- Vi må få på plass igjen lagre av korn og såfrø m.m.

Intervju med Jørgen Høgetveit i Norge IDag – april 2014

- Siden 1920-årene har vi hatt kornlagre for å unngå matvarekrise i vanskelige situasjoner. I cirka 1990 ble kornlagrene sanert, og stort sett bare høstens avlinger kommer på lager nå. Hele denne prosessen må reverseres. Vi må få på plass kornlagre til både såkorn, brødkorn og fôrkorn. Det sier sivilagronom Jørgen Høgetveit.

I den siste tiden har vi fått en stadig sterkere debatt om hvorvidt vi her i landet skal ha lager av korn. Den nye landbruksministeren som vi fikk etter stortingsvalget, har signalisert at det er ønskelig med en totalvurdering av denne saken. Hun signaliserer som et alternativ å ha norske kornlager i utlandet. Et annet alternativ er å ha kornlager på norske gårder. Det kan være aktuelt og ikke ha noe kornlager, eller ha et svært lite kornlager, på grunn av kostnadene med kornlager som binder opp kapital for Norge. En del kornsiloer er allerede sanert. Og andre er omgjort til leiligheter. Noen vil reversere utviklingen. Vi har lagt denne saken fram for sivilagronom Jørgen Høgetveit, som tidligere har vært herredsagronom (jordbrukssjef) i Nedre Setesdal og arbeidet med beredskap og matproduksjon i flere u-land.

- Hvordan ser du på praksisen med kornlager som vi har hatt her i landet opp gjennom generasjoner?
- La meg først minne litt om de syv gode og de syv dårlige årene som vi kan lese om i Bibelen. Her ser vi hvordan Gud sa i fra om at man måtte ruste seg til dårlige tider. Josef bygde opp kornlager som reddet datidens befolkning i Midtøsten. Den gang som nå, var det tørke i Etiopias høyland, og Blå-Nilen som tørket opp. Den leverer godt 80 % av vannet til Nilen i vanlige år. Ellers minner jeg om at hveten og brødet er sentralt i menneskenes liv og er ofte en sterkt utløsende faktor for storkonflikter før og nå. Hveten er den første av Bibelens hellige frukter – og det er underlig å tenke på at profeten Mika sa
«Det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv, Jesus, skulle fødes i Betlehem, brødhuset». Det het så fordi det lå blant store hvetemarker. Sentral er bønnen ”Gi oss i dag vårt daglige brød” – og Jesus ga beskjed til disiplene: ”Gi I dem å ete”, men konge ville Han ikke være fordi de fikk brød. Da gikk Jesus fra dem. Men korn og brød er fundamentalt viktig, sier Høgetveit og fortsetter:

- Hovedprinsippet er det samme som vi her i landet har fulgt gjennom generasjoner. Vi har bygd kornlagre i form av kornsiloer en rekke steder i landet. Målet med disse har vært at dersom vi av en eller annen grunn får en matvarekrise, så skal vi ha mat til folket i landet. I mange år hadde vi lager for mat- og fôrkorn for cirka 12 måneder. Men ikke nok med det: Vi må selvsagt også ha såkorn på lager som vi hadde før. Vedum fikk en viss orden på såfrølageret.

- Hvor viktig er dette?
- Dette er svært viktig som allerede nevnt ut fra Bibelen. Norge har en selvforsyning av mat på cirka 40 prosent og nesten ikke kornlagre. Rovdyrene herjer og reduserer kjøttproduksjonen på utmarksbeitene, og bondestanden er nå snart nede i 40 000. Norge er et småbruks- og grasland, og hvis man ikke bygger opp igjen småbrukene også, og kornlagrene – er veien kort til sult. Vi skal huske at mesteparten av kornet i verden produseres og spises lokalt. Kun cirka 10 prosent går inn i verdenshandelen. Og det er ikke bare pengemakt som avgjør om vi får tak i nok korn. Like viktig kan politiske og andre preferanser være, og da sitter vi der uten korn – som er selve ”gullstandarden” i den biologiske verden. Det ser ikke ut til at verken høyre- eller venstre-sida forstår alvoret. En av våre dyktigste landbruksadministratorer i nyere tid svarte på spørsmål om framtida: ”Eg er så gamal at eg trur eg slepp det, men du kjem til å oppleve sult”! (Se her: Einar K. Time “…men DE vil oppleva sult.” )

- Ingen vil finne på å si opp brannforsikringa, men matforsikringa blåser vi av med henvisning til bl.a. at EU har nok mat, og dessuten er de så sterke at vi heller ikke trenger forsvar, sa en tjenestemann en gang. Det er noe av tankegangen – den er livsfarlig.

- Vi har stadig og økende tørke i USA som har levert korn til cirka 100 nasjoner. Vi har tørke og flom og nedbryting av naturressursene en rekke steder i verden og dermed svekket matproduksjon. Nå har vi Ukraina som leverer åtte prosent av hveten som er i omsetning og 18 prosent av maisen. Mer vansker der og verdensmarkedet vil bli enda mer stresset.

- For å si det litt forsiktig. Jeg begynner å bli noe oppgitt. Jeg tror det var i 1987 jeg skrev en artikkel: ”Kjøp korn nå”. Det man gjorde på nittitallet var å selge ut kornlageret – fineste hvete med syv prosent - for cirka 1 milliarder og begynte riving eller ombygging av siloene, sier Høgetveit.

- Landbruksministeren viser til at det ligger store kostnader i å ha store mengder korn på lager. Hva sier du til dette?
- Da sier jeg at det også kan være store kostnader knyttet til å forsikre hus og hjem med for eks en brannforsikring. Det koster selvsagt, men man sier ikke opp forsikringen av den grunn. Brenner huset, vil man raskt se at det var klokt å ta disse kostnadene. Etter mitt syn er det bare småpenger i den store helheten som det er snakk om. Vi har råd til å ha kornlager for å unngå en fremtidig matvarekrise. Våre gamle statsmenn som Per Borten og Trygve Haugeland leverte i starten av syttiåra Naturressursmeldinga og ville lage et Naturressursdepartementet. De mente det kunne bli ”skjebnesvangert” ikke å ha oversikt over ressursene som skulle sikre oss maten. De så et slikt departement minst like viktig som Finansdepartementet. Ap laget et Miljøverndepartementet som ikke synes å tenke på å produsere – men bare verne, sier Høgetveit.

- Hva med norske kornlagre i utlandet?
- Dette er etter mitt syn helt meningsløst. Får vi en matvarekrise på en eller annen måte, må vi jo ha kornlageret i Norge og ikke i et annet land og særlig Norge som så lett kan blokkeres. Poenget er jo at vi må få tak i kornet og såfrøet når det er krise og få det ut til folket. Og for at norske bønder raskt skal kunne øke kornproduksjonen når tiden er der, sier Høgetveit.

- Hvilke kornslag er best egnet som reserve for å få opp norsk kornproduksjon?
- Norge har svært varierende jordbunnsforhold og klima. Så alt etter forholdene bruker en helst hvete, eventuelt høsthvete eller to eventuelt seks raders bygg.

- Hvor mange år framover med kornlager for brødkorn bør det være? Og hvor mange år framover med kornlager for såkorn bør det være?
- Et minimum er cirka 12 måneder og 1-2 år for såfrø. Kornet mister jo fort noe spireevne.

- Hvordan er situasjonen i dag når det gjelder reserve av brødkorn og såkorn?
- Ja den er dårlig. Det som kommer på lager, er stort sett det vi høster det året. Er høsten god, kan det bli en del matkorn, men er høsten dårlig, blir det både lite korn og helst fôrkorn. Såfrø tror jeg statsråd Vedum begynte å få orden på før han gikk av.

- Hvordan bør norske kornlager være?
- Norske kornlagre har ofte blitt lagt i byene ved kysten for å spare kostnader. Når vi nå først har revet mange siloer – bør vi nybygge i innlandet i fjell - eventuelt ta i bruk store fjellhaller som Norge har en god del av. Så vidt jeg vet, har de avfuktingsanlegg etc. så de burde kunne fylles opp med korn, sukker, salt m.m. og plasseres slik at de er godt spredd, men godt tilgjengelig i landet, sier Høgetveit og fortsetter:

- For en tid tilbake undersøkte jr. sivilagronom Lars Arne Høgetveit forholdene i Sverige og la resultatet ut på www.Kommentar-Avisa.no. Et TV-program nylig viste også hvordan svenskene har gjort det. Det var et solid og fornuftig opplegg, men som også i Sverige ble nedlagt rett etter år 2 000. De hadde store lagre på langs av landet på steder med meget god kommunikasjon, lagre som jevnlig ble rullert. Det var gjerne jernbanelinje som gikk forbi, slik at de raskt kunne få både såkorn og korn til mat ut til befolkningen, sier Høgetveit. I Finland tar de beredskap på alvor!

- Hva mener du konkret at politikerne i Norge nå må gjøre for å starte denne snuoperasjonen?
- En stats første plikt er å sikre grensene og ta vare på folket. Det har de ikke gjort – godt var det derfor at Felleskjøpet med Enger i spissen brukte godt bondevett og sikret den store kornsiloen i Stavanger. Det vi har av lagerkapasitet, bør fylles opp så raskt vi kan få tak i korn og såvarer – samt en del andre nødvendigheter for å sikre en ytterst sårbar landbruksproduksjon. Og som nevnt, må en fylle opp den lagerkapasiteten en har og få opp farten med å bygge nytt om nødvendig, sier Høgetveit og fortsetter:

- Så bør de begynne en gjenoppbygging av støtteordninger og den ytre landbruksetat for planlegging og støtte av landbruket som man gjorde det i syttiåra. Det vil bli et voldsomt ansvar som myndighetene ikke kan bære, om de ikke skaffer oss matforsikring om krisene skulle ramme oss i en urolig verden. Sult er en forferdelig seigpining av folk som jeg har sett i Etiopia under den første hungerskatastrofen i begynnelsen av syttiåra. Det var ille!