Pavedømmet bygd på kjød og løgn


Av Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 20.11.13

Media – også de kristne - flommer over av pavestoff. Selv om det har litt nyhetsverdi – så er forførelsesmakten langt større når det blir gitt slik spalteplass og nesten ikke kritiske merknader på lederplass, som ikke  slår fast at dette er en forferdelig vranglære.  Bl.a. skriver avisen Dagen på lederplass 15. mars 2013: «Den romersk katolske kirke er verdens største kristne trossamfunn. Valget av en ny pave er derfor en viktig begivenhet innenfor kristenheten, uansett hvilken kirke man tilhører»

Pavekirken – eller også Peterskirken fordi den sies å hvile på suksesjonen fra Peter til dagens paver og kardinaler osv. Ordet står i Matt. 16, 15-19 og lyder: «15 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? 16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. 17 Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen. 18 Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe (bekjennelse red m.)  vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen»

Her dreier det seg for det første om et ordspill mellom Petros og petra – hvor Petros står for en liten stein, mens «klippen» er «petra», fjellklippen som menigheten skal bygges på. Menigheten består av små levende stener (Petros) som blir bygd på «klippen» som er den bekjennelsen som Peter kom med: «Du er Messias, den levende Guds sønn.»  Jesus Kristus er altså klippen som «dødsrikets porter ikke skal få makt over», ikke Peter. Var det Peter det var snakk om her – så var Peter et feilende menneske som man ikke kunne bygge Guds rikes menighet på. Altså en grov tilsnikelse – usannhet - av Romerkirken og dertil bygd på kjød.

Videre er det vel begrunnet i Bibelen at Peter var jødenes apostel, og Paulus var utsendt som hedningenes apostel. Det går frem av flere steder hvorav det mest interessante er at Peter overhode ikke er nevnt i Romerbrevet hvor Paulus hilser fra 25 personer. Altså nok en usannhet.

Går vi så videre på hva katolikkene lærer og som Luther gjorde et solid opprør mot, så står vranglæren i kø:

·         Bibelen – Guds åpenbaring er ikke nok i pavekirken, tradisjonen kommer i tillegg – stikk i strid med Ordet i Joh. Åp. Kp. 22 «18 Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom nogen legger noget til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; 19 og dersom nogen tar noget bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok. 20 Han som vidner dette, sier: Ja, jeg kommer snart. Amen, ja kom, Herre Jesus! 21 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle! Amen.»

·         Paven skal også bære den krevende tittel: Pontifex Maximus – største pontif, en slags brobygger bl.a. over Babels store elver. Det kunne sies mye om dette, men du kan Google det selv, og noe tyder på røtter tilbake mot Romerriket og Babel. Konf. J.Åp. 17.

Paven er fullkommen når han taler «ex cathedra», men ufeilbarlighet er begrenset til sannheter om tro og moral, akkurat som det er en vesentlig begrensing.

Så er det det gjentatte offer, messeofferet – de deler ut bare brødet til nattverdsgjestene og ikke vinen, Jesu blod. Og forkynner at nattverdhandlingen er et gjentatt offer. Mens Bibelen lærer at Jesu offer på Golgata er det ene og endelige offer og offerlam som Gud ga oss, og selvsagt skal de troende etter Skriften få del både i Jesu legeme og blod i nattverden.

Skjærsilden er nok en slik vranglære som sier at om man ikke er kommet langt nok på rettferdiggjørelsens vei – så må man brenne i skjærsilden – alt etter som. Men pinen og renselsen kan forkortes ved at det bes bønner for de avdøde – som det selvsagt må betales for.

Rettferdiggjørelsen er ikke den enkle og store sannhet som ble åpenbart for Luther i Tårnopplevelsen da Rom. 1,16-17 ble forklart for han ved Den hellige ånd. Han slet med at han måtte bygge sin egen rettferdighet overfor Gud, og så var det stikk motsatt: Gud ga Luther den hele og fulle rettferdighet for Jesu skyld alene: Nåden alene, ved troen alene på Ordet alene. Katolikkene roter sammen rettferdiggjørelse og helliggjørelse på en farlig måte.

Klostervesenet er nok en farlig villfarelse. Og når familien, «det første riket», ikke blir praktisert som Bibelen skildrer det fra Paradiset og videre i Skriften, så ser vi hvor galt det fører av sted – ikke minst i dag med store seksualskandaler i den katolske kirke, rapportert for eks i NewsWeek o.a. media i årevis. Luther tok et kraftig oppgjør med dette uvesenet, prestene skulle være gift, og ved store offentlige handlinger skulle hans hustru være til stede. Til slutt om ekteskapet siterer vi: Tim. kp. 4 «1 Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer 2 ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet, 3 som forbyder å gifte sig- -« Det sier vel en god del om hva denne kirken er?

Så er det Mariadyrkelsen som overhode ikke har noen forankring i Skriften. Hun skal i flg dem ha forblitt jomfru, er uten arvesynd og ble tatt rett opp til himmelen hvor hun er en moderlig kilde for bønn og trøst i forhold til en mer brysk Jesus. For øvrig er dette «Maria-barn» systemet en gammel arv fra det gamle Babel og spredd til en rekke store kulturer og religioner. Det er vel dokumentert i «The two Babylons» A. Hislop, altså Babel og Rom.  Rosenkransen er også en del av arven fra Babel som de for øvrig deler med muslimene.

Så opererer de med 7 sakramenter – noe Bibelen heller ikke sier noe om. Skriften har to sakramenter: dåpen og nattverden.

Avlaten er nok en forferdelighet hvor man kan kjøpe seg frelse for penger. Luther hadde ikke minst et kraftig oppgjør med munken som reiste rundt og solgte avlat under mottoet: «Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av Skjærsilden springer». Avlaten er det heller ikke slutt på i dag.

Helgenkåringene må vi ikke glemme. Heller ikke det er det noe skriftgrunnlag for. Mennesket er og blir en synder, og som troende, blir ikke «Gamle Adam» borte, men vi blir frelst alene ved troen på Jesus av bare nåde. Det er ikke noe grunnlag i mennesket for å lage helgen av noen av oss.

Jesuittene – den katolske kirkes ambassadevesen for operasjoner i «det verdslige regiment.» Ikke for ingenting hadde vi en jesuitter paragraf i Grunnloven som ble fjernet i religions-frihetens navn i 1956 – fullstendig misforstått. Mer om dette kan du lese ved å Google heftet «Moskva Rom. 14 epistler - - - « Siste artikkel der er et radioforedrag av den solide teologen Olav Valen-Sendstad. Heftet for øvrig er meget lesverdig fordi det forteller det meste om historien og ideologien som styrer den katolske kirke.  Den siste paven nå er jesuitt.