Vold eller forsiktig maktbruk - hva mener man?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 14.05.16

Ser at byråd Inga Marta Thorkildsen i Oslo taler om barneoppdragelse og "vold" i Aftenposten 2. mai 2016. Hvis hun overhode ønsker å komme videre til "barnas beste" - i stedet for å stigmatisere minoritetsgruppers og spesielt menns barneoppdragelse - bør hun snarest rydde opp i ordene hun bruker: "vold og å slå" og gjerne hva en mener med "barnas beste". Det er uendelig mange måter å "slå" på - fra en lett klaps på baken til en knyttneve midt i ansiktet med knekt nesebein med full blodsprut. Vold forbinder man med det siste og med svært grov maktbruk som kanskje resulterer i brekte armer og bein, skikkelig blåveis, døds farlige stikkskader osv, men igjen - selv om loven sier noe - regner ikke vanlig folkevett en klaps på baken, et fast grep i armen eller i øreflippen for vold - for å få en noe ustyrlig unge til å lystre så det ikke blir kaos i hus og hjem.
Hvor har lovgiver det fra - at det er vold? Jeg har heller ikke registrert at Høyesterett har avsagt noen dom som utelukker at man tar litt fast i en unge som ikke hører etter - etter flere advarsler. Å frata foreldrene - den første og grunnleggende myndighet - foreldre-retten - vil føre samfunnet ut i kaos. Det synes Høyesterett å ha forstått, men det skjønner - eller vil ikke skjønne - venstre sida og etter hvert flere med dem. Det synes som de mer eller mindre vil invadere norske hjem med sine programmer, få ungene i barnehagenes og skolens varetekt - og mer eller mindre avsette far og mor fra deres foreldrerett og foreldre-myndighet. (Adam og Eva - var prototypen på det første samfunn og menighet. Det regner Bibelen med den dag i dag og Jesus regnet slik).

Disse myndighetenes mangel på å ta vare på barna - når foreldrene ber om hjelp i vanskelige situasjoner - synes bortimot fraværende når en ser hva som dukker opp omkring "glassjenta" som Stavanger Aftenblad brukte 40 s. på, videre anorexi-jenta som døde av sult på tross av ei mor som hadde tryglet om hjelp, osv.  Og vi skal heller ikke glemme de snart verdensomspennende demonstrasjoner (64 steder i 20 land) mot norsk familiepolitikk - som glatt synes å overse de dype traumer de påfører barn og familie ved deres "innbrudd" i hjemmene - og skaper separasjonsangst som kan sitte i resten av livet. Dette har man for lengst forstått på sykehusene, men det synes ikke dere å skjønne som arbeider til "barnas beste". Dere synes å glemme familiens beste - barnas viktigste ankerfeste for identitet og trygghet.
Jeg synes myndighetene er langt mer voldelige og brutale enn de fleste foreldre som tar litt fast i en ustyrlig pode og ditto jente. Vold bruker vi også i forbindelse med andre uhyrligheter som voldtekter. Jeg glemmer heller ikke hva man har gjort med familielovgivningen i Norge siden ca 1978 og har ført til mye av familie-problemene som de nå må "reparere". At det finnes tunge stoff- og alkoholmiljøer som trenger rask innsats - rettferdiggjør ikke at man arbeider etter noe som synes "å skjærer alle over en kam."

Foreldrene skal i et folkestyrt fritt samfunn ha myndighet ut fra sin foreldrerett - like så vel som politiet har fått sin makt av folket (folkesuverenitet - de tusen hjem) sin rett til å bruke tilpasset maktbruk for å forhindre verre ting. Konf. Sternboka og kp. om foreldreretten (se Kommentar-Avisa.no)  og Kirkens bekjennelsesskrift fra krigen: "Kirkens grunn" avsnitt IV.

Interessant er det å merke seg at politiet før 1. og 17. mai i media ba foreldrene holde barna inn og i seng om nettene - og ikke la de gå ut på barnefylla. Kan dere fortelle meg hva en far og mor skal gjøre med en 12-13 åring som vil ut til kameratene "fordi alle andre får lov" og sier til foreldrene - "du har ikke lov å ta i meg" da ringer jeg bekymrings-melding til Barnevernet som kommer og kjører den håpefulle til "ukjent adresse", kanskje far og mor til politiavhør med håndjern.

Undres en over at far og mor - fratatt det meste av makten - abdiserer og reiser på hytta og lar ungene styre seg selv. Så finner politiet ei snytfull 13 års jente under ei stabburstrapp ei natt oppi Nittedal, tror jeg det var. Og så kaller en på foreldrenes medvirkning osv. osv. Er man dum, eller gjør man seg så dum eller er man ute i revolusjonære hensikter? I min ungdom las jeg mye radikal litteratur bl.a. om krise- og krisemaksimering - noe jeg etter min mening mener at det er vanskelig å se bort fra i denne sammenheng i all fall kan denne praksis føre oss dit. En kan selvsagt heller ikke se bort fra h.r. adv. Nordhus` tese om eksperter som han def. som "et menneske som ikke tar feil i den minste detalj på sin ville flukt uti de store villfarelser." I alle fall skjer det mye i dag som er langt unna gammel "evangelisk-luthersk" tenkning som bygde Norge med barneoppdragelse og mye annet.
At det ble gjort feil ja, men det skapte en langt bedre kultur enn den som nå utvikler seg for små og store. Vi går 2017 (1517) i møte og burde friske opp igjen noe av denne frihetsskapende åndskraft med basis i familien - "det første riket" som tidligere generasjoner bygde på.

Så konkluderer jeg med at etter min mening bør Barnevernet nedlegges og vi få et "Familievern" med klare veldefinerte lover og slutt på den politikken den radikale "elite" har drevet på med i institusjonene siden ca 1975-tallet og 1978 da jeg reiste land og strand rundt med foredraget "Familien, staten og nye lover" og advarte bl.a. mot en slik utvikling som man nå øyner. Som en liten start bør de i alle fall def. ordene sine - i tillegg kunne en slutte med voldsanimasjoner og annet tilvalgsstoff i skolen som er så ille at jeg selv ble skremt av dem først gang jeg så dem på internett. Og jeg har sett mangt - bl.a. under sulten og revolusjonen i Etiopia. Endelig kunne man som en gammel dame under TV-debatten antydet, vende tilbake til forholdene i 60-åra for familiepolitikken - som så vidt jeg oppfattet henne - var lang bedre. Det var før 68-erne satte i gang i samfunnet vårt - og siden da finner vi ikke lenger sammen lenger. Og farligst av alt er når man synes å ane en gryende kristendomsforfølgelse bak aksjonen som besteforeldrene i Naustdalsaken antyder i en kronikk i Norge I Dag.