg i og tatt konsekvensen av det. Det er godt gjort å finne veien ut til folket og stå i det hylekoret av tapende journaliser som nå mister både makt, ære berømmelse og til sist jobbene. Men de kan for det selv. Og hadde de vært våkne - så hadde de tatt signalene for lenge siden. Den svenske politikeren Bildt - startet jo opp på denne måten for lenge siden og henviste innpåslitne journalister til sine hjemmesider.

Bør det arbeides med sikte på å få en landsomfattende fjernsynskanal, med like mange seere som TV2 og NRK, for at man skal nå ut med riktig budskap til folket?
Uten tvil. Vårt folk er i dag så oppgitt og forvirret på jakt etter noe de kan stole på og som vil dem vel - det vises ved at opplagstallene synker drastisk for avisene, og folket søker til andre kanaler - men hva finner de? Man trenger både de nye media og det trykte ord i kortversjon, blad og bøker.

Det man ser i Norge i dag, er at det bygger seg opp noe av det samme som "brexit" og Trump i USA. Nok er nok - nå vil en ha det en selv mener er rett og godt, og politikere som kan skape det. Bl.a. både ulvesaken - og de mange barnevernsakene har dradd i gang noe i folket det skal bli interessant å se slutten på. At folket blir orientert og får kontakt med hverandre, skyldes ikke minst nye sosiale media - men heldigvis også gode gammeldagse aviser som vil folket vel.