Gudina Tumsa advarte - ofret livet

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-avisa.no – 05.02.16

Vi er inne i en forferdelig frafalls- og forfallssituasjon - og har vært det lenge - hvor folkesynder blir gjort til landets lover - og Jesus hives ut av Grunnmuren (Gr.l. § 2) på Det norske hus. Det har vært et skred av ugudelige lover som Kirke og menighet sakte men sikkert har tilpasset seg mer eller mindre. Drap av Gudsbildet, barnet, er forferdelig - kanskje farligere enda - er Likestillingsloven som river ned hele skapertenkningen og undergraver Guds Ord og fører oss fram til såkalt likekjønnethet og kirken vigsler det. Kirken er tapt - men nå trenger Guds folk, som enda befinner seg i landet - å få besøk av SANNE HYRDER som uten redsel for "skinnet" reiser rundt og advarer menighetene mot sodomien og det helhetlige frafallsbildet som nå griner mot oss og skaper splittelse og ødeleggelse av menighetene og forfører Guds folk.

Vi har generalsekretærer, formenn og regionledere og talere som nå burde stikke hodene sammen og besøke alle menighetene sine og advare dem mot dette - og selvsagt også reisning mot jesuittens èn verden, èn regjering og èn religion som nå paven arbeider med - sammen med verdensmaktene. La oss nå se at de er sanne hyrder som jeg husker Gudina Tumsa (f. 1929 - d. 1979) i Mekane Yesus kirken i Etiopia var det.

En kraftig, høgreist kjempe som skulle være 2,06 m og med en mektig bass. Han var en av de siste jeg talte med utenfor presidentens hovedkontor i Addis i 1975. Jeg hadde lest hans mektige hyrdebrev til menigheten under revolusjonen som startet den dag jeg landet på Bole flyplass i Addis. Jeg glemmer det aldri: 12. september 1974. Flere ganger var Dergen ute etter han til forhør. En gang skal han ha blitt innkalt til en major som spurte han om han gikk med dem eller ikke. De var redd han og bror hans i den sterke Vest regionen. Gudina svarte at han gikk med dem hvis det var en rettferdig forandring for fattigfolk og den jevne mann og kvinne, men hvis det var vitenskapelig sosialisme de kom med - ville han bekjempe dem med full kraft. Majoren reiste seg, kom rundt bordet og takket Gudina i handa for mandig tale.

Men så var det vitenskapelig sosialisme som kom - full revolusjon - og Gudina skrev hyrdebrev og reiste rundt til menighetene og advarte dem. Han hadde muligheter til å flykte - men avslo - for Kristus sviktet ikke menigheten sin - det ville heller ikke han gjøre. Det kostet han livet.

Slike hyrder trenger vi i dag - og et bønnefolk som trenger inn på Gud mange ganger om dagen som profeten Daniel gjorde det. Husk også å be over 2. Krønikerne 20 og husk at Herren også har sagt: "Nu er jeg kommet."

Minn også menighetene om Lutherarven vi nå skal feire i 2017!