Norges familiepolitikk - skal sikre arbeidskraft der vi skapte: "De barna vi må savne."?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no, 19.09.2016

I en tidligere artikkel skrev jeg: "I Aftenposten 11.09.2001 skrev daværende sentralbanksjef Hermod Skånland kronikken ”Barna vi må savne.” Han skrev: ”Kombinasjonen av eldrebølgen og lave fødselstall vil skape alvorlige finansielle og realøkonomiske problemer i de fleste europeiske samfunn også i Norge.” I den meget grundige analytiske artikkelen om utviklingen av økonomi og arbeidskraftsituasjonen nevner han bl.a. ”en tung offentlig gjeldsbyrde” ”nesten hvert eneste land i Europa sliter med.” Han sier: ”Men selv om vi får balanse regnet i penger, betyr det ikke at vi også har balanse regnet i arbeidskraft.”

Det vil være arbeidskraft og ikke penger som vil være ”den viktigste begrensende faktor,-”. I.o.m. en aldrende befolkning vil også konsumet synke og etterspørselen etter varer og tjenester gå samme vei.

Kronikken avsluttes slik: ”Vi kjenner historiske eksempler på at folketallet har gått ned på grunn av epidemier, hungerkatastrofer eller krigshandlinger, men at en hel folkegruppe, som den europeiske, viser tegn til å forvitre som et resultat av enkeltmenneskets egne valg med hensyn til barnefødsler, er noe fundamentalt nytt”. Han føyer til at kanskje er de politiske, sosiologiske og kulturelle konsekvenser langt viktigere enn økonomi og arbeidskraft. Dette er altså norsk og europeisk familiepolitikk i vårt århundre – i motsetning til Luthers og Hauges sterke vekt på familien og bygging av sterke familier og som bygde Norge i det nittende århundre."

(Red tilføyer: Se også her bredden i den norske statsideologien, foredrag fra 1978: Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover.)

Holder man så dette barneunderskudd - som gir lite arbeidskraft og svekker realøkonomien - opp mot at arbeidskraften er viktigste faktor for å skape velstand, kan man kanskje begynne å forstå noe av statsplanlegginga og familiepolitikken.

Stoffet under er hentet fra omtalen av filmen «Norsk standard» som snart kommer. Artikkelen (meget lesverdig) finnes på Googlesøk og heter:

"Nå kommer dokumentaren som knuser det norske barnevernet"

«Barnevernsystemet har lange og solide tradisjoner i Norge, som var det første landet i verden som vedtok en lov som ga den norske stat tillatelse og ansvar for å ta seg av barn (i realiteten barn fra de nedre deler av samfunnet) i år 1900 – tradisjonen fortsetter med økende styrke i dag. En enorm vekst i norsk økonomi de siste 40 årene eller så er en plausibel forklaring på hvorfor antall barn tatt bort fra foreldrene med makt har eksplodert i Norge de siste ti årene,» skriver hun, og fortsetter:

«En annen rimelig forklaring er at Norge fortsetter en over hundre år gammel tradisjon med sterk sosial kontroll. Lovene som gjelder i disse tilfellene beviser dette punktet. De er skrevet og tolkes på en måte som ikke etterlater rom for familien til å protestere mot statlig innblanding i privatlivet.

I en regjeringsoppnevnt rapport, «Raundalen-utvalget» fra 2012 heter det at deres etiske standpunkt er «å svekke familiers makt og frihet og å aktivere samfunnet for å redde de mest sårbare barna».

Med dette synet er det ikke rart at fem barn er tatt fra sine foreldre uten advarsel hver dag i tilsynelatende «beste landet på jorden» til å leve i. Gruppen sier også at en av grunnene til dette etiske standpunktet er å sikre at barn vokser opp til å bli «solide og produktive medlemmer av samfunnet til beste for nasjonen».

Konf. sentralbanksjef Skånlands vurderinger og advarsel i Aftenposten i 2001. Barnetallet skulle selvsagt vært løst ved å få slutt på fosterdrapene og styrking av familiene. Man går motsatt vei: "Knuser familiene - og ødelegger barnas livskvalitet." Ikke et bilde av en "humanitær stormakt" spør du meg. (Uthv. av meg.)