Forkynnelse - det er farlig det!

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 22.12.15

Vi er på vi inn i julehøytiden - og de høyrøstede, oftest Humanetisk forbund - lar det utgå et bud om div. ting som skal ta bort mer av julefeiringen. Denne gangen er det galt å gå rundt juletreet og synge de gamle velsignede julesalmer. Det er forkynnelse må vite. Ja, de beste av dem er det - de som er i tråd med englene på marken: "Forferdes ikke! for se jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket." Hvorfor i all verden skal humanetikere o.a. - av humus - forsøke å frata sine medmennesker den himmelske glede i denne mørke tid på mange måter og kline oss fast til jordens mørke? Det kan da ikke - som det synes - være deres livs mål og mening? Eller er det det?

Jo da, vi vet det, forkynnelse - det er truende og farlige saker det. Selvsagt er den det - det viser all historie oss av forfølgelse inntil den dag i dag. Og det er jo enkelt og greit fordi Ordet er et tveegget sverd som skjærer igjennom alle barrikader vi bygger opp der inne og sender oss på kne med et sønderbrutt hjerte som Du ò Gud ikke vil forakte, men slik nettopp blir inntakelig for Jesusbarnet. Vel og merke hvis forkynnelsen skjer i ånd og sannhet og av en mann som lærer og lever vel - som det het i den gamle kirkebønn. Mange gjennom lange tider - også i dag - har fått erfare det.

En sann forkynner driver verdens farligste yrke - det viser jo all den forfølgelse som blir dem til del fra profetene, til apostlene, Jesus selv, Luther, Hans Nielsen Hauge og langt inn i vår tid med en rekke lekmannsforkynnere som Kong Haakon satte stor pris på - men verden forfulgte med all slags uthengning. Ja, man kan absolutt tenke at blir du ikke forfulgt - er du ikke en kristen. Jesus sa jo at "har de forfulgt meg, vil de forfølge eder." Men hvorfor i all verden melde seg inn i de rekker - når en ser hva Jesuskulturen har skapt og skaper? Bibelen er vel kjent med forherdelse og forblindelse - er det dette vi må observere - eller er det reinspikka dumhet?

Er det dette dere legger opp til med deres stadige negative og øde-leggende utspill foran alle våre store høytider? Hvem er dere da på parti med tror dere? Hvorfor kan dere ikke finne på noe selv som beveger folks hjerter, varmer og gleder dem? Nei, det er trøtte, triste greier det dere driver på med - som bare synes å håpe på andres misære og egen suksess - i sterk kontrast til oss som fikk et sønderbrutt hjerte - men også et levende håp på Julens store budskap for tid og evighet. Dere snakker jo høyt om toleranse - men så vis det selv da!

Jeg hørte på Solås og Reinton på radio for noen år siden. De drøftet hva som var det mest inspirerte musikkverk i verden. De peilet seg etter hvert inn på Wagner og Händel, og så kom det: Wagner (Hitlers komponist) bygde en katedral til egen ære, mens Händel med verket Messias skapte en katedral til Guds ære. Et vidunderlig verk med tekster kun hentet fra GT og NT om Jesu første og andre komme. Og Messias er blitt oppført år etter år fra Dublin i 1742 til denne dag. Fremdeles varmer og fryder den de mange hjerter i førjulstiden bl.a. med arien i moll:
"Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom, han var som en som en som folk skjuler sitt åsyn for, og vi aktet han for intet." Så fortsetter det med at alt vårt tok Han på seg - og så kommer dette vidunderlige vers:
"Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen lå på ham, for at vi skulle han fred, og ved hans sår har vi fått legedom".  For så å munne ut i det mektige Hallelujakoret som liksom ingen ende vil ta. Men dette verk ble skapt fra himlen i Händels sønderbrutte hjerte (han var dypt nede) som ble vekket til liv og håp igjen ved Ordene: "Vær trøstet". (Les gjerne Evige Øyeblikk" om Händel av Stefan Zweig 1881) Og når vi kommer til jul, så må også Bach på banen igjen. O, fryd og glede nå kan jeg høre på NRK - som jeg stor sett slår av p.g.a. all bråkemusikken. Forøvrig er disse to store komponister, Händel og Bach, født samme år - 1685 - og i det samme Lutherske landskap og miljø. Tilfeldighet?

Men nå er man altså livredd langt inn i lærerstanden for å gjøre det som har skapt det største i vår kultur, praktisert i den norske kultur i lange, lange tider - hver eneste jul. Sunget kjente og kjære julesanger har vi til glede og oppbyggelse for slekt etter slekt. Og det er jo klart at en rekke av julesangene - ikke minst Brorsons vidunderlige julesanger med frydefull Lutherarv - har mye god forkynnelse i seg.

Men det synes meg noe her som minner om fylliken - han må friste andre med flaska så han kan få en kompis, en svirebror med seg i sumpen - så er ikke han andre bedre enn meg - om den sønderbrutte måtte innbille seg det.

Selv er jeg sivilagronom og har absolutt sans for humus - og har arbeidet hele mitt liv med sikte på å forvalte Skaperens humus rett - men da trengte en i sannhet visdommen fra himmelen som H.N. Hauge og hans menn brukte i åndens og håndens tjeneste for folket, og løftet dem til frelse og velstand som i lov og takk jubler med i Julens glade budskap. Er det for mye forlangt at dere lar Norge være i fred i Fredsfyrstens høytid og Fredspristider? Sistnevnte (Fredsprisen) - som ikke minst mannen som bekjente seg til "Sannhet til Gudfryktighet" var formann for (Jørgen Løvland) nesten fra starten av og i mange år - antagelig fordi han var med å skape frihet i fred i Karlstad i 1905. Velsignet Julehøytid!

Tillegg, av redaksjonen:
Nedenfor et klipp fra bladet Evangelisten som dokumenterer i tur og orden hva som er sagt om Jesus i Gamle-testamentet og oppfylt i Ny-testamentet.
Herren selv "Jeg er" - skriver historien på forhånd for at vi skal tro det når det skjer - også om det som er vår fremtid.
Det er antydet at om en har mer enn 8 slike hendelser begynner en å få problemer med å kunne regne en teoretisk sannsynlighet for at en slik hendelse
skal inntreffe. Uansett antall, skjønner de som vil skjønne det, at sannsynligheten er mikroskopisk og til å se bort i fra.