Akademi for Kristen folkeopplysning hedrer en av Norges store åndelige fedre: Notto Jørgensen Tvedt, Evje.

Av Jørgen Høgetveit - sek. i AKF, i www.Kommentar-Avisa.no – 16.05.2016

I AKF har vi etter Bibelens oppfordring i Hebreerbrevet 13 gitt akt på våre åndelige fedre. Og ved et besøk på Evje kirkegård kom Lars Arne Høgetveit (ass. sek. i AKF) med den glimrende ideen at vi burde rehabilitere støtta etter den kjente haugianeren Notto Jørgensen Tvedt som står nederst på kirkegården. Og med velvillig tillatelse fra slekta som fester gravstedet, Jørgen Galteland, fikk vi tillatelse til å rengjøre den og sette den i fin stand igjen. Og med god assistanse av Gautestad Begravelsesbyrå ble arbeidet godt utført 24. mai 2016. Nå fremstår både hans og støtta til en nær slektning av han i fin stand.

Dette er bare en liten introduksjon til saken. Vi kommer antagelig tilbake til en fyldigere omtale og fotomontasje i Morsdagsheftet i  Lutheråret 2017. Hans Nielsen Hauge var jo Norges Luther.

Hvem var så Notto Jørgensen Tvedt. Han var født 20. oktober 1795 og døde 28. mars 1839. Han var kirkesanger etter sin far, Jørgen dekne. Flere av misjonsslektene ætter tilbake til han og folket på Haugesenteret på Fennefoss. Bøndene - deriblant mange haugianere - fikk flertallet på Stortinget i 1933 og begynte ganske omgående å utnytte den makta de fikk på en god måte. Ole Gabriel Ueland sørget ganske raskt - allerede i 1837 - for å innføre Formannskapsloven og overførte makta fra et undertrykkende preste- og embetsvelde til det første folkestyre i frie valg. Og naturlig nok ble haugianeren Notto Jørgensen Tvedt - valgt til Evje og Vegusdals første ordfører.

Han ble kalt som lærer allerede som 18-åring og som sagt kirkesanger etter sin far. Han fikk andre viktige oppgaver av myndighetene til å hjelpe folket med på 1820-30 tallet. Han var mye med i styr og stell og til god hjelp for bygdefolket. Han ble etter hvert valgt, fra Nedenæs og Raabygdelagets Amt, til Stortingsmann og var det fra 1835-39. Men det viktigste var at han var en åndelig autoritet og haugianer. Da 20 ivedøler fra nabokommunen ble arrestert og dømt i Høyesterett i 1836 for brudd på Konventikkelplakaten av 1741, startet han arbeidet sammen med Ole Gabriel Ueland m.fl. i kampen mot den forordningen. I tre påfølgende Storting stod kampen, og loven falt i 1842. Vi fikk møte- og talefrihet i landet, og Guds Ord fikk fritt løp og førte til store vekkelser og store misjonsselskaper kom i tur og orden. Han var en stor åndelig frihetskjemper som førte Norge fram i frihet og fred helt til Jørgen Løvland - med dype røtter i dette folket - fikk Norge fri i fred i 1905.

* * * * *
Gravstøtta for Notto Jørgensen Tvedt og hans hustru Gjertrud Terjesdatter,
finner du på Evje kirkegård. Gravstøtta ble rehabilitert i mai 2016.