Vann – verden tørster!

Av cand agric Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 17.04.15

Gjør man et søk på skog/skogplanting og lignende søkeord på Internett har det de siste årene også mht norske publikasjoner kommet mere stoff om viktigheten av en nasjons skogkapital også koblet til klimabiten og skogens betydningen for økologien. Men dette har sittet langt inn og det er dramatisk hva som skjer rundt i verden på dette området og som nå begynner også å påvirke negativt vårt land. Europa er dramatisk snauhogd, likeså store deler av Afrika, Kinas skogkapital er alvorlig i ubalanse, USA og spesielt California sliter nå med lite skog og alvorlig tørke, Australia med mange flere. Det, økningen i ubalansen mellom kald og varmfronter, får innvirkninger på de store globale vindsystemene og den balansen vi tross alt har hatt mht klimaet med vinder og nedbør. Enkelt sagt kjøler skogen ned terrenget, holder på vann, bidrar til at vannet kan fordampes igjen og skyer dannes og sprer nedbører innover i landene, hindrer erosjon etc etc.

Et sentralt begrep da er albedo. Albedo vil si hvor stor andel av innfallende lys som blir kastet tilbake. En albedo på 0,10 vil si at 10 % av innfallende lys blir kastet tilbake. Skog kan ha en albedo på 0,15, mens tørr grå jord 0,35 og nysnø 0,9.

For å vise Albedoeffekten enkelt, viser vi skissen under, den forteller oss at med lite vegetasjon blir energiutstrålingen fra solinnstrålingen høy (albedoen blir høy) og nedbørsskyer som kommer inn over landskapet presses opp pga høytrykk og vekk fra området – vi får et brudd i den hydrologiske syklusen.

Manglende skog påvirker da minst klimaet på to måter dvs jordoverflaten kan gi økt refleksjon av innstrålt lys og med påfølgende høyere trykk som presser potensiell nedbørsskyer i større grad opp og bort. Samtidig som skogens evne til å fordampe vann kuttes av som da medfører brudd i den hydrologisk syklusen – hvilket du kan lese mere om i neste avsnitt.

Brasil
Avisen Le Monde diplomatique for april 2015 har på side 8 og 9 en artikkel med tittelen «Tropisk tørke i São Paulo».
Ca 20 % av Brasils befolkning bor i denne byen – i landet med 200 millioner brasilianere og nå er São Paulo rammet av en svært alvorlig mangel på vann.
Årsaken er brudd i den hydrologisk syklus i Amazonas pga skogshogst (arealer brukes til produksjon av soya og kveg) og dermed fordamper ikke nok vann opp til atmosfæren og dampen når altså ikke bl.a. nedbørfeltet til São Paulo.

Le Monde skriver: «Regnet fra Amazonas og Andesfjellene er avgjørende for 70 % av verdiskapningen.» Og så skriver de det som en veldig veldig sjelden leser noe om – men her har Le Monde fått intervjuet en som har oversikt over den hydrologiske syklus og skogens betydning for den:
«Skogen holder ikke bare på vann og jord, men gjennom fordamping fra jordsmonnet og plantene sender den også en betydelig mengde damp tilbake til atmosfæren. Forskere mener at Amazonasbassenget slipper ut damp tilsvarende 20 000 milliarder liter vann hver dag. Denne fuktigheten danner skyer og «dampelver» i lufta.» Og vindene fra havet tar opp i seg denne dampen (damp som er innesperret av Andesfjellene) og tar den med seg til hele den sørlige delen av kontinentet!

18 % av Amazonas er i dag avskoget og 29 % er degradert – advarslene om en katastrofe har vært der i over 10 år – nå er det der. Et skogareal 2 x Norge er hugget siste 40 år.
For São Paulo sin del har dette som nå utspiller seg gikk seg utslag i opptøyer og det øker i styrke. Det snakkes om å hente vann fra elven Paraiba, samme elv som Rio de Janeiro henter sitt drikkevann i fra – men det vil ta minst 18 måneder. Avskogingen av Amazonas påvirker nå også andre delstater, matproduksjon, industri, turisme og strømproduksjonen. Kun 8 % er igjen av vannet i et av verdens største kanaliseringssystemer utenfor São Paulo – og få tror at det kan fylles opp igjen.

California
NASA forsker uttaler at California har ett år igjen med vann. California sitter altså også hardt i det mht tørke – delstaten som står for en stor andel av den totale matproduksjon for viktige vareslag i USA og produserer: Ca 50 % av frukt, grønnsaker (brokkoli 90 %) og nøtter, 90 % av jordbær, oliven, nektarin og hvitløk og de inngikk en avtale med israelske eksperter på avsalting og vannhusholdning i ca januar 2014.


Israel
Israel har gjennom årtiere opparbeidet seg spisskompetanse på akkurat det Brasil opplever nå. Semesteroppgaven: «En økologisk gjenreisning av ørkenen - et eksempel fra israelsk jord- og skogbruk» (36 sider) av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit gir deg bedre innsikt i problemer og løsninger. Dette er et grunnleggende hefte om hvordan man tenker i forhold til ørkengjenvinning. Informasjonen er av en slik karakter at den passer for skoler, høyskoler og andre med interesse for stoffet. Det vises i tekst og figurer hvordan man praktisk jobber med denne problemstillingen i Israel, et land som har maktet å stoppe forørkningen og gjenreiser Skaperverket.

Og skulle du tvile på kompetansen Israel besitter kan du lese dette sitatet av Shimon Peres for en tid tilbake og klikke på kilden under:
“Ingen diplomatiske anstrengelser har promotert Israel`s rykte så mye som det faktum at Israel kjenner til hvordan man
overvinner tørken i ørkenen, utarmet jord, mangel på vann og sult.” (Kilde: Her)

Norge
Norske bønder har gjort det bra mht skogreising siste 100 åra – de skal siden ca 1920 til i dag ha doblet nasjonens skogkapital. I 2014 plantet vi 28,6 millioner skogplanter på 159.000 dekar, ca 180 trær per daa. Det er en økning på 8 % forhold til 2013. Men naturforvaltning fordrer kontinuitet og forståelse og i Norge finner vi stort sett slik forståelse i bondekulturen og hos noen få fagfolk! Men Norge er klimatisk en del av verden så vi bør skikke vårt hus godt og styrke de deler av samfunnet som forvalter realverdiene (jord- og vannressurser) våre og samtidig verne om disse verdiene på en god måte der de selvsagt skal ha forrang inn mot finansverdiene som er av mere flyktig karakter!