Ulver i samfunn, skog og menighet

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 22.04.16

Det er ingen tilfeldighet at Bibelen (vestlig sivilisasjons fundament) allerede fra 1. Mosebok 49, 27 omtaler hele stammer og mennesker som "glupende ulver", og fyrster i Esek. 22, 27 som det samme - som folk som "raner, røver, utøser blod osv. Og Sefanias omtaler dommere - altså rettens folk - "dommer er som ulver om aftenen". De falske profeter omtaler Matteus i 7, 15 som "kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver". Og Lukas advarer også om at «Se, jeg sender eder som lam midt i blandt ulver." og den siste evangelisten Johannes sier i 10,12 hvordan disse folkene oppfører seg: "Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre; -". Altså skaper frykt, splitter og dreper og hersker og tar over makten og utsletter rett og rettferdighet - spesielt kristenretten - og alt ender i kaos og despoti.

Hva er det som har skjedd i disse menneskene som settes i kategori med det Bibelen omtaler som det verste rovdyr, og med rette. Ulven dreper ikke bare for å ete seg mett - men slakter ned for fote i vill drapsrus. Jo, det er det Bibelen forteller om i Rom. 1^"18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet; ¹⁹ for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det. ²⁰ For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning, ²¹ fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. ²² Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer, ²³ og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr. ²⁴ Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem, ²⁵ de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen". Her er hele "pakka", totalsituasjonen!

Dette er det som Kaj Skagen skildrer i "Bazarovs barn" - en gammel, men uhyre interessant bok om det revolusjonære Russland - så vidt jeg husker. Han skildrer en pervers seksualitet, en forfallskultur hvor døren tilslutt sparkes inn av en sortkledd som med hele sitt vesen inntil intensiteten av sitt blikk sier: jeg er en ulv. Altså som Kaj Skagen påpeker: animalisering av menneskeånden. Det er jo nettopp det Romerbrevet 1 taler om og advarer mot samt mye mer.

Det er derfor ikke så merkelig at vi møter mennesker, lovgivere og forvaltere i Norge i dag som dyrker ulven - som nasjonal-sosialistene (de sortkledde) som dyrket og fremavlet rovhunder som de terroriserte folket med. I ly av en rekke høyst diskutable argumenter - bl.a. ulv med fremmede russiske gener - slipper man nå ulvene løs i Norden og Norge igjen, (selv om Bernkonvensjonen aldeles ikke pålegger oss det) og bruker store politiressurser mot dem som i vill fortvilelse kanskje tråkker litt utenfor visse regler og bestemmelser - men ikke den grunnleggende rett et menneske har til å forsvare liv og eiendom. Og folket fortviler, frykter, gråter, er redd for barna sine og husdyra som skal gi oss mat og sikre livene våre inn i en høyst usikker fremtid. Noen flykter til byene fra gardene - de orker ikke mer - andre flykter til utlandet med barna sine! Og store deler av verden går i protestdemonstrasjoner mot Norge og roper til oss "Vend om"!

Joda - ulvene er løs i vårt kjære fedreland og truer vårt folk og land. Da må lekfolket igjen tre fram for nådens trone og finne nåde og hjelp i rette tid i bekjennelsen som kong Josafat trådte fram med foran folket i 2. Krøn. 20. Han bekjente at de vendte seg til sine fedres Gud - de som bygde også vårt land: "¹² Vår Gud! Vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke kraft nok til å motstå denne store hær som kommer imot oss, og vi vet ikke hvad vi skal gjøre; men til dig er våre øine vendt."

Da kom det et Ord fra profetens munn:

"¹⁵ Og han sa: Hør efter, hele Juda og I Jerusalems innbyggere og du kong Josafat! Så sier Herren til eder: Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær! For dette er ikke eders krig, men Guds." Og han fortsatte: "¹⁷ Men det er ikke I som skal stride her; I skal bare stille eder op og stå og se på hvorledes Herren frelser eder, I fra Juda og Jerusalem! Frykt ikke og reddes ikke! Dra ut imot dem imorgen, og Herren skal være med eder. ¹⁸ Da bøide Josafat sig med ansiktet til jorden, og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere falt ned for Herrens åsyn og tilbad Herren. ¹⁹ Og de levitter som hørte til kahatittenes og korahittenes barn, reiste sig og lovet Herren, Israels Gud, med høi og lydelig røst. ²⁰ Morgenen efter tok de tidlig ut og drog avsted til Tekoa-ørkenen; og med det samme de drog ut, stod Josafat frem og sa: Hør på mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder!" Gud holdt dom og ga seieren til Sitt hjelpeløse folk som bekjente sin hjelpeløshet. Dette er Norge i dag - men Gud er den samme! Det skal megen bønn til!