Ressursene i Verden og i Norge
Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no –
10.04.13
Elendighetsbeskrivelsen for beskrivelsens skyld har
aldri hjulpet verden fremover. Men vi er helt avhengige av, for nettopp å komme
fremover,
at virkelighetsforståelsen er korrekt.
Før
vi ser på hvilken virkelighetsforståelse en tenker på peker en på noen punkter
som vi nordmenn bør gjennomføre i hurtig tempo
mens vi har handlingsrom:
Nydyrking: Norge har per i dag ca
10 mill daa jord i produksjon, 2 daa /nordmann
(av dette er 1,67 daa/nordmann fulldyrket) – hvilket er for lite til å leve av.
Det er noen millioner daa som ligger udyrket og i første omgang bør det være
mulig å utnytte 3-4 mill av disse. Nydyrkingstakten i
dag ligger rundt 15-20 000 daa/år og denne kan økes betydelig om en ønsker
det. Samtidig har det vært bygd ned omkring samme daa som nydyrket i mange år. I
perioden 1921-1969 ble det fulldyrket i snitt 57 000 daa i året og med langt
dårligere hjelpemidler en i dag!!! I 1935 ca 90 000 daa! Selv i krigsåra ble det
dyrket 20-25 000 daa!
(I 1900 hadde vi 9,88 mill daa jordbruksareal med en
befolkning på 2,24 mill) Se Faktaark
her.
Utmarka: Der ligger det ressurser som tilsvarer ca
800 000 daa korn. Bruken fordrer økt satsing på blant annet sauekjøtt
(samt mindre kuraser på beite) og selvsagt med en
reduksjon av jerv m.fl. rovdyr og rovfugler.
Jordpakking: Få ned tyngden på
maskinparken som pakker jorda, økt fokus på vekstskifte og få orden på
grøftetilstanden (bl.a. grøfteutløpa!) og jordas pH.
Fremsnakke jordbruk og produsent: Bonden må
løftes frem både i taler og i praktisk ressurstilgang og lovgivning. Alle er
helt avhengige av kompetansen og varene.
Strakstiltak: Re-etablere
lagre av matkorn, sukker, salt, såkorn, diesel for 12 mnd.
(En oversikt over norske naturressurser finner du helt til slutt i denne
artikkelen. Merket «Tillegg».)
Så over til neste punkt – grunnlaget i en virkelighetsforståelse som gjør
tiltakene over helt nødvendige.
En
korrekt virkelighetsforståelse gir oss følgende refleksjon
i at nordmenn i dag bufrer mht nok mattilgang på en
del av de 1 000 000 000 mennesker som sulter seg gjennom
hverdagen. Nordmenn produserer kun 38 % av egen mat selv og forståsegpåere
ønsker at den %en skal nedover – og dermed skal enda flere sulte
internasjonalt. Og de som har kunnskap om å produsere mat skal tvinges ned mot
20 000 personer, for de benevnes som å ha særinteresser av at
matproduksjonen holdes i gang. Men virkelighetsforståelsen vi trenger er at de
produserer en vare vi alle trenger og som det internasjonalt er alvorlig mangel
på – folk sulter ihjel. Selv på norske hytter ved sjøen eller på fjellet spises
det mat har det kommet meg for øret.
Sult er den beste kokk sier vi – men når kokken ikke
har mat å lage måltider av da blir det sult. Det er sagt at alle nasjoner er 5
måltider unna revolusjon og anarki. Og de ressursene i verden (jord, vann og de
andre realverdiene motsatt finansverdier) er under
større og større press og i flere nasjoner raser nå økologien sammen rett for
våre øyne – se bare på Kina.
Flere korrekte opplysninger for en
virkelighetsforståelse som kan løse store problemer og gi fart fremover i riktig
retning er følgende:
Kina har en befolkning på ca
1 400 000 000 mennesker. Kina har rasert store deler av sin
skogkapital som skulle holde på jorda deres, vannet deres og hindre flom og
tørke. Siden 1990 sies det at de har mistet 50 % av sine elver, 28 000
stk.
Kinas skoger dekte ca 60 % av landarealet 2000 år
f.Kr og i 1949 dekte det ca 10 %. I 2012 skal det
være rundt 22 % mot et globalt snitt på 31 %. Globalt mangler det svært mye
skog!
Både India (ca
1 200 000 000 mennesker) og Kina får mye av sitt ferskvann fra
«den tredje pol» ved snø- og issmelting oppe i Tibet – dette vannet mater store
elever som går gjennom store befolkningspopulasjoner og er av de viktigste
elver i Asia.
USA (ca
310 000 000 mennesker) mangler store deler av sine skogområder som
gir de samme problemer som i Kina.
Afrika (> 900 000 000 millioner
mennesker) har store problemer med avskoging med påfølgende problemer som i
Kina. Fagfolk med god greie på de store luftstrømmer over verden peker på Sahel
området som et kritisk punkt for oppkomsten av orkaner i sin spede begynnelse
som til slutt når bl.a. USA.
85 % av disse orkaner har sitt arnested i Afrika. Der synes det som om
forørkningen gir utslag i en forhøyet albedo (økt utstråling av innstrålt
energi) som påvirker luftstrømmer og øker antall tordenbyger regionalt og
derigjennom påvirker globale luftstrømmer fra Asia over det Afrikanske
kontinent i retning USA.
Så hva med Norge da, Skandinavia og kanskje ikke
minst Europa med sin nedslitte skogkapital der tørke og flom opptrer hyppig nå?
Forståsegpåere sier at slike utsikter til problemer
har vi hatt i mange tiår, men de har ikke slått til. Hva sier de
1 000 000 000 menneskene som sulter om at dette ikke har slått
til – de deler neppe denne overfladiske vurderingen som gjør seg gjeldene når
magen er overmett. Hva sa de som sultet i tiden rundt «Terje Vigen» på tidlig
1800 tall? Flere titusener nordmenn døde den gang grunnet sult- og sult- og kostholdsavledede årsaker. I de 3 årene 1807, 1808 og 1809
døde 76 000
nordmenn. Dokumentasjonen er viktig lesning på denne historien og løsningen
den gang har stor overføringsverdi til Norge i dag!
Hvor lenge nordmenn får lov til å bufre på
1 000 000 000 mennesker som sulter kan vi nok tenke oss –
kanskje noen få år til…men da skal vi være veldig klar over hva som kan skje:
Norge baserer seg på at den produksjonen vi i dag har på 38 % i hvert fall vil
fortsette. Det kan nok bli et spennende eksperiment siden mange av disse
prosenter bygger på nok tilgang av fossilt brensel (basert på 2 (!) raffineri
for olje (Slagen og Mongstad)), nok tilgang på teknisk utstyr i form av
traktorer og maskindeler og redskap – det meste importert. Vår
kunstgjødselproduksjon er basert mye på olje (nitrogenproduksjonen) og
internasjonale reserver av plantenæring som for eksempel fosfor. Sulten i Norge
under den 2. verdenskrig «blir bare blåbær» om den svært sårbare
infrastrukturen vår rammes i dag, eller tilgangen på råvarer utenlands. 50 % av
fôret til våre husdyr importeres.
Jeg
tror nordmenn gjør klokt i ikke å flire av Hudson:
I følge Aftenposten nett 21.02.11
var den amerikanske økonomen Michael Hudson i Norge i februar 2011 for å
diskutere investeringene til Statens pensjonsfond utland (tidligere
Oljefondet). Dommen hans er ikke nådig: ”- Norge må være forberedt på å tape
halvparten av oljeformuen sin over natten.”
MEN SÅ UTTALER Hudson seg om hvordan Kina nå tenker og investerer noe Norge
ikke gjør: ”- De investerer strategisk for å sikre seg
råvarer og ressurser de trenger for å bli verdensledende i utvalgte
områder. Det gjør ikke Norge, fordi dere tror at det heller lønner seg med rene
finansinvesteringer, som kan forsvinne over natten.”
Da er
det underlig å se norsk landbrukspolitikk – sånn passe søvndrukken fortsetter
nedlegging av bruk, nedbygging av jord og utfasing av bønder
– og en nesten hysterisk fokus på bunnlinjer. Bunnlinja blir bunnløs UTEN nok
tilgang på Jord/Mat! Denne oppførslen minner farlig
om 22. juli kommisjonens dom der de bruker ord som: «Oppsummert er det
kommisjonens syn at en manglende erkjennelse av sårbarhet og risiko,…»,
«tiltakende
ansvarspulverisering…» og «Det
var gjennomføringen som sviktet.» Vi vet hvordan det gikk.
Virkelighetsforståelsen pekt på over vil automatisk medføre økt aktivitet på
minimum de nevnte områder innledningsvis OM man evner å erkjenne sårbarheten og
risikoen for de 5 millioner innbyggerne som ligger i ansvarsområdet til de
styrende. Det vil bli Oslo, Bergen, Trondhjem m.fl. byer som vil få det verst
og tyngst ved en matmangel – så det er ikke bøndene som meler sin egen kake her
– tvert i mot så prøver de å skaffe mel til å lage kaker og brød til byene!
Tillegg
«Norges
naturressurser. En oversikt.»
- er første Del av Innstilling Nr
2. fra Ressursutvalget nedsatt av Per Borten og ledet av Trygve Haugeland. Innstillingen gir en stor helhetlig
oversikt over våre nasjonale naturressurser som vi er helt avhengige av. Faksimale av forsiden ser du nederst – innstillingen skal
foreligge i elektronisk utgave omkring mnd skiftet
13/14. Trygve Haugeland og Per Borten skal ha ment og
sagt: Det kan bli ”skjebnesvangert” for et folk ikke å ha oversikt over de
ressursene som skal gi oss mat og råstoffer. PS: Bratteli laget Miljøverdep. av det de to nevnte tenkte som et Naturressurs
departement! Det viser bare Brattelis lille forståelse av alvoret.
Da er det mer alvor i forskningssjefen for Bioforsk i
Norge, Nils Vagstad i 2012: - Vi er i en situasjon der vi tror alt bokstavelig kan kjøpes for penger,
til og med matsikkerhet. Dessverre kan vi våkne til en blåmandag. (Her ser du andre uttalelser fra Vagstad
om samme sak.)
