Landbruket under ny regjering

Bakgrunn
Norge er i ferd med å få en ny regjering. Dermed vil det også bli endringer i landbruks-politikken. Noen mener at en ny regjering vil bety store negative konsekvenser for norsk landbruk. Andre mener det motsatte. Vi har lagt denne saken fram for sivilagronom Jørgen Høgetveit, som har vært landbrukssjef i Nedre Setesdal i mange år samt arbeidet i u-land.

1. Under Kristelig Folkepartis landsmøte i 2013 var det flere som poengterte at KrF må gå inn og være pådriveren for norsk landbruk i den kommende ikke-sosialistiske regjeringen. Dette på samme måte som Senterpartiet har vært pådriveren i denne saken i dagens regjering. Hvordan ser du på dette? Vil KrF greie denne oppgaven?
Jeg tror knapt de vil få den helt store innflytelsen på landbrukspolitikken. En ser jo hvor relativt lite Sp har oppnådd i disse åtte årene, endog med landbruksministrene. Det spørs også om de har dyktige nok fagtalsmenn som makter å trekke opp de store perspektiver og alvoret som landbruk og matsikkerhet er for et folk. Det finnes folk som har kunnskaper og alvoret som for eks. forskningssjefen i Bioforsk, Vaksdal. Jeg stiller meg positivt avventende.

2. Norsk landbruk har i dag betydelig offentlig støtte. H har sagt at denne støtten vil reduseres en del. FrP har sagt at de vil redusere denne en god del mer enn H. Er en slik reduksjon i landbruksstøtten til skade for norsk landbruk? Og hvor mye kan denne reduseres før det blir betydelige konsekvenser? Hvilket råd har du til den nye regjeringen?
Selvsagt får det alvorlige konsekvenser. Alt landbruk i verden støttes fordi det betyr livsfare å svekke evt avvikle matproduksjonen i en nasjon. Vi har sett hvordan kampen om brød starter det ene opprøret etter det andre, fra Den franske revolusjon, til matkøene i Egypt og revolusjonen i Etiopia m.m.fl. Norge, mer enn de fleste nasjoner har naturbetingelser som krever skikkelig oppbakking fra folket og staten om vi vil ha sikker mat. Både breddegraden, klima og små og lite arealer (3 %) m.m. tilsier det. Ser ikke folket og staten sitt primæransvar for seg selv, legger bonden ned og finner seg noe annet å gjøre. Det har utviklet seg drastisk etter krigen og de siste 8 årene.

3. Det snakkes om at norske forbrukere skal få billigere matvarer, gjennom reduserte tollmurer, noe som kan svekke norsk landbruk. Hvordan ser du på dette? Hva er ditt råd til den nye regjeringen?
Med en utgift på 12 % av inntektene våre til mat – bitte lite og på linje med de fleste land vi kan sammenligne oss med – er det halsløs gjerning å legge livene våre i hendene på verdenshandelen med mat. Så vidt jeg husker, er det bare 10 % av kornproduksjonen i verden som er tilgjengelig på verdensmarkedet. Resten spises lokalt. USA, Canada og Australia er hovedprodusentene av bl.a. av hvete. Uår der, samt en økende verdensbefolkning og politiske preferanser, kan fort skape problemer for oss om vi ikke sikrer tollvernet og egen produksjon. Sir W. Churchill var for frihandel, men ikke med varer vi trengte i krig eller avstengning på annen måte.

4. Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe har gått ut med at Senterpartiet kan bli et støtteparti for H og FrP for å få bort rovdyr slik at det skal bli et bedre fundament for norske bønder. Hvordan ser du på et slikt forslag? Hvilket råd har du å gi til den nye regjeringen?

God idé. Det var jo damestyret i Sp som rotet dem inn i sosialistenes rekker uten den nødvendige ideologiske historiske orientering bondelederne før styrte etter. Rovdyrpolitikken er et kp for seg som har blitt et mareritt for Bygde-Norge heiet fram av sosialistene og enøyde vernefanatikere som ikke tenker matproduksjon og livsmiljø for folk. Svenskene går nå inn for å halvere rovdyrstammene. Det bør vi følge opp. Fornyer trønderne sine historiske verdirøtter, tar med seg fagkunnskapen fra Bygde-Norge og dette viktige jordbruksområde – kan de bidra med mye fornuft inn i nasjonal landbrukspolitikk.

5. Hva med jordvernet. Hvilket råd har du til den nye regjeringen?
Bygge opp igjen Landbrukskontorene og få på plass Jordstyrene og Fylkeslandbruksstyrene med den makt de hadde før. Ekspedisjonssjef Normann uttalte før han gikk av, at jordvernet ville kanskje bli ivaretatt så lenge de gamle jordbrukssjefene satt i stillingen, men etter det fryktet han hva som ville skje. Han fikk rett. Jordvernet har tapt, store gode arealer i sentrale kornstrøk er tapt. Man kan også bruke ”Plan- og bygningsloven”. Byggeforbud på dyrka og dyrkbar jord kan innføres om man våger, evt. kraftig avgiftsøkning for å feilbruke slike ressurser. Det siste er i tilfelle bare en nødutvei.

Men jeg tror egentlig lite vil snu før man forstår alvoret – og det skjer knapt før man skjønner at det ikke hjelper med penger om det ikke er mat å få kjøpt i utlandet. A. Garborg skjønte det.

6. Hva med matvaresituasjonen i Norge? Hvilket råd vil du gi til den nye regjeringen?

Matvaresituasjonen i Norge karakteriseres best ved at vi nå har en selvdekning på kaloribasis på rundt 40 % når en ikke regner med importert kraftfôr. Det er noe av det laveste i verden. Lite dyrka og dyrkbar jord har vi også, og etter hvert få bønder. Kornsiloene ble fjernet i ca 1991, og kornet solgt for ca

1 milliard. Kornarealene synker av flere grunner. Alvoret synes å demre for Forsvarssjef Sunde som sammen med Vedum nå vil bygge opp kornsiloene igjen. Det bør Regjeringen følge opp og bygge dem trygt i fjell inne i landet.

Avslutningsvis: Har de ansvar for og er glad i folket sitt – setter de nå full fart på oppbygging av jordbruket igjen som i 1974, stoppe jordødinga, sikre utmarka for folk og fe og gjenoppbygge kornlagrene våre. Landbruksetaten må også gjenoppbygges skal de få dette til. Raseringen av verdens naturressurser tilsier dette.