Innlegg/appell, om Barnevernet i Norge

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 21.04.16

Innlegg ved demonstrasjon i Vennesla 16. april 2016, kl. 13,- samtidig med verdensomfattende demonstrasjoner og BBC sending!

Prof. Terje Tvedt skriver i "Norske Tenkemåter" s. 34: "Det norske UD har hyret eksperter på å profilere Norge internasjonalt som en humanitær stormakt". Stortingets og maktens "tenkemåte" synes svært begrenset.

Takk for anledning til å si noen ord på denne forunderlige dag da Norge og Norges barnevern bringes i vanry over store deler av verden - endog i røsten fra London: BBC. Aksjoner pågår 64 steder i 20 land i protest mot norsk familiepolitikk. Barnevernet handterer visst ca. 25 000 saker i året, fjerner ca. 1 500 barn - 4-5 pr. dag fra hjemmene. En stille kjempetragedie!

Bare litt ideologi og historikk innledningsvis.

Familien er det "første riket" som alle nasjonale riker bygger på om de ikke er totalitære og staten har all makt. Familien er en skaperordning nedlagt i naturen. Dette første riket har lovgivende, dømmende og utøvende makt innenfor rammen av hjemmet. Dette påviste den danske teologen Jørgen Glenthøy i et oppgjør med nasjonal-sosialismen, "Det tredje rikets" oppløsning av familien. Markering av det har vi ved at bruden bærer krone både i Setesdal, Hardanger og delvis i Sverige. At det er det første riket, vet vi fra Bibelen hvor én mann og én kvinne (Adam og Eva)  dannet den første menighet og det første riket.
I møte med Luther-jubileet og Wittenberg-feiringen i 2017 tror vi - som han - at det er Skriften alene som er vårt, Norges og Vestens fundament. Det brakte Norge ut av undertrykkelse og nød da det kom inn i Danmark/Norge fra 1537 og senere med Hans N. Hauge i 1796 (Norges Luther) og en rekke menn som kunne sin "Sannhet til Gudfryktighet" av biskop Erik Pontoppidan. Flere var fra mine hjem-bygder. Familien og hjemmets frihet og rett er bibelsk fundert og ble det selvsagt hos Luther og Hans Nielsen Hauge - men ikke hos disse med røttene i Frankfurtherskolen og 68-ere som vil ta friheten og retten fra mor og far i dag - i "det bestes" tjeneste. "Godhetstyranniet" skal vi passe oss for og heller lytte til sir W. Churchill etter krigen, da han uttalte at det hadde forundret han å se hvilken kraft det er i et folk som er oppfostret i frihet - i motsetning til de som hadde marsjert i takt, men nå ikke marsjerte lenger - men satt på ruinene av en stat.

Vi snakker om fundamentet og styrken i hele den vestlige sivilisasjon, noe av det som samler oss i dag: Vår gamle frihetsarv for hjem, familie og barneoppdragelse som det må kjempes for og løftes fram på nytt.

Vi kan ikke ha en skole med sviktende bekymringsmeldinger - til et dårlig skolert barnevern - muligens ideologisk infisert og som med politiet henter barna på skolen bak foreldrenes rygg og kjører dem til "ukjent adresse". Og jeg har også hørt lege fortelle eks. på at ingen spør om barna går på bestemte medisiner, er allergiske mot et eller annet, før de fjernes. Slik slumsekultur kan ta livet av barn. Det skaper skrekk og traumer både på barn og voksne. Vi har solid argumentasjon på dette både fra habile jurister og psykologer. Endog har 150 fagfolk nå sendt bekymringsmelding om barnevernet til statsråd Horne som har antydet revisjonsarbeid.  Og det sivile politi dukker selvsagt opp med håndjern og henter far på jobben - og mor hjemme eller på jobben hun også. Barnevernet har fått en vedtaks-makt som etter min mening ligger hinsides rettsstatens rammer, og delvis skjult bak taushetsplikt og ekspertvelde.

Etter Skoleloven skal skolen - i all fall som jeg kjente den - ikke opptre slik - for de skal i "forståing og samarbeid med heimen" utføre sin myndighet som er delegert fra "det første riket" familien som har den grunnleggende myndighet over barna - ikke staten. Her synes å mangle forståelse for den RETTE FRIHET og ORDEN i en kristen rettsstat. En jurist sier det slik til Dagbladet. d.d.: "Det er hinsides all fornuft at det er nok med en underskrift, så kan politiet gå inn i en barnehage og hente et barn". Dette minner mer om en politistat enn en kristen rettsstat.

Jeg har arbeidet for en rett forståelse av familien siden jan. 1978 da jeg reiste land og strand rundt med foredraget "Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover." Og ikke lenge etter - i 1980 frontalkolliderte formannen og jeg som n.formann i skolestyret med disse -ismekreftene som ville bruke det tyske ukebladet Stern (1,7 mill), redigert av en konform nazist - fullt av familieoppløsende menneskeforakt - som påvirket barna våre. Saken florerte i media i årevis, og psykolog Gustav Mjåland herifra - som mange husker ennå - skrev den sterkt prinsipielle boken om foreldreretten - boken som vi omsetter ennå.  Skandalen kom med "Hitlers falske dagbøker. "Nå får disse kreftene - etter min mening - igjen et globalt skandaleoppslag, til opprydding, men stor skade for landet vårt! Nå må de stoppes!

I kampen som oppstod den gang og endte i rettssalen, skulle vi to tydeligvis ikke få hevde foreldreretten og vår soleklare folkerett, valgt av folket. Slik kan vi ikke og vil vi ikke ha det i landet vårt - men slik som fedrene overlot Norge til oss.  Og jeg beklager dypt at ikke kirke og få innenfor organisasjonene har gått sterkt inn i denne kampen før Norge nå kommer i vanry over store deler av kloden.

Som nevnt tidligere, skriver prof. Terje Tvedt i "Norske tenkemåter" at Norge og UD profilerer seg i verden som en "humanitær stormakt". Hva tror de inntrykket blir i verden etter disse skandalene? 

Churchill ropte til folket og levde etter det: "Gi ikke opp", mens mange i dag heller ytrer: gi heller etter, så tror man det blir fred. Sann mine ord. Det blir det ikke! Etter alle disse år fra 1978, 1980 har de bare turet videre gjennom institusjonene. (Gramsci) Det blir nok vi, som det gamle lekfolk på haugianernes tid - og under sist krig - som må gjenreise "det første riket" familien, og folke-friheten i vært kjære fedreland, om Gud gir tid.  Takk for oppmerksomheten.