Mannskrisa: Gudfryktige menn sier NEI!

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 16.07.13

Dagen og andre media har hatt en rekke oppslag om ”mannskrisa” som utvikler seg i kirke og organisasjoner. Ordet er først brukt av gen. sek Furnes som blottlegger at de har store problemer med å få kristne menn til å stille som rektor ved Bildøy Bibelskole. Men også i andre sentrale stillinger som har hyrde- lærefunksjoner og skal bekles av menn, er de ikke å få tak i. Bl.a. har sentral pinsemenigheten i Bergen store problemer og må kalle inn en for lengst pensjonert pastor – 74 år – som tar over for ett år. Og så har vi gen. sek. Kjøde som går allerede i 50 års alderen. Listen kunne forlenges.

Går vi til samfunnet og politikken, finner vi noe av det samme. Makten er fratatt folkestyret og sentralisert i rådmannsveldet og nærmer seg stygt feudalstyret vi hadde før kampen til Hans N. Hauge, 1814, Ueland til Jørgen Løvland. I tillegg herjer mediamakten med folkestyrets representanter. Det er ikke bare undertegnede som hevder dette. Jeg har gjort det lenge. Nå takker flere og flere nei til en plass i kommunestyret evt formannskap – mer enn de 4 årene man ikke kan nekte.

Så tilsettes det ofte kvinner i kristne organisasjoner, og noen tar også 4 år i kommune-styret, men man får stadig større problemer med å fylle ”kvoten” som er lovpålagt. Men de er ikke alene om problemene – andre org arbeider lenge og vel før de finner en mann som er villig – andre trekker seg allerede i femtiårsalderen.

Hele vårt folks deltagelse i arbeide for menighet og samfunn er i ferd med å gå i oppløsning – og kort sagt har det med at vi forlater den STORE FRIGJØINGSARVEN vi fikk fra de nevnte personer som igjen hadde den fra Han som sier at ”Foruten meg kan I intet gjøre” og ”Jeg formår alt i Ham som gjør meg sterk” og at SANNHETEN skal frigjøre dere, men usannheter gjør det ikke – den bare slavebinder alle inklusive kvinner og barn. Les Heb 13. Jeg undres hvor mange som kan fedrenes historie i Bibelen og i Norges historie som virkelig er et studium verdt?

Hva er det som foregår? Det er nok et uhyre sammensatt bilde som strekker seg fra forkynnelsen om hele Guds SKAPERORDNING – som undertegnede for flere år siden omtalte som noe som snarest må gjenreises – fordi den lå stein død i forkynnelsen fra 1. Mosebok kp. 1-12 – inn i menighet og nasjonens samfunnsliv. Men det skjønner jo et hvert oppegående menneske at vil skape et forferdelig bråk – da er det bedre å tie og håpe at det går over. Men det gjør det ikke – for dette styres fra avgrunnen gjennom bevisste ideologer og deres –ismer som er nøye beslektet med egoismen – og kjærligheten er blitt kold hos de fleste. Det som skjer i lovgivning og demonstrasjoner, vitner om hvor nær vi er avgrunnen. Husk at Norge fikk en 400-års natt etter en storhetstid. Så fikk vi en gjenreisning fra ca. 1750 på ”evangelisk-luthersk” grunn som har vart ca. 200 år med en stor nåde og misjonstid for noen tid tilbake – til man nå har hivd fundamentet ut av Grunnloven og mye forkynnelse.

Dermed får vi uorden, kjefting og smelling fra hjemmets indre sirkler, og mannen abdiserer for ”kvinnekamp og klassekamp” og satser på å redde stumpene - for de fleste er lite utrustet til å ta opp uvesenet som sniker seg inn i hjemmet med uhyggelig makt. Den må bekjempes med bibelsk kunnskap, rolig samtale og meget bønn. Og mer må til etter hvert som ”det svakere kar” som er lettest å overbevise med sosiale argumenter som strider mot Guds tale (konf. Evas opptreden) og så svikter ”medhjelpen”: Så begynner svekkelsen – ikke bare av hjemmet – men denne grunnpilaren som familien og hjemmet er for hele samfunnet. Nå skiller 75 % av alle par seg som er viet etter 1980. Det er en uhyre giftig og ond tid både for mann og kvinne – og det er vel planlagt av den onde og hans medløper ikke minst i den akademiske verden. De vet hva de gjør – og det er lenge siden vi observerte at satanister o.a. helt bevisst drev aggressiv påvirkning av de kristne hjem. Er man ikke bevisst dette – kan man fort oppleve mange onde overraskelser fra de mest uventede hold. Og mannen blir selvsagt svekket – for det ”står ikke noen kvinne bak” lenger, men er involvert i alt annet i egen likestillende karriere – og kanskje endatil hete diskusjoner om dette i hjemmet. Hvor lenge tror man mannen har krefter til alt dette? Er det mulig å påkalle en liten ettertanke om slike tanker og hvor dette vil ende?

Skal dette snues – og snues må det – er det ”saltet og lyset” som må på plass igjen. Verden er verden og vil alltid forbli verden i full forråtnelse etter syndefallet. Vi ser det igjen og igjen – bare les GT – og folkets utskeielse rett etter at de ved mektige undre var reddet ut av Egypt. Derfor ligger første- og hovedansvaret på den enkelte kristne mann og hyrde som må slutte tilpasningen og ”ta sin Gud i sinn og sette livet inn” og være sviende ”salt” og kraftige ”lysstråler” inn i verdens mørke. Som sagt – da blir det bråk av alle slag – men det er kun i slikt liv av hyrder som ”lærer og lever vel” at det kan skapes forandring til det bedre. Man skal ikke undres over at de fleste menn ikke har krefter til dette – etter det man selvsagt har observert skje igjen og igjen med de som prøvde å ta en kamp.

Hvis ikke de nevnte relasjoner roes ned og man kan stå sammen på bibelsk grunn, er det i alle fall stadig færre kristne menn som vil involveres i sammenhenger som ikke forplikter seg på SANNHETEN og vil ta det ansvar det er å lede i menighet og samfunn. For det er umulig å lede om alt skal ”debatteres” og bibelske sannheter blir undergravd i styrene av diverse -ismer som er like gode som Bibelens ord. Det burde enhver forstå, at når en leder sier ”gå på” og ser seg tilbake – så er det ingen der, eller de driver intern krangel. Mannen sier kort og godt NEI og gjør det man kan for i alle fall redde kone og barn og ekteskapene som rakner i økende tempo rundt en i bygd og by. Man er ikke interessert i å få ødelagt både seg selv og familien – kanskje jobben med – av intern krangel og et mediakjør uten like for ”erkekonservative” ekstremister osv, osv. Jeg har merket meg en del slikt kjør gjennom et langt og aldeles ikke begivenhetsløst liv.

Pratet til en del kvinnelige aktører som har deltatt i denne debatten og som for så vidt beklager ”mannekrisa” og de menn som bare ”stabler stoler”, men ikke involverer seg ellers – har lite eller intet forstått av hva Adam må forvente av sin EVA ut fra den hele Skrift. De kan rope ”Adam hvor er du” men intet positivt svar få. Gudfryktige menn sier NEI. Han må kunne forvente noe helt annet enn ”kvinnekamp og klassekamp” så fort man hevder at til mann og kvinne skapte Han dem – og resten av hva Skriften sier om hvilke ordningen som skal gjelde mellom dem fra hjem, til menighet og samfunn.

Nå er man godt på vei til det myke, milde likestilte kvinnesamfunn man propaganderte for. Men aldri har man fått et mer brutalt samfunn med alt fra fosterdrap i tusener, voldtekter, knivstikking fyll og slåssing osv. osv. Når man ikke avsetter ressurser til å oppdra den oppvoksende slekt i rolige stabile hjem som før, slik at de blir innenfra styrt, må ingen innbille seg at man med politi- og annen samfunnsmakt skal makte å styre samfunnet. Det blir opprør og kaos – og etter kaos kommer diktatur sa de gamle grekere.