Spørsmål til Selbekk

 


Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.11.13

 

Fire spørsmål i forbindelse med Grunnloven og hans bok:

 

Jeg har ikke lest boken og kommer vel knapt til å gjøre det heller. Men jeg ser av dagens medier at han har diverse utspill om Grunnloven i boken sin. Derfor har jeg en del spørsmål til han og en rekke andre taler og skribenter som taler om disse tingene uten at de tydeligvis har kikket nøyere på de ”små” orden i Grunnlovsteksten § 2, men legger seg på den vanlige talemåten om mangel på religionsfrihet og jødehat.

Kan det tenkes at våre fedre på Eidsvoll kunne mer historie og kristendom med sine holdninger av ”Kristendom og norskdom” enn dagens eksperter og spesialister til dels ”enøyde” i sitt syn på virkeligheten?


Om manges angrep på Gr.l. skyldes manglende kunnskaper, eller man er ute etter å fjerne ting fra Gr.l. av grunner som bunner i andre religioner og ideologier vites ikke, men man registrerer jo et og annet som peker i den retning. ”Evangelisk-luthersk” synes uspiselig i dag – selv om det er Grunnlovens ”ånd”, Norge er konfesjonsbundet (prof Robberstad)  og det er forbudt å fjerne den fra Gr.l. som en rekke andre §§ som har sin forankring i dette (§ 2) verdifundament og menneskesyn, bl.a. maktfordelingen som Gr.l.§ 107 - Odelsloven - som sikrer fordeling av de produktive arealer hvor det meste av verdiskapning og makten starter. Bare merk deg hvordan de store kjedene har bygd opp gigantformuer på salg av mat og andre daglige behov som stammer fra naturen.

 

Så altså. spørsmålene:

  1. Hvorfor sier Gr.l. § 2 ”fremdeles” i 1814 («Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»). Hva hadde vært før og hvorfor stod det slike ting i tidligere dansk/norsk lovgivning? Hvor kom det fra og hvorfor kom det? Jeg hadde en svensk prof. på UMB/ Ås som igjen og igjen understreket at vi behøvde ikke å komme til det ”grønne bord med ordvetan”. Vi skulle vite hva vi snakket om, ha forstått det.

 

  1. Hvorfor fikk jøden Caspari adgang til Norge og Universitetet i Christiania før jøde§ ble opphevet i 1851? Hvorfor slapp man inn jøder endog i hovedstaden og på Universitetet når vi fremdeles hadde jøde§?

 

  1. Kunne DK – danskekongen og folket, forstått de tre jødegrupper som sionisten sir Winston Churchill delte jødene inn i – hvorav de frafalne fra sin jødiske tro var meget dyktige men også meget farlige. (Vi kunne nevne mange av dem.)

 

De politiske jesuitter var og er meget farlige, det viser historien, og de er den verdslige og hardt slående politiske del av pavedømmet. Det er det mye historisk dokumentasjon på. Den katolske kirke som religiøs institusjon hadde og har full frihet til å bygge kirker og danne menigheter. Det hadde de da også under jesuitter§ – men vi visste historisk mye om hvor farlige jesuittene var i Europa. Det visste de kanskje enda bedre i 1814 som var nærmere i tid enn i 1956 da man fikk den unødvendige tilføyelsen om religionsfrihet og opphevelsen av jesuitter§ som Olav Valen-Sendstad talte sterkt i mot i et radioforedrag s.å., men uten å bli hørt.
Se hans foredrag bakerst i heftet ”Moskva ROM. 14 epistler - - -” som du finner på nettet, men som først ble offentligjort i en artikkelserie i Dagen! Religionsfrihet hadde man i Gr.l. som bare forpliktet ”de som bekjenner seg til” pålegg om å oppdra sine barn i ”samme”.

Overfladiskhet, villet eller u-villet er farlige saker – spesielt når det gjelder lovgivning og styring av landet. Ofte blir det som C.Fr.Wisløff sa det: Når man ikke vil, så vil man ikke.

 

  1. Hvorfor har lekfolket stort sett stått med jødene, mens teologene – også Ole Hallesby inntil 1948 da jødene fikk landet sitt igjen.

 

Dybde og detaljer er ikke uvesentlig når man skriver om vår fundamentale historie og rettsforankring.