Kvinneliggjøring av samfunn og menighet
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 30.06.13
Man undres igjen og igjen over at argumenter og
dokumentasjon ut fra Bibel og samfunns-utvikling – ikke synes å nå inn. Kirke
og organisasjon går bare videre på kvinneliggjøringen av de nevnte. Kirken er
totalt ødelagt av dette – med en ”Teologi som skal prisa henne” som en 120
svenske prestinner en gang skrev. Sist ut i denne utviklingen er Bildøy
Bibelskole – som tilsetter en kvinnelig rektor. Riktignok mener de at de skal
komme seg utenom prinsippet om tjenestedeling ved å flytte ”lære- og
hyrdeansvaret” bort fra rektorstillingen – som NLM prøvde seg på ved å ta den
teologske makten fra Generalforsamling. En regner dette for umulig. ”Johannes
Kleppa frykter at tilsettingen av kvinnelig rektor er første skritt på veien
mot en «teologisk omforming» av Indremisjonsforbundet” skriver avisen Dagen.
Dessuten viser det at det er ånden bak det hele som
driver dette fram bl.a. ved at man tillater mer og mer kvinnelig forkynnelse –
stikk i strid med en rekke Guds Ord. Bl.a. signaliserer man nå at kvinner kan
tale ved formiddagsmøtene i Misjonssalen – hvor C. Fr. Wisløff ikke en gang
aksepterte kvinnelig møteledelse. Hvem som har rett i denne sak og bør ha
tillit er selvsagt vår gamle hyrde gjennom et titals år.
Bibelens tale er ikke for kvinnelig ledelse – men
mannlig – fra første Mosebok og gjennomført videre utover i Skriften. Bibelen
ser det som en katastrofeutvikling når skaperordningen og kjønnene
gjøres like og funksjonene likeså – ordningene oppheves og blandes.
Konf. hva som sies om Akab og Jesabel, hva Esaias kp. 3-4 sier om kvinnestyret
– og det som utvikler seg parallelt drevet fram av kvinner – ”guttekåthet” i
styringen av landet helt ned til 16-åringer.
Dette er klart bibelstridig og en uhyre farlig
utvikling i sporet av hele LIKHETS-utviklingen som det ble advart kraftig mot
for 30-40 år siden og fram til denne dag. Det nytter det ganske enkelt ikke å
prate seg bort ifra med teologiske krumspring.
Prof. Danbolt holdt et solid og grunnleggende
foredrag på Geilomøte i januar 1978 hvor han omtalte Likestillingsloven, dens innhold og
konsekvenser. Han understreket bl.a. at det dreide seg om et ”bestemt
helhetssyn” som skulle være ”holdningsskapende” slik at det ”modnes” fram ”til
å dele det syn på kjønnsrollemønsteret og likestilling som loven forutsetter.”
Man lovfester altså en utvikling mot en ”nytt kjønnsrollemønster” da selvsagt i
motsetning til det gamle med èn kvinne og èn mann og ekteskapet. Likheten
skulle gjelde ”alle livsområder” og det omtales som en ”totalitær
fullmaktslov.”
Forstod generalsekretærene hva prof. Danbolt sa? Jeg vet ikke, men tilpasningen
begynte – og vi som i alle fall i dag ser hva som skjer i familie, samfunn og
menighet burde våkne og forstå at nå må man ta kampen og lidelsene som våre
forfedre gjorde for Skriften og vår dyrebare tro, men i stedet fortsetter man
ettergivelsen og tilpasningen.
(Ideologi og lovgivning. – Likestillingsloven – Ot. prop. nr.
1/77-78 . Foredrag ved prof. Dr. theol. Erling Danbolt på Organisasjonenes
Fellesråds årsmøte på Geilo 12. januar 1978.)
Denne LIKHETStenkningen i alt fra buksemoter til tanke-,
hjerteliv, funksjon og likestilling av kjønn, samlivsformer og religioner med
mye mer – burde en hver Bibeltroende mann nå forstå er livsfarlig både for det
norske samfunn, vårt kristenliv og Norge som fremtidig misjonsland. Man kan
selvsagt blåse av gamle kara som bygde landet bl.a. Jørgen Løvland som ved krigsutbruddet
i 1914 sa: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.” eller Ludvig Hope
som i betydelig grad bygde det disse libralistene i dag forvalter: ”Like brått
som uventa kom stormen over oss. Noe er me og kome under domen, og eg trur
straffa vert hard og lang”. Men sannheten om dem var at de tok Gud og Skriften
– hele Skriften – på alvor og satte seg ikke over den og sorterte etter som man
finner det for godt. Hvem skal for øvrig sette grenser og hvor går de for det
man skal ta på alvor?
Vel, vil man ikke høre så får man føle, sa vi til
barna da de var små. Det samme må en si til ledelsen i samfunn og menighet i
dag – som etter min mening i ren redsel for sosiale konsekvenser, pengetap ikke
reiser seg i tro til Gud som driver menneskefrykten ut – og hjelper folk
ut fra denne ferden mot avgrunnen. Det ville vært en sann og god hyrdegjerning
å ta denne kampen nå – selv om det er minst 30 år etter at den for alvor
begynte.
Ps.: En ting
jeg har vanskelig å forstå er at kvinnen ikke krever å bli respektert som
kvinner og finner seg i å bli nedvurdert til og først bli respektert når de blir
lik menn! Heldigvis begynner noen kvinner å reagere med krav om å respekteres
som MOR. Ds.