Totalt vanstyre av folk og land – skjult agenda?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 04.03.13

Følger man litt grundig med – i stedet for å flyte med strømmen og tilpasse seg tidsånden for å kunne leve i fred – så slipper man til sterke spørrende vurderinger til nyhetene – nesten hver eneste dag, ikke minst denne dag. Som i dag morges den 26.2. da en rekke nyheter på flere fundamentale samfunnsområder strømmet inn. Jeg skal kort kommentere dem i tur og orden.

Barnehagene
– institusjonaliserer nå 80 % av barna ned til 1 års alderen, på tross av at en rekke fagfolk sier det er direkte skadelig for barna. Det er uro, bråk og støy og lite omsorg så stresshormonene gir skyhøye tall. I Stavanger har de nå 600 for lite personell og ville av flere årsaker ha et underskudd på 700 til, om ikke noe blir gjort. Men fremdeles «selges» barne-hagene - spesielt av SV og andre radikale krefter med at det er godt for barna av sosiale- og pedagogiske grunner. I beste fall taler man mot bedre viten fra fagfolkene. Hva barna trenger – spesielt de helt små – er varme, omsorg og trygghet fra en fast forankring i en person som de kjenner og som vil dem vel på alle måter.

Undertegnede stilte store spørsmål med barnehagene allerede i foredraget «Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover» i januar 1978 – og fikk selvsagt stor vrede mot meg. En dame i lokalmiljøet satt i et møte sammen med min kone som hun ikke visste hvem var, og utgjød seg kraftig over denne da kjente politikeren Høgetveit som var så mot barnehager.

En svensk bok het «Dagis - Nej tack» (Av Monica Wiegert, Vår Framtid 1982, ISBN 91-86246-02-X), skrevet av en dame som virkelig skjønte barnet og hva hun skrev om. Vi har omtalt den i LYS mange ganger, men høstet lite godord for det. Bl.a. sendte jeg den til en kjent dame her på Sørlandet – men fikk den i retur med en rekke krasse ord. Men boka var god den.

Så var det CO₂, global oppvarming, flytrafikk og oljeutvinning.
Skal vi tro på det som sies her? Jeg er så gammel blitt at jeg ser mer etter hva folk gjør enn hva de sier – etter gammel god oppskrift: «En gjernings spor seg preger mer enn tusen ord» og kropps-språket taler sant.

Nyheten i dag forteller oss at i årene 2006 til 2011 er flytrafikken steget med 80 %. En tur til USA skal visstnok tilsvare vanlig bruk av bil 1 år. Så kan man jo bruke hodet til noe annet enn å sette hatten på, og tenke selv. Skal man tro på alt som sies om CO₂ problemene, særlig når en vet at mange av tallene er høyst usikre, delvis manipulert og at El Gore`s DVD ble stoppet av engelsk rett p.g.a. de mange uetterretteligheter, blir man svært tvilende. Selvsagt iler man til og forteller oss at store deler av norsk flyflåte er registrert i Europa og da kan ikke vi ha ansvaret for det. Vi står bare for 20 % og da så. Jeg synes ikke det heller er så lite. Man aner at den såkalte oppblåste «nærings-vei» turisme og globalisering – egentlig nybabylonisering – har den skjulte agenda bak. Man skal sentralisere og skaffe seg makt over folkene. Og skal verden bli liten, må den hurtigste kommunikasjonen – flyene – brukes - uansett. Men kan man da stole på alt pratet om global oppvarming? Og særlig når Statoil forsetter å bore og pumpe – hadde nær sagt i villen sky – endog til i en av verdens siste store fiskeriressurser – uhyre viktige proteinkilder: Lofoten og Barentshavet.

Og setter man dette inn i alt pratet om jernbaneutbygging hvor man kan transportere store godsmengder med jern mot jern (minst energiforbruk pr tonn) og med norsk el-drivstoff – så prates det altså, men noe toppeffektivt dobbeltspor over hele landet får vi ikke. USA kjører gods i store containere i to høyder til sentralstasjoner med svære heisekraner og lemper dem over på lastebiler for korttransport til bestemmelsessted. Vi har kapital, topp teknisk utstyr, sprengstoff, og sporene ligger der allerede, men lite skjer. På slutten av 1880 inngikk man et stort jernbanekompromiss – brukte et helt nasjonalbudsjett på Bergensbanen, bygde med hammer og handbor, mye trillebår og mye mannemakt, men fikk det til. Vi kjører stort sett på deres banelegeme den dag i dag, og vi får det ikke til. Hva er galt med «eliten»? Hva er det med oss? Uår på menn? (Håvamål)

Matfatet, ja og norsk selvforsyning.
Den er nå på et lavmål av ca. 40 %, og importen – fortalte de samme nyhetene – var fordoblet de siste årene. Vi importerte for få år siden for 20 milliarder og nå for 40 milliarder. Samtidig festtaler man å øke matproduksjonen med 20 % framover, slik at den følger befolkningsøkningen som vil øke med ca 1 million om få år. Javel, men de små arealene av dyrka og dyrkbar jord – ca 3 % og noe dyrkbar – bygges ned i økende tempo – ikke bare av veier og jernbane – men av hus og industribygg og annet som utmerket godt kan legges på uproduktivt impediment. Bøndene er sett ned på og redusert til ca 40 000 og et knapt nødvendig fagmiljø lenger. Og de store heividdene våre som har ca 2,1 millioner sauer pluss en del andre beitedyr – og en verdifull viltbestand som glatt overlates til rovdyrfantastene som tydeligvis tenker mer på «rovdyrevern» - men aldri hører jeg de snakker om barnevern og aldeles ikke på de i mors mage. Jødene – som er gode dyrevernere – sier det slik – at når man begynner å snakke høyt om dyrevern, taler man tilsvarende mindre om barnevern. Hva slags menneskesyn vitner dette om?

Hykleri og dobbeltkommunikasjon på «høyt plan»!
En nyhetsoppleser samme morgen fortalte at det ble reist skarp kritikk mot at Norge i FN gikk inn for tunge sanksjoner mot Iran, mens man samtidig pleiet de mest intime økonomiske og diplomatiske kontakter med mullane i landet. Vel, det er mange måter å protestere og påvirke på, men en tidligere forlagssjef har tydeligvis fått nok – for han rykker ut samme dag på NTB som sier følgende:
William Nygaard kaller det «hyklersk» og overskriften lyder: «Kaller oljeflørt for «hyklersk».

Lenge har jeg stusset på at Norge gikk inn i det ene udemokratiske land etter det andre – til dels totalitære land – og investerte tungt, samtidig som man snakket høyt både ute og hjemme om «Menneskerettene.» Man undres om man overhode har leste dem, og har de det, hvorfor får det ingen konsekvenser?

Så avslutter vi med Norge som «fredsskaper» og «Palestinastaten.»
Så avsluttet vi dagen med «Brennpunkt» som etter min mening var et rent propagandashow for Oslo-Avtalens 20-årige dødsdans, altså fra sep. 1993 den AKF/LYS fordømte allerede i september-nummeret av LYS. P.g.a. Osloavtalen ble vi tildelt ledelsen i Giverlandsgruppen hvor bare Norge har sølt bort 800 millioner pr år i 20 år for å få til fred og to stats løsning som selvsagt er umulig fordi hele politikken hviler på en løgn om «okkupasjon». De står i spissen for 22 araberstater for to stats løsningen med en «judenrein» vestbredd i gammelt jødisk kjerneland. Dette må de vite, ellers er de totalt historieløse – og er de det - har de ingenting i en slik prosess å gjøre. Vet de det, vet de også at de opererer etter min mening, på samme måte Rød Larsen sa om Arafat: «- Han løy hele tiden, og han visste det.»

Dessuten er de selv i ferd med å miste troen på hele prosjektet. selvsagt fordi Israel fortsetter «okkupasjon», holder grensene stengt så bare arbeidsfolk kommer inn og tjener penger i Israel fordi de ikke får til noe selv. Palestinaraberne smadret Gaza og jødene må stenge grensene for alle selvmordsbomber og veien p.g.a. snikskyttere og snikmordere som skjærer halsen over på alt ned til småbarn i søvne, tales det ikke om.
Jeg skammer meg på Norges vegne for et så ubalansert spill. I tillegg er det trist å se de bygger opp til en situasjon som må ende med elendighet for Norge. Israel har løftene i Skriften, og de sørger Gud for – disse fredsskaperne tenker ikke Gud og profetier overhode. Han er ikke i deres virkelighet. Spør de, skal de få beskjed om å lese Esekiel 37-39 og se om de finner noen araberstater der. De kan fortsette å lese om Nilen og Egypts endelikt som nå utvikler seg med rekordfart med tørke og demninger.
Å leke kjemper for verdensfreden i hegemoniet etter en virkelig fredsskaper, pontoppidanianer og haugianervenn, Norges første utenriksminister og med i Nobelkomiteen fra starten – Jørgen Løvland – skapte fred på en helt annen måte og sannhets grunnlag. Deres arbeid ender med katastrofe, noe de allerede antyder – de jobber på overtid sa de - men slutten blir på en helt annen måte enn utenriksledelsen tror. Hvilke løsninger har de når Herren trekker dem til regnskap – inn mot både dem og den religionen (Islam) som en jøde omtalte at det var selve tanken i den som var vold.

Araberne kaller konflikten for «alle konflikters mor» Det er i tilfelle ikke sant på den måten de tenker. Deres bakgrunn er oljemakt og araberstatenes olje- og finansielle makt i verden og kamper for at Allah skal få landet deres, fornekte Gud og hive jødene på sjøene. Det kommer ikke til å gå. Krig kan det bli, det kan være sant, fordi Gud ser slik på saken som Han gjør – og har gjort det siden Han skapte dette folket og lovet dem landet – to diaspora – og to tilbakevendinger hvorav vi nå er inne i den siste. Og da kommer sluttprofetiene – om man skjønner det eller ikke. Det kan man ikke gjøre noe med bortsett fra å skade seg selv, som Skriften sier det.

Gud og Hans Ord er overhode ikke med i overlegningene mens de løfter på «steinen», deler landet og sårer seg selv - i første omgang økonomisk og deretter – hva kommer så når en gjør det motsatte av å velsigne Israel? Ja, det forteller Gud oss i Sitt Ord allerede i løftet til Abraham der Gud taler om velsignelse eller forbannelsen, 1. Mosebok 12,3 fl.. Det er bare å lese og følge med.