Politikerne må gripe inn mot urimelige avgifter og strømregninger

Intervju med Jørgen Høgetveit – mai 2013

- Vi kan ikke akseptere at arbeidsplasser etter arbeidsplasser her i landet skal gå dukken på grunn av totalt urimelige avgifter på strøm og nettleie. Politikerne her i landet må rydde opp. Det sier sivil agronom Jørgen Høgetveit.  Han er fra Setesdal og var jordbrukssjef og hjalp Bjorå Gartneri -  Sørlandets eneste profesjonelle tomatproduksjon – i starten.

Historikk
- Hva var prinsippet som man gikk etter da man etablerte vannkraft for cirka 100 år siden, og som har vært det bærende prinsipp fram til 1991?
- Norge er og var kaldt, mørkt og trengte energi til lys og varme og noe energi til næringsdrift, ikke minst foredling av egne råstoffer. Konsesjonsloven av 1917 sikret alle typer naturressurser til fordel for det norske folks behov – målet var ikke maksimalisering av merutbytte: penger. Utbyggingen av fossekraften var en viktig områdefordel for å øke velstanden for folket – og det skulle skje til cirka selvkost. Det var selvsagt fordi folket eide landet, og det var kommunale skattepenger som ble brukt til å bygge kraftverkene. Nå solgte man folkets eiendom, sier Høgetveit.

- Hva var fordelen med dette prinsippet?
- At energien ble sikret folket og ikke bunnlinja i store aksjeselskaper  - var altså selvsagt for de som styrte i folket den gang. Etter ombygging og nedbygging av lovvernet risikerer man endatil at dette viktige arvegodset selges ut av landet og styres derifra, sier Høgetveit.

Strøm som salgsvare
-  Hva var det som skjedde i 1991?
- Dette er markedstenkningen som regjerer og en lovgivning tilpasset den. Det skjedde da man la om til AS, og mange pressede kommuner solgte aksjene sine og plasserte pengene i fond, kulturbygg og lignende, og dermed mistet styringen og de stabile og sterkt økende inntektene fra verdens reneste energiproduksjon. Tåpelig, spør du meg. De burde forstått det – for de ble fortalt av fagfolk at det var galt og farlig. Ordførerne på Agder viste en viss fornuft ved å sikre seg aksjemajoriteten på litt over 50 % i Agder Energi. Det har vært ei god «melkeku» for dem, mye bedre enn renter av fond, rådyre uproduktive kulturbygg og andre lite produktive investeringer, sier Høgetveit.

- Hvordan kommenterer du den veldige nedtappingen av vannene i flere norske vannmagasin, blant annet Stjørdalselva?
- Jeg kjenner ikke til den konkrete saken, men måten man driver kraftverkene på nå, er å tappe ned og eksportere det man kan til best mulig priser, raskest mulig. Vann i lager er kapital. Så prater man om vannunderskudd, tomme bassenger og import av atom- eller kullkraft i dyre dommer. Saken er at om de hadde styrt etter det gamle regimet med de statlige store bassengene med lager for å kunne møte en ekstrem tørr sommer og en svært kald vinter, hadde vi hatt mer enn nok – særlig med vindmøllene som nå kommer. Men nå dreier det seg ikke lenger om sikker forsyning – men penger, sier Høgetveit.

- Hvordan ser du på prinsippet om kabler til land sørover i Europa for å selge strøm?  Er dette en fordel eller ulempe - hvordan ser du på dette?
- At lille Norge skal være et eksporterende «grønt batteri» for store Europa er både dumt og uheldig for Norge av mange grunner:
For det første dårligere og dyrere strømforsyning får vi, noe som jeg bemerket til kraftverksfolkene i et møte her allerede i 1996. Det pratet de bort, for nå skulle man på markedet og tjene penger, mye penger.

For det andre hyre kostbart ledningsnett bygges ut på land og med kolossalt dyre kabler til Kontinentet – som antagelig belastes Ola Nordmann på nettleien. Hva vil skje om fabrikkhjulene virkelig stopper i Europa som vi ser det i Sør-Europa – med sin forgubbing, lave barnetall og lav produktivitet? Hvem betaler da de store kabelinvesteringene?

Så har vi «skvalpekjøringen» i norske elver. Full fart om dagen og bortimot tørrlagt om natten og import av atom- og kullkraft. Fisken o.a. ligger død i tørre elveleier etter avstengning om nettene.

Videre inntak av billig atom- og kullkraft om natten slik at man kan kjøre vannet opp i bassengene igjen og produsere på nytt, som vi ser det i Sirdal. Vannet kjøres så ned igjen om dagen til høye priser. Vannet blir selvsagt varmere for hver runde og skaper frostrøyk o.a. miljøskader, som produsentene ikke bryr seg om bare man tjener penger.

Og til slutt. I og med påkobling til Kontinentet mister vi vår store og gode områdefordel som kunne kompensere for høye arbeidslønninger og annet. Nå får vi kontinentale priser på dette vårt store konkurransefortrinn og får ikke solgt varene våre på grunn av for kostbar produksjon, sier Høgetveit.

Uføre for flere
-  For en tid siden var det et bakeri med 16 ansatte i Nord-Trøndelag som måtte legges ned på grunn av strømkostnadene. Og nå skjer det samme med tomatprodusenten hos dere på Sørlandet.  Hva er det som skjer?
- Her ser en i et lynglimt hvordan det kan gå med tusenvis av småbedrifter ja, store med. Er man avhengig av mye energi, er man dømt til å tape. Denne viktige områdefordelen vår er tappet ut i tilpasning til internasjonalisering og globalisering. Man argumenterer med global oppvarming. Men atomkatastrofen i Japan er nok like motiverende for Tyskland som nå avvikler kjerne-kraften.  Global oppvarming - om den er et faktum – kan nok kanskje like gjerne skyldes den enorme avskoging av verden som øker utstrålingen enormt – særlig i tropiske strøk, sier Høgetveit.

- Har dette noe med kablene sørover Europa å gjøre?
- Ja, selvsagt. Uten tilkobling til det store europeiske el-marked med kabler med kjempekapasitet – kunne ikke dette skjedd. I fjor ble jeg informert om at utenriksminister Støre fløy over Agder og Ryfylkeheiene og informerte utenriksministeren i Tyskland om våre store vannbassenger for «batteriet» deres. Hva hadde han der å gjøre?

-  Hva mener du konkret må gjøre politisk nå?
- Først av alt må folk opplyses og se helheten i dette spillet som foregår om den fundamentale ressurs for vår sikkerhet og velstand som vannkraften er, sier Høgetveit og fortsetter:
- Dernest må vi kvitte oss med den slags politikere som ikke har det norske folks ve og vel som første prioritet, men bruker våre største ressurser i det internasjonale økonomiske og politiske spill, stikk i strid med hva de gjorde som bygde landet i det nittende århundre. Ikke tenker de forsvar, landbruk eller annen beredskap heller.

Så bør en sørge for å få stoppet den store videreutbyggingen av kabler til Europa som åpner for alt dette.

Og meget viktig er å få meldt oss ut av EØS og få oss over på frihandel – så vi kan rå oss selv som folket vil, men ikke «eliten» som vet alt så meget bedre.

Det norske jernbanenett burde forsterkes og bygges ut til dobbeltspor over hele landet, og vannkrafta brukes på innenlands godstransport. Dette er den minst forurensende og kraftkrevende transportmåte pr tonn. De fikk det til rundt 1890 – men ikke vi med nok av kapital og utstyr av alle slag. Vi fortsetter å kjøre bil, fly og forurense og roter bort kapitalen vår på feilplasseringer. Verden bygger jernbaner, sier Jørgen Høgetveit.