Bort med korset, Julegudstjeneste, juletreet og nå gamle julesanger i skolen

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 13.12.2016

Hvordan harmonerer dette med dåpsløftet og Jesu Ord: "La de små barn komme til meg, hindre dem ikke for Guds rike hører sådanne til,- ". Harmonerer dette med Jesu Ord og barnas behov og lovenes bokstav? Kan de argumentere sant for slikt? Neppe!

Siste tilskudd på den utviklingen er en skole i Kristiansand. NRK var sikkert glad for å finne en skole i Bibelbeltet som synes de gamle sangene var for tunge og fjernet dem. Da var det hyggeligere for barna å lære de sangene de hørte på BarneTV osv. osv., slikt overfladisk pjatt til dårlige melodier. De måtte ha sanger som "var gode å synge", hevdes det. Men åndelige sanger til føyelige melodier - som det het før - har man lite sans for. Men tidligere generasjoner lærte dem og lærte dem så godt at de endog synger dem som senile! Men de brukte kanskje "hodet til noe mer enn å sette lua på"?

En prof. Arntsen, het han visst - noe mindre kunne selvsagt ikke gjøre det - uttalte seg. Han mente sangene var for konservative og tunge, med for massivt teologisk innhold, "vanskelig å forstå" var de og melodiene for "tunge for unge mennesker å synge og lære".  "Det må jo være utvikling," het det også. Grov undervurdering av dagens unger etter min mening. Men absolutt et kompliment til oss som lærte sangene uten problemer. Og ettersom vi voks i alder og visdom, blomstret sangenes dype innhold opp i våre sjeler og ga oss stadig mer "åndelig mat" som bar oss gjennom hverdagen.

Når det nye kommer, må selvsagt noe ut, får vi høre. Fremdeles etter min mening "panneflate" argumenter som en synes oser av å ville sno seg bort fra Julas innhold og det barna skal ha av ballast for livet. Stygt gjort - spør du meg.

Og Julesangene som skal bort, er bl.a. "Jeg synger julekvad, jeg er så glad så glad! Min hjertens Jesus hviler." og "Her kommer Dine arme små, O Jesus i din stall å gå, Opplys enhver i sjel og sinn. Å finne veien til deg inn!". Opplysningen skal tydeligvis bort fra skolene. Ja, arme små har man jo allerede torpedert til "Her kommer Jesus din små,- ", "arme" ble jo for tung teologi må vite - for egen sjel også kanskje, liksom det ble for teologene i syndsbekjennelsen. Der het det før: "Se i nåde til meg, arme, syndige menneske -" hvor "arme" ble fjernet og hele botstonen med den. "Den onde lyst i mitt hjerte" er tydeligvis forsvunnet fra mitt hjerte. Nå heter det visst: "Hellige Gud, himmelske Far, se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker ord og gjerninger og kjenner lysten til det (et eller annet sted) onde i mitt hjerte". Og når disse to sangene er radert utav barnehodene med føyelige melodier og rim som huskes - skjønner man jo hvem som forsvinner ut. Bit for bit, sakte, men sikkert fjernes arven og særlig foran høytidene. Påfunnene synes legio.

Skal jeg si min hjertens mening - som har ca. 1 1/2 meter lyrikk i mine hyller - så er moderne melodier og tekster dårlige greier, uansett hvor mye en snakker det opp. Grieg lyttet til Garborgs tekster - skapt innenfor datidens kristne kultur og sa: DET ER JO MUSIKK. Det meste nå har knapt noen kunstnerisk skapende verdi. Lyrikken er kortprosa uten livets rytme og takt. Hadde man brukt Arnulf Øverlands vurderinger på dette - som en kan lese seg til i hans mange sider ironiske kommentarer om slike tema - ville de falt pladask til jorden mot gammel lyrikk og musikk. Øverland var i samtale med tidligere rektor Bovim i fangeleir i Tyskland om Blixsalmen "Gud signe vårt dyre fedreland, -" og hans fascinasjon om bokstavrimet et sted i denne salmen til Blix, viser oss en mann som kunne skrive og nådde inn. Nå må man igjen og igjen slåss med NRK for å få høre salmen søndag morgen!

Til slutt: Man må jo spørre om hvilke pedagogiske evner de har på skolen for tiden - som ikke kan for-klare for eks. ordet "arme" og litt teologi - så barna får den dype innsikt i menneskets vesen og behov av Gud og Hans nåde i Jesus? En velsignet teologi - en lære om Gud og Hans vilje til å gi oss en VELSIGNET JUL!

(Redaksjonen kunne tenkt seg å omdøpt artikkelen til «Jihad, hellig krig på norsk – i fotsporene av kulturmarxismen»).