Sentral brosjyre:
200 års jubileet for Norges Grunnlov

Sentral brosjyre for 200-årsmarkeringen av Grunnloven

Intervju med Jørgen Høgetveit, Akademiet for Kristen Folkeopplysning – 20.12.2013

- I en tid hvor vi som land og folk stadig mer og mer vender oss bort fra Gud, er det viktig at vi i forbindelse med 200-årsmarkeringen for Grunnloven får en påminnelse om hva de som bygde landet stod for og lyktes med. Det sier sekretær Jørgen Høgetveit i Akademiet for Kristen Folkeopplysning (AKF) i forbindelse med at han har sendt brosjyren «200-årsjubileet for Grunnloven».

Det er neste år 200 år siden vi her i landet fikk Grunnloven. Og i den forbindelse skal det være en lang rekke markeringer. Det blir markeringer både på Stiklestad, Moster, Gulating i Eivindvik i Sogn, Eidsvoll, Oslo og andre steder. AKF ved sek. Jørgen Høgetveit har nå sendt ut en brosjyre til alle statsrådene og stortingsrepresentantene. Den heter: "To hundreårsjubileet for Norges Grunnlov»

Oppnå

- Hva er det du ønsker å oppnå med denne brosjyren?

- Det vi vil oppnå, er i korttekst å minne om hva Norges fundament er i evangelisk lutherdom og Grunnlov samtidig som vi peker på litt av de farligste avvik og hva konsekvensene kan bli. Forsidebildet er et vakkert bilde av Heddal stavkirke og to vers av diktet: Tusen år med Jesus Kristus, gikk vårt folk i tro. Synd ble byttet ut med nåde. Retten her fikk sette bo, sier Høgetveit og fortsetter:

- Brosjyren er kortfattet på bare åtte sider og inneholder først et forsidebilde av boka AKF/Krossen Media ga ut i 2005: Norges frigjøring. Jørgen Løvland og 1905. Bildet viser hvordan Løvland - som bekjente seg til Pontoppidan hvilte på Hans Nielsen Hauges verk og han igjen på Luthers verk. Så har vi talen som stortingspresident Jørgen Løvland holdt på Eidsvoll ved 100-års minnet for Grunnloven i 1914. På slutten har vi nå tilføyd hva han utbrøt ved første verdenskrig i 1914: Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre. Videre har vi selvsagt med Fedrelandssalmen til Blix og Ja, vi elsker i gammel versjon.

- Diktet ved et 1000-års skifte: Tusen år med Jesus Kristus? er et stykke Norgeshistorie i kortversjon og minner om hva Gud har gitt oss gjennom evangeliet og kristenretten. En liten spalte forteller om hvordan vekkelsene som gikk over Norden på rundt 1800 førte til at det blodige Norden ble Det fredelige hjørne av Europa? og voks i fred og velstand.

- Så kommer advarselen i diktet: «Lysene slukkes over Europa, Ød`lagt til grunnen rettferdighetsverk», skrevet i forbindelse med at jeg talte ved stormøtene nordpå til støtte for Lyngmo og hans kamp.

Et stort bilde av Hellig Olav til hest med korset høyt hevet og en opplisting under bildet av alle kamparenaer for kristenretten fra Moster fram til Eidsvoll med Grunnlovsparagrafene 2 og 4 som nå sammen med flere andre grunnlovsparagrafene er ødelagt eller sterkt svekket.

På siste side har jeg formulert mitt hjertes ønske med sangen: Løft korsets fane høyt? og over hele toppen av siden: Ved korset skal vi seire.? Om kraftige mannskor kunne synge den ut over Norge så hedenskapets røster måtte forstumme, sier Høgetveit.

Jørgen Løvland

- I brosjyren tar du med talen til Jørgen Løvland fra Eidsvoll fra 1914. Hva er det viktige budskapet i denne talen?

- Ja, tilbake til denne mektige mannen, gjetergutten - fra nabogarden på Høgetveit. Han var sentral i norsk politikk i titalls år. Han hadde en rekke toppverv, bl.a. var han statsminister i Stockholm og tok de første nappetak med Kong Oskar, fredsforhandler i Karlstad, Norges første utenriksminister, statsminister, stortingspresident i 1914 og kulturminister fra 1915-20. Med minimal skolegang kunne han likevel alle de store europeiske språk og fikk noen svært positive uttalelser av Michelsen, Bjørnson og mange flere. Han hadde en ubrytelig ro, klisterhjerne og viktigst, en solid forankring i Pontoppidans lutherdom. Det sa han selv, og hans brev er vidunderlige vitnesbyrd, sier Høgetveit og fortsetter:
- Men hva er det så stortingspresidenten sier 17. mai 1914. Jo i denne korte talen minner han nå om Grunnloven som erklærte Norge som et gjenreist kongedømme. Det var jo Grunnlovens paragraf 1 han tenkte på. Han refererte ikke til den franske revolusjon, men til britisk kristenrett som Norigs store Magna Charta Libertatis og kalte Grunnloven. for fridomsbrev.

Og han fortsetter i dypt alvor: Den arv me gav dykk, - korleis hev Di vakta han, korleis hev Di brukt han? Og Guds skje lov! Me kan hugheilt møta fram til reikenskap. Han refererte til hvordan kong Christian Fredrik, Christi og hans storting berga Grunnloven i store farer, og hvordan folk opp gjennom tidene har verga henne mot aatak, mot vrang tyding og mot misbruk, - -

- Han minner om hvordan Grunnloven. som la grunnlaget for folkestyret som kom med full tyngde med O. G. Ueland og Formannskapslova i 1837 hadde vokset sammen med folket. Og Sverdrups utsagn: Gjenreist er altså inden Noregs enemerker Noregs gamle kongestol og kongemakta ført bort fra Sverige og tilbake til Norge. Så konkluderer han så langt: Det heile Eidsvollsverk, grunnlovi og Norigs fulle sjølvstøda er livande, so når fedrene sjå at på jordi, dei kan kjenna sit folk og sit land. Det var Ivar Aasen som han satte høgt som han siterte her. Alt dette kan vi godt tenke over i forhold til dagens situasjon!

- Til slutt sier han at denne dagen er ikkje berre ein minnedag og ein reikenskapsdag, men i dypt alvor om aa vakta og varna Eidsvollsverket i komande tider,- - - - til rikare folkelykke og hugnad i alle heimar i by og bygd, so dei som møter her um 100 år kan vitna om endaa større vokster og framgong i alle leider. Og om man kunne si: Deira tru er ikkje sviki. Gud hev halde si hand yver Noreg i 100 aar. Gjøv anden fraa Eidsvollstinget altid maa vera livandde i det norske folket! Me samlar oss i den gamle bøni: Gud signe fedralandet! Hva kan den nåværende stortingspresident si fra Eidsvollsbygget nå 17. mai? Det bør bli mye anger og bot, sier Høgetveit.

Signaler i dag?

- Hva gir denne talen oss i 2014?

- Ja, det er det store spørsmål med en på mange måter rasert Grunnlov i de sentrale paragrafene som er Grunnlovens Ånd i følge paragraf 112 både paragraf 93 har svekket Noregs rikes sjølstende i paragraf 1 kraftig. Ånde og RETTEN med den rette frihet og orden som hadde sitt feste evangelisk-luthersk er skiftet ut med Verdigrunnlaget forbliver vår kristne humanistiske arv som er en klar ødeleggelse for enhver som tenker. Leser man professor Robberstads Kirkerett, så er det klart at Norge var konfesjonsbundet. Det er den ikke lenger.

Den eneste i posisjon som prøvde å stoppe ødeleggelsen, var Kong Harald. Han har noe av samme toet i seg som Kong Haakon som ganske alene levde opp til den ed han hadde avlagt til Konstitusjonen (Grunnloven) og sa to Nei til nazistene, og Nei i England til å abdisere og dermed svike sitt folk og Grunnloven. Harald påpekte for noen år siden at Haakons Nei var en søyle under kongedømmet. Bomann-Larsens bok «Svaret» dokumenterer dette. Derfor burde kong Harald være den som fikk rikelig offentlig plass til å tale om Grunnloven og Alt for Norge. Politikerne har sviktet dramatisk igjen, nå som den gang, sier Høgetveit.

- Hva bør kristenfolket her i landet gjøre i forbindelse med markeringene i 2014?

- Stormøter med solide taler og foredrag om hva Grunnloven av 1814 inneholder og har betydd for framvoksteren av en rettsstat med den RETTE frihet og orden som skaffet oss et av de beste og fredeligste rettssamfunn i verden, sier Høgetveit og fortsetter:

- I forbindelse med samlingen på Eidsvoll i 1814 var det bønnesamlinger på sann bibelsk grunn over hele landet for det som skulle skje. Det bør vi gjenta. Og så bør landet flomme over av sentrale og gode medieutspill og møter på de sentrale plasser for kristenretten i Norge fra Moster, til Gulen, Stiklestad og Eidsvoll.

Ikke minst bør Kong Harald få folkets helhjertede støtte og votum i en voksende gjeng av republikanere som ikke synes å forstå hva som er Norges vel. Kong Haakon sa ikke ja til politikerne om å bli Norges konge. Nei, han forlangte en folkeavstemning og fikk solid støtte fra det norske folk og ble en fremragende konge i flere dramatiske kamper både med politikere og okkupanter, men stod som ei søyle. La nå Kong Harald få kjenne samme støtte og varme.

Gud sign vår konge god! Sign han med kraft og mot, Sign hjem og slott! Lys for ham med Din Ånd, Knytt med Din sterke hånd Hellige troskapsbånd Om folk og drott, sier Jørgen Høgetveit.