Nationens giftblanding

Av siv.agr. Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 23.12.13

Et medlem i norsk landbruksrådgiving ringer undertegnede og reagerer på Nationens Kari Gåsvatns oppslag «Tøyelig regelverk for gift i maten» den 17.12.13, vedkommende mener hele saken er gjennomgående omtrentlig mht fakta. Etter selv å ha hoppet over oppslaget tidligere på dagen leser jeg det nå og finner god dekning for innringerens synspunkter, selv om det i et par setninger er dekning for det som skrives – er helheten omtrentlig. Det er bedre å spre lys/løsninger enn å forbanne mørket Gåsvatn.

Slik omgang med fakta er vi vant til i landbruket, men det tendenserer ofte til mobbing av en hel bondenæring når en både er faglig svak og i tillegg omtrentlig – kanskje av den grunn at man ikke kan stoffet eller er presset på deadline? Da burde en overlatt andre spalten. Stoffet er vel også plassert redaksjonelt på side 3 i avisen og fremstår med Nationens briller? Det benyttes uttrykk som «giftfri mat» om økologisk og som hun mener forbruker ikke får tak i stor nok grad. Gåsvatn har nok ikke alt for god greie på mykotoksiner og andre plantegifter som selvsagt en kan finne i flere matvarer i større eller mindre grad. Hun kjenner kanskje heller ikke til at en del innsatsfaktorer er tillatt i det man benevner økologisk landbruk bla en viss mengde konvensjonell gjødsel og noe plantevernkjemi. Gåsvatn angriper også EUs regler på området som hun mener henter restdata fra plantevernmiddelfirmaene og det norske Mattilsynet hopper etter. 120 nye plantevernmidler er godkjent i EU siste åra og det bare øker på skriver Gåsvatn. Min erfaring fra norsk produksjon siste 15 år av grønnsaker er at midlene blir færre og færre og øker faren for resistensutvikling pga lite valgmuligheter, samtidig øker antall midler på off-label/dispensasjon, fordi kultur etter kultur trekkes fra ordinær etikett pga at plantevernmiddel firmaene ikke legger penger i slike småkulturer i Norge. Næringa selv sitter da igjen med mye av prislappen for å skaffe slike data og risikoen for produsent øker betydelig og bunnlinja synker. Risikoen er stor nok fra før på vegne av, men uten mye støtte storsamfunnet!
Cocktaileffekten av kjemi nevner Gåsvatn er det forsket lite på og det gjelder nok både for apotekervarer og i landbruket. Jeg vil allikevel ikke anbefale mennesker som har behov for 3-4 viktige apoteker medisiner å kutte dem, med døden som følge. At bonden bruker verneutstyr når han sprøyter er jo bra, det samme gjør vel farmasøyter etc når de lager medisiner til folk? Noen av de sterkeste gifter vi har er hentet fra planteriket og de benyttes også innen medisin etc – vi lever på jorda og ikke i paradis Gåsvatn – derfor er det ikke paradisiske tilstander.

Gåsvatn er overhode ikke inne på hovedutfordringen i landbruket i riktig kontekst – at hverken Gåsvatn eller hennes medvandrere (som driver internasjonal landgrabbing!) vil betale det maten koster å produsere – derfor tvinges næringa til stadig effektivisering….Gåsvatn tar heller ikke for seg frisleppet av rovdyr som fortrenger sauen fra de beste grasbeiter som gir flott kjøtt, med mindre bruk av menneskeføde (kraftfôr) i kosten, kortreist kjøtt i motsetning til kylling. Hun nevner ikke behovet for økt nydyrking i Norge for at vi overhode skal ha mat nok om få år etc – det er lite perspektiv over det som skrives. Hvorfor? Bondemobbere har vi vel nok av?
Det hjelper lite å henvise til skribenter som N C Geelmuyden tar for seg norsk og utenlandsk mat for de har overhode ikke greie på internasjonal økologi og hva som skal til for å berge oss – men kritisere ofte bøndene som vitterlig – gjennom flere hundre år - har gitt oss en norsk økologi med reint vann, store skoger (grønne lunger), lav smittegrad av salmonella etc som verden nå skriker etter! Gåsvatn tror heller ikke på at bortfallet av kunstgjødsel og plantevernkjemi gir redusert avling og kvalitet…kanskje heller ikke på lette jordarter Gåsvatn? Og hva når potet tørråta tar tak – anbefaler vi da Irlands erfaringer igjen, der sulten knakk omtrent 1 millioner mennesker og 2 mill flyktet fra landet i 1840 åra? Verden over lagres mye mat og lagrene har innslag av tilsetning av midler for antigroing og andre holdbarhetsmidler både syntetiske og naturlige stoffer som etylen, uten ble tapa enda større.

Det er også svært krevende å drive helt uten kunstgjødsel og kjemisk plantevern, det sier jo økologiske produsenter selv. Det er enklere når en driver med husdyr, enn korn og grønnsaker. Selv den største økologiske dyrkeren i Danmark av salat sier rett ut at han har vært og er helt avhengig av en konvensjonell produksjonen som kan spytte penger inn i den økologiske drifta – og ant i lengre tid fremover, parallellproduksjon heter det. Uten kunstgjødsel og vanlig kjemi har man ofte flere ganger i sesongen store utfordringer pga nedvasking av næring (spesielt på lette jordarter) og hva gjør man med for eksempel potettørråte – håper på et seint angrep, da kan det bli avlinger. En av de dyktigste økologiske produsenter på Østlandet gav seg for flere år siden med økologisk potet – tap og risiko var for stor.
Kari Gåsvatn er i denne sammenheng i ferd med å miste bakkekontakten og det er ikke bra verken for næringa, Nationen eller Kari selv. Lykke til med dementiet Kari. Norge trenger håndfast dekning av landbruket – for uten bønder/mat stopper alt opp.