Skisse om Egypts fremtid i bibelsk lys

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 29.07.13

Egypt er den sentrale stormakt gjennom tidene og Nilen

Egypt er på nyhetene som aldri før, men ikke med særlig mye nyheter som er til å få forstand av. Landet har gjennom årtusener vært stormakten i Midt-Østen – etter at den ble invadert fra det gamle Babel og tok over hegemoniet fra Babels hedenskap, men senere kom det inn sterke grupperinger av koptere, jøder og andre – inntil islam og araberne tok over både dette landet og store deler av Nord-Afrika på ca. 600 tallet e. Kr. Ikke minst bygde Egypt sin makt og storhet på de store jordressursene og vannet fra Nilen. Bortsett fra Nilen er Egypt en ren ørkenstat. Og den enorme Nilen - 700 mil lang - blir forsynt med 15-20 % av vann fra Hvit-Nilen som kommer langt innenfra Victoriasjøen m.fl. og Blå-Nilen som leverer 80-85 % av vannet til Nilen – begge møtes i Khartoum. Det er den årvisse store nedbøren i Etiopias høyland som skaper de store flommene med det rike slammet til Egypt som gjør områdene så fruktbare. Bakgrunnen for Josefs 7 magre og fete år berodde nettopp på stor nedbør og tørke i Etiopias høyland.

Dette er det ene store vassdrag syd for Middelhavet – og så har vi de store elvene Eufrat og Tigris i Nord som begynner i Tyrkia og renner gjennom Irak og mot den Persiske bukt. Disse har også en stor betydning i endetiden når den utvikler seg i Midt-Østen.

Vannet er liv eller død og utvikling av ørken

Alle disse store vannveiene er nevnt en rekke steder i profetiene og er av avgjørende betydning på mange måter, både for matproduksjon, vann til alt slags forbruk og kommunika-sjonsmessig. I moderne tid er det militærstudier som hevder at kampen om vannet i disse elvene vil være årsaken til de neste store krigene i Midt-Østen. Det er for øvrig ikke det minste overraskende når man kjenner Bibelens profetier – og i tillegg kjenner til hvilke enorme interesser som gjennom mange hundre år har vært knyttet til - ikke minst Nilen.

Terje Tvedt har i sin bok ”Nilen i historien” (457 s.) grundig dokumentert denne historien og endatil sitert et meget sentralt skriftsted fra profeten Esekiel – som vi kommer tilbake til. Det er ganske forunderlig - at kanskje en av verdens fremste fagmenn på Nilen siterer Skriften – mens media surrer rundt i sin dag til dag journalistikk – til dels perspektivløs og uinteressant.

Det vi skal ta for oss her, er hva Bibelen skisser om sluttkampene i endetiden og hvor Nilen spiller en sentral rolle i dommen over denne sentralmakt i Midt-Østen. Vi har jo skrevet flere artikler om dette i Norges Kommentar-Avis.no og LYS og nevner også heftet ”Jesus Ord om endetiden” av undertegnede. Vi tror nemlig at Gud er til og er den eneste levende og sanne Gud med all makt i himmel og på jord og har åpenbart ved profetene det vi trenger å vite som det bl.a. sies hos profeten Amos. Vi tror også at jødene er Guds folk som Gud selv har skapt til Sin ære og for å plante Sitt Ord og Jesus Kristus i – og at Han skal gjenopprette dette folket og riket slik at folkene må erkjenne hvem Han er – som ved utgangen av Egypt.

Hva sier Bibelen og vann og dom

Vi starter med profeten Esaias kp. 43 som taler om de etiopiske jøders hjemreise, og dommen kommer over Etiopia og Egypt. Vi kommer senere inn på Esaias kp 19 og Esek. kp. 29. Ta også med deg Sakarias kp. 10.

Esaias sier:

^”1 Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. ² Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig; ³ for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. ⁴ Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. ⁵ Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. ⁶ Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, ⁷ hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort. ⁸ For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!”

Blinde og døve er de for evangeliet, men hjem skal de for Guds navn og æres skyld.

Men her nevnes altså dommen over Etiopia og Egypt:

”-jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. ⁴ Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.”

Når startet det hele

Det hele begynte med den første store tørken og hungersnøden i 1972-74 i Nord-Etiopia bl.a. provinsene Gondar og Tigrè m.fl. Jeg glemmer det aldri. Jeg landet på Bole flyplass den 12 sep 1974. Da startet revolusjonen hvor keiseren ble tatt og drept ikke så lenge etterpå av Mengistu personlig. Det var i området rundt Tanasjøen de etiopiske jødene bodde. Tanasjøen er utgangpunktet for Blå-Nilen. Amdom Amman var revolusjonsleder og sendte en indisk general til Eritrea, som kom tilbake og rapporterte at de ikke måtte starte krig mot dem – for det kunne ende med katastrofe – hvilket det også gjorde. Ved avstemningen i Dergen tapte Aman og Mengistu fikk flertall for krig. Han fryktet Amman og kjørte om natten inn i huset hans med pansra kjøretøyer og drepte Amman der. Så startet de krigen, og jødene i nord kom i mellom. I mai ble så jødene godkjent som den tapte stamme etter Dan av overrabbiner Ovadia Josef og etter Law of return åpnet adgang for å komme til Israel. Så begynte den store eksodus fra Etiopia over mange år – og nå er 180 000 hjemme. Men Etiopia fikk mange og tunge hungerskatastrofer videre, rød terror i årevis og langvarig og tappende krig mot Eritrea og trussel også fra et oppløst Somalia. Det ble tunge domstider. (Les gjerne ”Etiopia i Bibelen” av P.A. Bredvei. Meget interessant)

Nå kommer vi til Egypt

Etiopia har vi allerede nevnt – men hva så med Egypt og Nilen. Det taler profetene om i Esaias kp 19 og Esekiel 29. Nå skal vi se litt på det i relasjon til det som nå skjer i Midt-Østen med stadig kraftig tørke i Etiopia og dambygging i Blå-Nilen. Først Esaias kp.19:

”Utsagn om Egypten. Se, Herren farer frem på en lett sky og kommer til Egypten, og Egyptens avguder bever for hans åsyn, og egypternes hjerter smelter i deres indre. ² Og jeg vil egge egypter mot egypter, så de skal stride hver mot sin bror og hver mot sin næste, by mot by, rike mot rike. ³ Og egypternes ånd skal svikte i deres indre, og deres råd vil jeg gjøre til intet; de skal søke til sine avguder og trollmenn og dødningemanere og sannsigere. ⁴ Jeg vil overgi Egypten i en hård herres hånd, og en streng konge skal herske over dem, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud. ⁵ Og vannet i havet* blir borte, og elven blir tørr, aldeles uttørret, ⁶ og elvene stinker, Egyptens strømmer minker og blir tørre; rør og siv visner; ⁷ engene ved strømmen, ved strømmens bredd, og alt akerland ved strømmen tørker bort, spredes av vinden og er ikke mere. ⁸ Fiskerne klager, og alle de som kaster krok i strømmen, sørger, og de som setter garn i vannet, er motløse, ⁹ og de som arbeider med heklet lin, blir til skamme, og de som vever fint hvitt tøi. ¹⁰ Landets grunnpiller er knust; alle de som arbeider for lønn, er sorgfulle i hu.”

Det synes som det er borgerkrigen som er på gang. v. 2-3. Vannet i Nilen blir borte v. 5-6. Nilen er en ørkenstat og den er ”landets grunnpiller” knuses den, er de ferdig.

Videre sier Skriften: ”¹⁵ Og ikke skal nogen gjerning lykkes for Egypten, enten det så er hode eller hale, palmegren eller siv som gjør den. ¹⁶ På den tid skal Egypten være som kvinner; det skal forferdes og frykte for Herrens, hærskarenes Guds løftede hånd, som han svinger imot det. ¹⁷ Og Juda land skal være en redsel for Egypten; så ofte nogen nevner det for dem, skal de skjelve for det råd som Herren, hærskarenes Gud, tar mot det.”

Går vi til Esekiel kp 29, så står det slik: ”

^”6 Og alle Egyptens innbyggere skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstav for Israels hus; ⁷ når de* tar dig** ved ditt håndfang, så knekkes du og kløver skulderen på dem alle, og når de støtter sig på dig, brytes du i stykker og får lendene på dem alle til å vakle. ⁸ Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg lar sverd komme over dig, og jeg vil utrydde både folk og fe hos dig. ⁹ Og Egyptens land skal bli til en ørken, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen hører mig til, jeg har gjort den. ¹⁰ Se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene* og like til Etiopias grense. ¹¹ Ingen menneskefot skal fare frem der, og ingen fefot skal fare frem der, og det skal ikke reise sig igjen på firti år. ¹² Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blandt ødelagte byer i firti år, og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene. ¹³ For så sier Herren, Israels Gud: Når firti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblandt. ¹⁴ Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det land som de stammer fra, og der skal de være et ringe kongerike.”

Det er ikke tvil om at nå nærmer vi oss denne dommen over Egypt som Esaias kp 43 annonserte. Egypt har vært en ”rørstav” – en ”støttestav” man ikke kunne stole på, og nå kommer oppgjøret som Gud selv setter i scene med den naturen Han selv suverent styrer. (Egypts dobbeltspill på tross av fredsavtale er velkjent.) Nå skal deres makt brytes og denne store befolkning på ca. 80 millioner vil bli sådd ut i Midt-Østen.

Tørken har vart lenge – med ca. 10 års mellomrom har tørken vært enorm på Afrikas Horn – og særlig i Etiopias høyland hvor vannet til Blå-Nilen faller.

Etiopierne bygger nå en kjempedam over Blå-Nilen like ved Egypts grense og vil slik skaffe seg full kontroll over det meste av Nilens vann.

I første omgang var Egypt så svekket at en delegasjon bare spurte om å få se tegninger m.m. Men da de fikk tenkt seg om, reagerte de voldsomt. Vi går til krig, for tar dere vannet, blir vi en ørken proklamerte de. De trodde vel kanskje at de skulle reise seg igjen, men slik går det ikke. De nærmer seg borgerkrig som Herren omtaler slik: ”Og jeg vil egge egypter mot egypter, så de skal stride hver mot sin bror og hver mot sin næste, by mot by, rike mot rike. ³ Og egypternes ånd skal svikte i deres indre, og deres råd vil jeg gjøre til intet;- ”

Men nå som de ser katastrofen nærme seg, sier de fra, men deres uttalelser og råd blir til intet, og det utvikler seg fra ille til verre i Egypt. Og når de er svekket nok, har de intet å sette opp mot etiopierne som i seg selv er et stort og stridsvant folk. I tillegg har de sterke allierte inne i landet: Saudi-Arabia er tungt inne med landgrabbing for å produsere mat til sin egen befolkning i deres ørkenstat. Kina er tungt inn og bygger tre store demninger i Omofloden som renner ut i Lake Rudolf. Og i tillegg har USA i alle fall en stor flybase i landet – som de sikkert trenger for dronekontroll av Midt-Østen, greitt beliggende og tilbaketrukket i Etiopias høyland. Nok et problem for Egypt er at om de bomber dammen vil vannmassene representere en dødelig trussel mot Egypt.

Guds barmhjertighet og samling etter 40 år

Det er tydelig at Egypt skal bli så svekket at Juda – Israel – skal skape stor frykt og redsel i landet. Men på slutten av – kanskje de forutsagte 40 domsårene – skal Gud igjen ta seg av Egypterne – og nå skal det skje en gjenoppbygging av det man i landbrukssammenheng kalte ”Den fruktbare halvmåne” som går fra Egypt like til øverst i Irak. Dette området var på romertiden meget fruktbart og produserte store mengder korn. Så ble det ørken og sump av krigsmaktene som rullet frem over området – men som Israel nå har begynt gjenreisningen av. Og så sier altså Herren:

^”22 Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem. ²³ På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. ²⁴ På den tid skal Israel være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, ²⁵ fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypten og mine henders verk Assyria og min arv Israel!”

Dette er helt andre og viktige åndelige realiteter å holde øye med, enn de mange dag til dag forvirrede og perspektivløse nyheter. Dette er det som vil avgjøre utviklingen i Midt-Østen – akkurat som Esaias 43 har blitt oppfylt m.h.p. de etiopiske jøder som nå er hjemme i Israel. Så fortsetter altså dette som nå utvikler seg, forutsagt av Herren for ca. 750 år f. Kr og i full utvikling i 2013. Det er også til styrking av troens barn i en mørk, forvirret og fornektende tid og til påminnelse av de fornektende om at det er bare en Gud til og det er Abraham, Isak og Jakobs (Israels) Gud som forrige store domsslutning ved utgangen av Egypt. Slutt.

Profeten Esaias - Kapittel 19

Profeten forkynner at Herren skal sende allehånde ulykker over Egypten; han skal hjemsøke landet med borgerkrig, gi det i en hård herskers hånd og ved vannmangel føre stor elendighet over det; derved skal de stolte egyptiske vismenns visdom bli aldeles til skamme, og hele folket bli rådløst og motfallent, 1-15. Egypterne skal i dette se Israels Guds hånd og tjene ham, og han skal da utfri dem av deres trengsel og gjøre mot dem som han hittil har gjort mot Israel, 16-22. Da skal fiendskapet mellem Egypten og Assyria vike plassen for fredelig samkvem; begge skal tjene Herren og sammen med Israel velsignes av ham og få det vidnesbyrd at de hører ham til, 23-25.

¹ Utsagn om Egypten. Se, Herren farer frem på en lett sky og kommer til Egypten, og Egyptens avguder bever for hans åsyn, og egypternes hjerter smelter i deres indre. ² Og jeg vil egge egypter mot egypter, så de skal stride hver mot sin bror og hver mot sin næste, by mot by, rike mot rike. ³ Og egypternes ånd skal svikte i deres indre, og deres råd vil jeg gjøre til intet; de skal søke til sine avguder og trollmenn og dødningemanere og sannsigere. ⁴ Jeg vil overgi Egypten i en hård herres hånd, og en streng konge skal herske over dem, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud. ⁵ Og vannet i havet* blir borte, og elven blir tørr, aldeles uttørret, ⁶ og elvene stinker, Egyptens strømmer minker og blir tørre; rør og siv visner; ⁷ engene ved strømmen, ved strømmens bredd, og alt akerland ved strømmen tørker bort, spredes av vinden og er ikke mere. ⁸ Fiskerne klager, og alle de som kaster krok i strømmen, sørger, og de som setter garn i vannet, er motløse, ⁹ og de som arbeider med heklet lin, blir til skamme, og de som vever fint hvitt tøi. ¹⁰ Landets grunnpiller er knust; alle de som arbeider for lønn, er sorgfulle i hu. ¹¹ Bare dårer er Soans høvdinger; de viseste blandt Faraos rådgivere gir uforstandige råd. Hvorledes kan I si til Farao: Jeg er en ætling av vismenn, en ætling av fortidens konger? ¹² Hvor er de da dine vismenn, at de kunde forkynne dig, at de kunde forstå hvad råd Herren, hærskarenes Gud, har tatt om Egypten? ¹³ Soans høvdinger er blitt dårer, Nofs høvdinger er blitt narret, og overhodene for stammene har ført Egypten vill. ¹⁴ Herren har utøst i deres indre en svimmelhets-ånd, og de har ført Egypten vill i all dets gjerning, som en drukken mann forvillet tumler om i sitt spy. ¹⁵ Og ikke skal nogen gjerning lykkes for Egypten, enten det så er hode eller hale, palmegren eller siv som gjør den. ¹⁶ På den tid skal Egypten være som kvinner; det skal forferdes og frykte for Herrens, hærskarenes Guds løftede hånd, som han svinger imot det. ¹⁷ Og Juda land skal være en redsel for Egypten; så ofte nogen nevner det for dem, skal de skjelve for det råd som Herren, hærskarenes Gud, tar mot det. ¹⁸ På den tid skal det være fem byer i Egyptens land som taler Kana'ans tungemål og sverger Herren, hærskarenes Gud, troskap; en av dem skal kalles Ir-Haheres*. ¹⁹ På den tid skal det være et alter for Herren midt i Egyptens land, og en støtte for Herren ved dets landemerke. ²⁰ Og det skal være til et tegn og et vidne i Egyptens land for Herren, hærskarenes Gud; når de roper til Herren over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann og fri dem ut. ²¹ Og Herren skal gi sig til kjenne for Egypten, og egypterne skal kjenne Herren på den tid, og de skal bære frem slaktoffer og matoffer og gjøre løfter til Herren og holde dem. ²² Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem. ²³ På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. ²⁴ På den tid skal Israel være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, ²⁵ fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypten og mine henders verk Assyria og min arv Israel!

Profeten Esaias - Kapittel 43

Herrens utvalgte folk skal allikevel ikke frykte; han vil i sin kjærlighet forløse det, føre det uskadd gjermem alle trengsler og farer og samle det fra alle jordens land, 1-7. Mot hedningene kaller han sitt forblindede folk til vidne på at han og ingen avgud har forut forkynt og satt i verk det som er skjedd, at altså han alene er den allmektige Gud og frelser, 8-13. For å frelse Israel vil Herren la Babel falle, og denne nye frelse skal langt overgå den gamle frelse fra Egypten, 14-21. Men denne frelse skyldes ikke nogen som helst verdighet hos folket, men alene Herrens barmhjertige nåde; Israel har bare trettet ham med sine synder, og derfor har han også måttet gi det til pris for dets fiender, 22-28.

¹ Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. ² Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig; ³ for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. ⁴ Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. ⁵ Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. ⁶ Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, ⁷ hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort. ⁸ For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører! ⁹ La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem* er det som kunngjør slikt**? La dem si oss hvad de tidligere har spådd***! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! ¹⁰ I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud*; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. ¹¹ Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser. ¹² Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud. ¹³ Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort? ¹⁴ Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst. ¹⁵ Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge. ¹⁶ Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann, ¹⁷ som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke op, de er slukket, som en tande sluknet de - : ¹⁸ Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! ¹⁹ Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. ²⁰ Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. ²¹ Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris. ²² Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel! ²³ Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak. ²⁴ Du har ikke kjøpt mig Kalmus* for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. ²⁵ Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. ²⁶ Minn mig*, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! ²⁷ Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig; ²⁸ så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.

Profeten Esekiel - Kapittel 29

Esekiel forkynner Farao og egypterne at Herren for deres overmots skyld, og fordi de har forledet Israel til å stole på dem og så sviktet det, vil ødelegge dem og deres land aldeles, 1-12. Efter firti år skal Egypten reise sig igjen, men uten å nå sin forrige storhet, så det ikke mere skal forlede Israel til å sette sin lit til det, 13-16. I en senere spådom forkynner profeten at Herren vil gi Egypten og dets rikdommer i Nebukadnesars hånd, fordi han har fullbyrdet hans straffedom over Tyrus uten å få nogen lønn for dette sitt møiefulle arbeid, 17-20. På den tid Egypten faller, skal Israel vinne ny kraft og profeten frimodig virke iblandt det, 21.

¹ I det tiende år, i den tiende måned, på den tolvte dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: ² Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Farao, Egyptens konge, og spå mot ham og mot hele Egypten! ³ Tal og si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Farao, Egyptens konge, du det store sjøuhyre, som ligger midt i dine strømmer, som sier: Mig tilhører min strøm, jeg har selv gjort den. ⁴ Jeg vil legge kroker i dine kjever og la fiskene i dine strømmer henge fast i dine skjell, og jeg vil dra dig op av dine strømmer, både dig og alle fiskene i dine strømmer, som henger fast i dine skjell. ⁵ Og jeg vil kaste dig ut i ørkenen, både dig og alle fiskene i dine strømmer; på marken skal du falle; du skal ikke samles og ikke sankes; jeg gir dig til føde for jordens dyr og himmelens fugler. ⁶ Og alle Egyptens innbyggere skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstav for Israels hus; ⁷ når de* tar dig** ved ditt håndfang, så knekkes du og kløver skulderen på dem alle, og når de støtter sig på dig, brytes du i stykker og får lendene på dem alle til å vakle. ⁸ Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg lar sverd komme over dig, og jeg vil utrydde både folk og fe hos dig. ⁹ Og Egyptens land skal bli til en ørken, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen hører mig til, jeg har gjort den. ¹⁰ Se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene* og like til Etiopias grense. ¹¹ Ingen menneskefot skal fare frem der, og ingen fefot skal fare frem der, og det skal ikke reise sig igjen på firti år. ¹² Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blandt ødelagte byer i firti år, og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene. ¹³ For så sier Herren, Israels Gud: Når firti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblandt. ¹⁴ Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det land som de stammer fra, og der skal de være et ringe kongerike. ¹⁵ Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mere ophøie sig over folkene, og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene. ¹⁶ Og for Israels hus skal det ikke mere være en tilflukt, som minner mig om deres misgjerning, når de vender sig til dem, og de skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud. ¹⁷ I det syv og tyvende år, i den første måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: ¹⁸ Menneskesønn! Nebukadnesar, Babels konge, har latt sin hær utføre et svært arbeid mot Tyrus; hvert hode er skallet og hver skulder slitt. Men lønn har han og hans hær ikke fått av Tyrus for det arbeid han har utført imot det. ¹⁹ Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg gir Egyptens land til Nebukadnesar, Babels konge, og han skal føre bort dets rikdom og rane og røve alt hvad der er å rane og røve, og det skal hans hær ha til lønn. ²⁰ Som lønn for det arbeid han har utført, gir jeg ham Egyptens land; for de har arbeidet for mig, sier Herren, Israels Gud. ²¹ Den samme dag vil jeg la et horn vokse op for Israels hus, og dig vil jeg gi en oplatt munn midt iblandt dem, og de skal kjenne at jeg er Herren.