- Vannet i Nilen er liv eller død for mange nasjoner og millioner av mennesker.

- Vannet i Nilen er liv eller død for mange nasjoner og millioner av mennesker.

Intervju med Jørgen Høgetveit – mai 2015

Vannet i Nilen er liv eller død for nasjonene. Gamle avtaler (1929) brytes og store demninger regulerer vannforbruket på ny måte. Hvis ikke gode avtaler oppnås – kan kampen om vannet utløse storkriger, sier sivilagronom Jørgen Høgetveit.

Jørgen Høgetveit er utdannet sivilagronom og har arbeidet på misjonsmarken bl.a. i Afrika i 1974 og1975.

Han planla utviklingsprosjekter bl.a. med vekt på å restaurere naturen for å få opp naturens produksjon i Etiopia og andre land i Afrika.
Høgetveit viser til at Hvit-Nilen starter langt sør i Afrika, Blå-Nilen i Etiopia og renner sammen i Khartoum og videre gjennom Egypt til Middelhavet. Problemet er at om landene oppstrøms bygger demninger og tar mer av vannet – særlig under katastrofetørke, så kan det utløse storkriger. Vannet gjelder liv og død for millioner av mennesker.

1. - Det snakkes om Nilen, Blå-Nilen og Hvit-Nilen. Hva er forskjellen på disse tre elevene?

Nilen er verdens lengste elv og er samlenavnet på Hvit-Nilen som starter dypt inne i Afrika og Blå-Nilen som starter i Etiopia fra Tanasjøen og med sideelver leverer mellom 80-85% av vannet til Nilen. Disse elvene renner sammen i Khartoum, gjennom Egypt og ut i Middelhavet. Interessant er det også at i landskapet ved Tanasjøen bodde de etiopiske jøder – som nå er samlet i Israel etter profetiene. Det var tørken der som utløste revolusjonen i 1974, keiserens fall og godkjenningen av de etiopiske jøder så de fikk reise hjem til Israel. Uten vannet i Nilen, og spesielt fra Blå-Nilen, er Egypt – som er en ørkenstat – ødelagt.

2. Etiopia bygger nå Afrikas største demning over Blå-Nilen. Hvilke konflikter kan oppstå på grunn av dette?

Ja, det er et kjempeprosjekt, Afrikas største damanlegg, The Great Etiopian Renaissance Dam. (GERD) Kraftstasjonen er fem ganger større enn noen norsk el-kraftstasjon. Bassenget bak blir en 25 mil lang innsjø med stor fordamping. Anlegget kan bli Nord Afrikas ”batteri”, og infrastruktur er allerede under utbygging mot nabostater. Det er finansiert av etiopierne selv, antagelig fordi det er så politisk følsomt at andre nasjoner – som nok er interessert – helst ikke vil være med på finansieringen, men de er med i andre dam prosjekter.

Oppsamling av vannet vil starte 2017-18 og kan gjøres på to måter. Enten en langsom fylling som vil være mer skånsomt for landene nedstrøms og ta ca. 7 år, men med økonomiske tap, eller raskere men med større og farligere konsekvenser. Og skulle det igjen komme et av de tunge tørkeårene i Øst-Afrika – som truer millioner av menneskeliv – ikke minst i Etiopia – kan de forsyne seg av det vann de måtte trenge til folk, landbruk og annen utvikling. Nå avdøde president i Etiopia antydet det i et intervju med Terje Tvedt på norsk TV i vinter.

3. Hva med de gamle avtalene? Hva er reaksjonene i dag på det som skjer?

Da britene hersket over landene langs Nilen, laget de en avtale i 1929 som ga Egypt rett til 60% av vannet og vetorett for alle prosjekter som kunne gripe inn i vannforbruket. Denne avtalen ser nå flere land bort i fra, også Etiopia, og det er så smått i gang nye forhandlinger som kanskje kan lykkes. Etiopia hevder at prosjektet vil bedre forvaltningen av de dyrebare vannressursene, mens Egypt er ytterst skeptisk.

Både dammene i Hvit-Nilen og Blå-Nilen sender sjokkbølger inn i Egypt som allerede har for lite vann til en befolkning på rundt 80 millioner og regner med å komme opp i over 100 millioner i de nærmeste tiår. Egypt er jo en del av den Nubiske ørken, og uten Nilen blir de slukt av den. Det er avdekket at Egypt var mye større i utstrekning for hundreder av år siden – men deres forvaltning av landet har gjort at ørkenen har spist opp og dekket store tidligere bebygde områder.

Nasser truet i sin tid med krig og uttrykte at Nilen hørte dem til, og Morsi var ikke snauere da han satt ved makten. Nåværende leder ble både overrasket og sint da prosjektet ble kjent i 2010. Men Egypt er nå så svekket at det er et stort spørsmål om hva de makter annet enn å protestere. Etiopia har dessuten tungt inne Saudi-Arabia som har ”landgrabbet” store landbruksarealer for matproduksjon til eget land som er ren ørken. Kina er inne med tunge investeringer i dambygging, og USA skal også være inne – samt at Etiopia er i rask økonomisk vekst – så det skal ikke bli enkelt for Egypt å komme med sterke krav på vannet i Blå-Nilen. Etiopia har også fått Sudan på sin side. Profetiene sier jo også at dette går galt for Egypt.

4. Store tørkeperioder har skjedd i Øst-Afrika med cirka 10 års mellomrom. Hva vil skje dersom det kommer en ny slik tørkeperiode.

Øst-Afrika, Det Afrikanske Horn og Etiopia har ofte blitt plaget av tørke. Første gang vi hører om det, er da Farao drømte om de syv fete og de syv magre år, og Josef tolket drømmen og bygde opp store kornlagre som holdt i de syv tørre årene da regnet i Etiopia og Blå-Nilen sviktet katastrofalt. I P.A. Bredveis bok ”Etiopia i Bibelen” fortelles det også om episoder da herskeren i Egypt trodde Etiopia hadde stengt av Blå-Nilen og forsynt seg av vannet, men mindre vann hadde noen andre årsaker. Går vi til nyere tid, kommer vi til den store tørken i 1972-73 som forårsaket stor hungersnød i Etiopia. Det var da jeg ble bedt om å være Development sec. i Syd-Synoden og legge utviklingsplaner i Syd-Etiopia. Senere har hard tørke kommet igjen med ca. 10 års mellomrom med delvis enorme sultkatastrofer. Etter å ha reist med landrower, fløyet med 2 motors fly med von Rosen over store områder av Syd-Etiopia, lest en god del – kom jeg etter hvert til forståelsen av hva som bl.a. kunne være årsaken til tørken. Det var bl.a. avskogingen. Nå er det 2,2 % igjen av Etiopias mektige skoger. Alt vannet kommer med skyene fra havet – og når skogene er borte, fordeler vannet seg helt galt, noe også en meteorolog i

Addis viste meg med sine nedbørsbilder. Det blir store flommer og tørke. Derfor må en forvente stadig tilbakevendende hard tørke – noe som vel også er noe av tankene bak de store dammene både i Blå-Nilen og Omofloden hvor kineserne bygger tre store dammer. Og da er jeg redd grunnlaget er lagt for de store konflikter. Vi ser et tilsvarende bilde i Eufrat og Tigris hvor Tyrkia sitter med dammene oppstrøms og kontrollen over vannet.

5. Forsker Terje Tvedt fra Bergen har skrevet en hel bok om Nilen. Her siterer han Esekiel 29. Hva er din kommentar til dette?
Ja, det er ikke ofte en ser forskningsmiljøer sitere Skriften. Det er nesten bare i Israel man opplever noe slikt. Tvedt gjør det på s 37 i sin mektige bok. Han er vel en av de i verden som har arbeidet mest med de store elvene i Midt-Østen – spesielt Nilen. Særlig er det interessant når en slik mann skriver ”Nilen – historiens elv” på 458 sider med masse fakta om historien, geografien, avtaleverk osv, osv. – og jammen er han ikke snauere enn at han siterer Bibelen fra Esek 29 på s. 37. Det er så interessant at vi siterer et større avsnitt:
”I Bibelen er Nilen og Ghion paradisets elv, og det er en elv Gud kontrollerer, som alle andre elver, men Nilen er den eneste elven Gud utvetydig sier han vil bruke til å straffe et folk. Gud har en bestemt oppfatning om hvordan Nilen bør utnyttes. En streng, bokstavtro lesning av teksten innebærer at de som tror at Nilen er deres, eller de som tenker at ”Nilen er min”, ikke bare er selviske i samfunnsmessig forstand, men gjør et opprør mot Guds orden, mot hans plan for verden.

Guds reaksjon på det han oppfatter som egypternes eiendomsholdning overfor Nilen er voldsom, rasende: (Så siterer han fra Esek. 29, 9-15)

^”9 Og Egyptens land skal bli til en ørken, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen hører mig til, jeg har gjort den. ¹⁰ Se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene* og like til Etiopias grense. ¹¹ Ingen menneskefot skal fare frem der, og ingen fefot skal fare frem der, og det skal ikke reise sig igjen på firti år. ¹² Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blandt ødelagte byer i firti år, og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene. ¹³ For så sier Herren, Israels Gud: Når firti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblandt. ¹⁴ Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det land som de stammer fra, og der skal de være et ringe kongerike. ¹⁵ Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mere ophøie sig over folkene, og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene.”

På side 38 fortsetter han: ”I følge Bibelen vil altså Den Allmektige vise sin allmakt ved å ødelegge Egypt. Og begrunnelsen er entydig: Gud gjør dette fordi de som bor der, setter seg opp i mot Ham, - - - men ved å vise en annen holdning til Nilen enn det Han aksepterer: fordi de tror de har skapt Nilen og eier elven.”- - - ”I den grad man tar det som står i Bibelen bokstavelig, som Guds mening, vil det ha enorm betydning for dagens og fremtidens Nil-diplomati og Nil-politikk, både i Egypt og i omverdenen – i de kristne oppstrømsstatene og i de muslimske nedstrømsstatene.” Men det diskuterer man som kjent ikke i politiske kretser, men Bibelen gjør det altså – og P.A. Bredvei gjør det grundig i ”Etiopia i Bibelen”!

6. Hvilke andre profeter har uttalt seg om saken? Og hvilken kommentar har du til disse?

Det er flere, bl.a. begynner det hele i Esaias 43: ^”1 Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. ² Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig; ³ for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. ⁴ Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. ⁵ Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. ⁶ Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, ⁷ hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort. ⁸ For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!”

Blinde og døve er de for evangeliet, men hjem skal de for Guds navn og æres skyld.

Men her nevnes altså dommen over Etiopia og Egypt: ”-jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. ⁴ Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.”
Slik jeg opplevde dette ordet i 1974-75, så hadde det nøye sammenheng med tørken i 1972-73, revolusjonen, krigen mot Eritrea og godkjenningen av de etiopiske jødene for hjemreise. Det ser ut til at både Etiopia og Egypt blir overgitt til dom i utfrielsen av Guds folk. Egypt skal i henhold til Esek. 29, 6-13, Esaias 19, 5 ff og Sakarias 10, 11 høre harde domsord mot Egypt som skal bli til en ørken like til ”Etiopias grenser” og folkene spredt i 40 år før de blir samlet som et folk igjen, men nå som en liten og svak nasjon. De har vært arabernes mektige stat p.g.a. det fruktbare delta og Nilen, med sterke røtter ned til det gamle Babel. Men de har også vært en svikefull makt mot Israel på mange måter også i nyere tid. Etiopia fikk revolusjon og siger inn i folkene som skal gå mot Israel i Gogkrigen. Esek. 37-39)

7. Hvordan tror du at denne konflikten kommer til å gå videre?

For det første tror jeg dette utvikler seg som profetiene sier det, selv om statene selvsagt vil prøve å komme frem til avtaler og løsninger som kan bevare en rimelig fordeling av vannet og freden. Men blir det ny katastrofetørke og store underskudd på vann – noe de ikke rår over – er jeg redd det blir våpnene som kommer til å tale om Egypt har kraft til det.

8. Er det viktig at landene setter seg ved forhandlingsbordet og prøver å finne fram til en avtale som alle kan leve med?

Menneskelig sett er det selvsagt viktig at de setter seg til forhandlingsbordet og prøver å få til en noenlunde rettferdig avtale – men saken er at ingen av dem rår over nedbøren og nøden som oppstår ved vannmangel som er liv og død i disse områdene. I tillegg kommer de handlinger og ord som Bibelen nevner. Ingen synes heller å ta med i tenkningen hva Gud har sagt de ikke skal gjøre, men de gjør det likevel. Det lover ikke godt verken for avtaler og forvaltningen.

9. Hvordan tror du at en slik avtale kan være utformet?

Det er umulig å si med det store antall nasjoner involvert med hver sine behov for vann til folk og økonomisk vekst. Vannet i disse områdene dreier seg om en marginal ressurs som vi her Nord har vansker med å forstå betydningen av. Så lenge britene hadde suveren makt over de mange involverte nasjoner og Nilen – kunne de diktere avtalen av 1929, men slik overstyring og avgjørende makt finnes det ikke lenger i området som har en rekke konflikter gående på flere områder allerede i dag. De som virkelig kunne hjelpe dem med å sette landene i økologisk stand og drive en god natur- og vannforvaltning – er selvsagt jødene, men jeg tror disse folkene må dypt ned før de for alvor lar jødene slippe til.

Det er forresten interessant at fra romertiden snakket man om den ”Fruktbare halvmåne” fra Egypt/Nilen til Eufrat. Så vidt jeg husker, var det et viktig kornkammer for Rom. Men krigene som rullet fram og tilbake og ødela skogene og gjorde Israel om til sump og ørken – skal en dag gjenreises, og Israel har allerede vist vei.

Men det underlige er at i det veldige domskapitelet i Esaias 19 om Nilen, kan vi mot slutten lese disse underlige versene om den videre utvikling: ^”19 På den tid skal det være et alter for Herren midt i Egyptens land, og en støtte for Herren ved dets landemerke. ²⁰ Og det skal være til et tegn og et vidne i Egyptens land for Herren, hærskarenes Gud; når de roper til Herren over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann og fri dem ut. ²¹ Og Herren skal gi sig til kjenne for Egypten, og egypterne skal kjenne Herren på den tid, og de skal bære frem slaktoffer og matoffer og gjøre løfter til Herren og holde dem. ²² Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem. ²³ På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. ²⁴ På den tid skal Israel være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, ²⁵ fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypten og mine henders verk Assyria og min arv Israel!”

Jeg forstår ikke mye av dette nå, men det ser ut som den ”Fruktbare halvmåne” skal gjenreises med fred og felleskap etter at de voldsomme domshandlingene er over. Men som med alt profetisk ord, så gjelder regelen: Vi skal skjønne det når det skjer – for det er ikke overlatt til våre spekulasjoner – men til styrking av vår tro når Gud gjennomfører det foran øynene våre som vi så det ved de etiopiske jøders hjemreise og mye annet av det profetiske ord som nå oppfylles.