Hva er og betyr radikalisering?

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.11.15

I et Vesten som ikke lenger tror at det finnes noen Treenig Gud kan en nærmest lure personer til å tro den ene historien etter den andre – om historien er usann eller direkte farlig ser ut til å bety mindre. Radikalisering har i dag gått inn i vokabularet til Ola Nordmann og de fleste tenker da på påvirkningen fra islam, mens noen ganske få forvirrede sjeler også tenker på mennesker som hevder at Guds Ord i Bibelen gjelder også i dag. De som hevder slike tanker om Vestens kulturelle bakgrunn har ofte en brokete fortid og/eller ideologi.

I en interessant artikkel av Petter Nesser seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) som sto å lese i Aftenposten nett 20.11.15 skrives flere ting, men jeg stoppet ved to avsnitt:

«Vekten som tillegges lokale, sosio-økonomiske forhold tilslører både at europeisk jihadisme er et transnasjonalt fenomen og drivkreftene som ligger bak.» Og:

«Etterforskningen etter terroren i Paris i november 2015 kommer antageligvis til å avdekke både kontakter og motivasjon som strekker seg langt utover Molenbeek og Belgia. Vi kommer til å se at terroristene som var involvert i angrepene ble militarisert og trukket inn i en ekstremistisk ideologi av karismatiske ledere og tilretteleggere i transnasjonale nettverk.»

«Ekstremistisk ideologi» skriver Nesser. Han utdyper det ikke mere. Fra mitt ståsted burde han ha gjort nettopp det for i debatten nå om dagen har det dukket opp enda et begrep og det er

«militant islam». Men det blir feil - for islam er pr definisjon militant i revolusjonær betydning – er den ikke det så er det ikke islam. Et annet begrep jeg hørte her om dagen var «frihetsorienterte muslimer» - her er det igjen begrepsforvirring, for er du muslim og tror på Allah så deler du verden inn i to hus, «Dar al-Islam» (Islams hus), og «Dar al-Harb» (Krigens hus). Krigens hus er de vantro til del. De vantro er alle som ikke tror på Allah og følger han. Er en muslim frafallen Allah – kan han nok være frihetssøkende, på linje med en ikke troende nordmann.

Igjen, «ekstremistisk ideologi». Hva sier den arabiske Mark Gabriel, tidligere professor i islamsk historie ved araberverdenens mest prestisjetunge universitet i Egypt - om saken:
”Jeg kan forsikre at disse menneskene (altså muslimer, red. tilføyelse) ikke er gale. De er heller ikke psykopater som har glede av å skade andre. Nei, de følger en lære, en filosofi, og når du først får satt deg inn i denne filosofien eller ideologien, vil ingen av handlingene deres overraske oss.” Så vi kjemper mot en ideologi – hvordan gjør vi det da i den norske stat (krigens hus i følge Islam) og ikke den islamske stat (Islams hus)?

For det første må Guds Ords Sannhet igjen prekes til nordmenn slik at hjertenes samvittighet blir vakt og vi igjen opplever syndenød og går til Jesus med våre mange synder og får ett Rett forhold til vår Skaper. Dernest er det da mulig å få på plass Grunnloven vår igjen, med en restaurasjon av § 2 – den som definerer Norge med en ideologi basert på «evangelisk-luthersk». Den ideologisk basis i § 2 får på plass igjen det genuine menneskeverdet, får på plass religionsfriheten, får på plass statens agenda som er beskrevet slik i Romerbrevet 13, 3-5:

«For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.» Staten har altså en mulighet for maktutøvelse som stat, men maktutøvelsen skal basere seg på Retten – det som er Sant, så den som gjør det som godt er slipper å frykte en rettferdig maktutøvelse fra staten.

Om § 2 skriver Sverre Steen i verket «Langsomt ble landet vårt eget» at § 2 ikke kan oppheves eller i prinsippet endres så den avskaffes. I tilfelle må hele Grunnloven opp til revisjon.
Den evangelisk-lutherske religion er nemlig åndelig basis for både kirken og staten. (Kilde: Johan I Holm, Grunnloven og naturretten) Og Gr.l. skulle være en garantist for at Staten ikke blir til
redsel for sine innbyggere.
Når Justiskomiteens leder Hadia Tajik i fjor mente følgende: «Hadia Tajik understreket behovet for «forebygging, forebygging, forebygging», og viser til at «norske muslimer er våre viktigste alliansepartnere» i kampen mot voldelig islamisme og enda flere radikaliserte ungdommer. Hun mener at mer kunnskap om islam kan føre til at færre muslimer blir radikalisert.» Og videre «…gi ungdommene en koran før ekstremistene tar dem». – så skjønner vi at hun ikke forteller oss hva koranen virkelig lærer oss. Når Koranen åpnes begynner radikaliseringen. Ute i verden begynner ikke sjelden volden fra muslimer etter fredagsbønnen i moskeene. Hva lærer de der – å bli moderate? Noen som tror det – selv om handlingene viser noe helt annet? Men det går an å avlære hat – men da må Koranen legges i en skuff og annet lesestoff frem. Jeg har til gode å lese om at det utenfor et norsk bedehus har oppstått steinkasting, ruteknusing og drap utført av dem som kom ut fra et kristent møte med grunn i Bibelens Ord forkynt inne på bedehuset? Det er altså ingen sammenheng mellom islam og kristendom slik noen få hevder mht voldelig-radikalisering. Islam vil kalifatet (under Sharia) og kristendommen vil at alle mennesker skal blir frivillig frelst.
I Islam (mest hos Shiamuslimene) er Taqqiyah, enkelt forklart, retten og plikten til å lyve - for å redde Allahs og islams ansikt utad. Det er helt i tråd med muslimsk tradisjon som kalles kitman, som får utløp i taqqiyah en muslims rett – men også mere – plikt til å lyve for å redde Allahs, islams og sitt eget ansikt. Dette er et spørsmål om vanære og det har også den virkning å forvirre og splitte fienden.

Det ligger dessverre også et stort hat til Den Treenige Gud i Islam – Islam fornekter at Guds Sønn heter Jesus. Og for ikke å være historieløse leser vi om etterkommerne etter Ismael i 1. Mosebok 16:12: "Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre." Araberne fikk altså ett landløfte østenfor alle sine brødre, jødene. Men de vil kaste jødene på havet og i sin kamp opplever vi en oppførsel som et "vill-asen" verden over. Vi kan like det eller ikke, men Krigens hus (Dar al-Harb) har sitt ideologiske opphav i Koranen.
Sivilisasjonen vugge (Israel, som pr definisjon i islam tilhører krigens hus) skal på havet og med dem Bokens folk (Bibelen) der vi finner opphavet til Menneskerettighetene. (Dokumentasjonen finner du her: www.kommentar-avisa.no/artiklerhoyreside/Bokanmeldelse.htm) Sprer man Koranen ytterligere blir en nasjon mer og mer voldelig, se på de islamittiske nasjoner verden over. Hele vår norske justis hviler på det genuine menneskeverdet innstiftet og garantert av Skaperen, Han som er Treenig og har èn Sønn. Derfor er det radikale/militante/revolusjonære/ekstremistiske hatets uttrykk også så brutalt når det lyder Allahu akbar (Gud er størst/større). Allahs oppdragsgiver og Den Treenige Gud er i kamp. For både mennesker som følger Allah er det fred i Jesu Ord – der er alle velkomne.