Toregimentslæren, folkestyret og det totalitære

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 20.09.13

Med en blanding av vantro, skrekk og gru opplevelser ser en teologer og andre debattere toregimentslæren og advarer mot at når kristendommen blander seg inn i styringen av samfunnet blir det noe som ligner sharia! Dummere og mer u-bibelsk og historieløst kan det ikke sies!
Allerede i 1981 hadde vi et utmerket seminar på Evje som het ”Kampen for fedrearven” (Heb. 13,7) hvor bl.a. Jon Kvalbein, Arthur Berg og Arne Ljosland talte. Med god dekning i den lokale historie advarte Ljosland på det sterkeste mot tegn som tydet på at Grunnloven ville legges øde om vi ikke var våkne. Det må vel bety at vi sovnet inn i utslitthet og forvirring - glemte historien og glemte fedrene. For historien forteller oss – ikke minst fra Sør-Vestlandet - at det er kristendommen inn i politikken som skapte folkestyret, frihet, velstand og fred. Der kristendommen ikke fikk plass - som i en urettferdig kamp omkring Lofthus (død, Akershus i 1797) og Herlofson (ruinerte byen i 1887) i Arendal - ble Ap startet i 1887 i kamp mot kapital, presteskap og embetsverk. Men det tragiske var at ideologier og –ismer fikk innpass i denne kampen for rettferdighet, ikke kristendom.

Derimot fikk vi en utvikling med folkene fra Indre Agder og Rogaland som tok kampen på haugiansk grunn. Notto Jørgen Tvedt (Evje) og Ole Gabriel Ueland (Heskjestad) tok kampen på Stortinget fra 1836 til 1842 mot Konventikkelplakaten og vi fikk to umistelige friheter: YTRINGSFRIHET og MØTERETT. Det var 20 kristne bønder i Iveland som holdt møter og ble arrester av prest og lensmann i uskjønn forening og ble dømt i Høyesterett til døgn på vann og brød. Det ble årsaken til stortingskampen for de to nevnte og en stor seier. Begge sto på arven etter H. N. Hauge og biskop Pontoppidan ”Sannhet til Gudsfryktighet.”

I 1833 fikk vi Bondetinget – disse folkene fikk flertall på Stortinget – og ”fiffen” skalv i buksene – og med god grunn. Med den oppførselen de hadde hatt mot legfolket regnet de nok med å få så ”hatten passet” og ”takk for sist”. De fikk det ikke, selv om det menneskelig sett ikke ville vært ufortjent med den oppførselen de hadde vist mot Lofthus, Hauge og hans folk, u-skolerte, men folk med karakter og kristne holdninger som Ole Gabriel Ueland med mottoet: Bibel og Grunnlov er Norge to øyenstener som vi skal finne vei med til det gode samfunn.

Boken til Anders Dybing på Setesdalsforlaget forteller ypperlig om ”Politikeren og mennesket” som lærte seg selv å lese og skrive, ble trakassert, trasket og gikk i 6 dager for å komme på Stortinget osv. osv. De gutta var ikke redde for å slite for en stor sak og de var kristne, rolige sindige menn. Denne mannen - som i dag sikkert ville blitt beskyldt for å være ekstremist, fundamentalist – han var jo pontoppidanianer som også den andre store venstrehøvding statsminister Jørgen Løvland var det. Som sagt fikk de flertall i Bondetinget i 1833 og O. G. Ueland var ”den første bonde som markerte seg på Stortinget. Av de mange store saker han brann for, var nok Formannskapsloven av 1837 den aller viktigste. Derfor ble det i 1937 reist et minnesmerke på Ueland i høve 100-årsjubilèet”, sier vaskeseddelen.

Vær klar over at denne loven danner grunnlaget den dag i dag for kommunestyret og formannskapet. Ueland og hans menn kunne så menn ha sagt ”takk for sist” og brukt makta til å undertrykke og knuse de som hadde herjet med dem i kanskje hundreder av år. De gjorde det ikke. De innførte folkestyret i frie valg og flyttet makta stille og rolig over til folket i frie valg. Det gjorde de kristne da.
Men hva gjør de ideologistyrte akademikerne med makta i dag. Jo de plaprer i vei om farene ved kristendommen inn i politikken, misforstått regimentslære osv. samtidig som de ikke løfter en pekefinger mot ”Ny kommunelov” fra 1992 som undergraver hele folkestyret fra de kristne – for ikke å snakke om ødeleggelsen av Grunnloven. Torstein Slundgård (V) sa da loven kom at den ”forvekslet mer lokalt selvstyre, med ødelagt lokalt folkestyre”. Det er nettopp det som skjer med hele det store antall av utvalg og nemnder som delte makten og var treningsarenaer for folket til større oppgaver. Nå er de stor sett borte og vi har fått et rådmannsvelde – og nærmer oss faretruende feudalstyret før Formannskaps-loven og H. N. Hauges kamp.

Det var kristendommen som ga oss Gr.l. og alle de andre store friheter – og vi mister dem ved tap av den og overgang til det sekulære samfunn. Jeg oppfordrer debattantene om å sette seg ned å studere hva som har skjedd med en rekke Gr.l.`s paragrafer de siste tiår. Folkestyret er under avvikling – sammen med økende menneskeforakt – noe som henger nøye sammen.