Kulturmarxisten Eskild Pedersen truer Kvitsund Gymnas


Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.01.13

 

Kvitsund Gymnas i Telemark har vært i medienes søkelys i dag. Grunnen er at en elev har levert inn en klage på gymnaset til Fylkesmannen i Telemark for et hefte en lærer har levert ut i en kristendomstime der i følgje vg.no det skal stå at «abort er mord og at homofili er en skade i barnets tidlige utvikling». Undertegnede har ikkje sett heftet, men det er svært prisverdig og korrekt uttalelse fra rektor Torleif Belck-Olsen om homofili, gjengitt i vg.no i dag. VG spør rektoren: «- Dette innebærer at du mener homofili er synd?» Belck-Olsen svarer: «- Seksuelt samkvem skal skje innenfor ekteskapet og mellom kvinne og mann, svarer rektoren.» Selvsagt skal det det – ellers går hele samfunnet i oppløsning – vi ser det, og rektor er helt i tråd med Bibelen: «Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» 1. Mosebok 1,27 Og 1. Mosebok 2, 24: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»

Dette er nok det hele saken dreier seg om – syndsbegrepet – der mennesket blir satt i relasjon til Gud Fader og derigjennom blir tydelig ansvarliggjort og med de konsekvenser det selvfølgelig får. Men Frelsens dør står åpen også for praktiserende homofile, om de gir Gud helt rett om sine liv og mottar Nåden i Jesus Kristus.


Undertegnede trodde det i dag ikke fantes opplyste mennesker som benekter at et foster er et liv? Men noen mener at dette livet kan drepes, det er jeg kjent med! Og parallellen er logisk den (men sterkt naturstridig og lovstridig) om et menneske på 35 år ikke kan forsvare seg er det mulighet for å slå det i hjel, for det er praksis en følger i Norge på ca 14 000 ufødte mennesker hvert år. Men de som dreper de 14 000 dømmes ikke…her på jord i en domstol.

Ett ca 12 ukers foster ser slik ut (kilde: abort.no):
Active Image

 

Fra en kar som AUFs Eskild Pedersen som har aktivt samkvem (og en del parallelle synspunkter) med terrorister fra Midtøsten bør slike uttalelser ikke vektlegges mer en det er ment som, å skremme til taushet. Hadde Pedersen vært sjokkert, hadde han vært det før. Og hans ønsker og trusler om å fjerne 85 % av statsstøtten til Kvitsund gymnas faller naturlig inn i den totalitære samanheng han hører til i. Kulturmarxister har gjennom alle tider hatet den frie  foreldreretten og menneskes frihet under ansvar. Kulturmarxisten vil overta all kultur til påvirkning, selvsagt alle skoler og dets pensum, alle statsmidler og helst inndra det meste av økonomiske midler gjennom tyngre skatter og avgifter  for å frata vanlige skikkelige folk handlefriheten. Og de mener at barneoppdragelsen er jo ikke foreldre skikket til derfor heldagsbarnehager og full hjernevask i barnehager og i skolene. Og de har et godt tak på media både med sine egne ideologer på innsiden og i stor grad taket på pengesekken.

 

 

 


 

Hadde den vanlige mann i gata skjønt hvor nærme nordmenn er et helt totalitært styre i dette landet ville de ha protestert….men Pedersen flyter på at de fleste ikkje ønsker noe bråk. Og så er det nettopp bråk de får – når storslegga dras frem og viser sitt sanne totalitære ansikt – da er ingen lenger trygge, fordi frihet følger ikkje deres røde faner! Det er revolusjonens faner, som ødelegger ekteskapene, hjemmene og barna og til slutt nasjonen – historien er full av dette ideologiske grumset frå avgrunnen. Vi kan bare kort nemne nasjonalsosialismen – den var og er grusom der den satte mennesket i sentrum og rendyrket mennesket (humanismen) og der i gjennom kastet Gud på båten – noe som alltid ender med kaos, krig og død.

 

Jeg antar Pedersen også er «sjokkert» over uttalelsen under som «Kvitsundsaken»? Men uttalelsen er allikevel like sann og fundert på fjell:

 

Uttale mot homofili fra

Akademi for Kristen Folkeopplysning                                                                                    - Februar 2006

I den pågående debatt, som har rast i hele 2008, omkring homofili – synes det viktig igjen å minne om bibelske grunnsannheter. Grunnsannheter til Frelse for hver den som tror på Jesus, men til fortapelse for den som tror på mennesket som sin frelser og ikke vil erkjenne og bekjenne sin synd for Jesus.

 

Vranglære skal ikke diskuteres, men avvises som stridende mot Skriften. Homofili – eller sodomi som det også kalles med henvisning til Guds dom over Sodoma – strider mot Skriftens tale om at Gud skapte til mann og kvinne i Paradiset og henviste de to til hverandre til å være ett inntil døden skiller dem ad. Et livslangt samliv. (Konf. 1. Mos. 1,26- 28; og videre om homofili 1.Mos.19,1-11; 3.Mos. 18,22; 3. Mos. 20,13; Dom 19,22; Rom.1, 18-27; 1.Kor.6,9-10; 1.Tim.1,9-10). Etter syndefallet ble dette forholdet innskjerpet og forsterket som den eneste og rette skaperordning mellom èn mann og èn kvinne, det ”første riket” med lovgivende og dømmende og utøvende makt, som alle senere samfunn må bygge på om de skal bestå.

 

Den frafallets utviklingen som nå kulminerer i Den norske kirke – er bare slutten på en lang utvikling hvor man har gitt vranglæren rom. Avgjørende var den aksept av likestillingen som ble innført ved vigslingen av fru Bjerkås til prest av biskop Schjelderup i Hamar 1961. Når det ikke lenger skilles mellom mann og kvinne, og man ønsker likestilling på alle plan fører dette med usvikelig sikkerhet fram til at fosteret må fjernes som jo er den fremste dokumentasjon på kvinnelighet – og er kvinne og mann like, er det det samme hvem som ligger med hvem. Dette er en klar dødskultur som vi daglig kan observere også i vårt norske samfunn med oppløste hjem og et dramatisk synkende barnetall. Tapet av de mange barn gjør at vi nå importerer arbeidskraft med hedenske religioner og kulturer som står for helt andre verdier enn det norske folk har nytt godt av og som skaper en fremtid med liten bærekraft.

 

At nå også Lærenemnda i Den norske kirke er kløyvd på midten i synet på homofili, understreker bare denne uhyggelige utvikling i det norske samfunn. At man skal kunne leve med to syn på denne sak, vitner egentlig om en aksept av det andre syn i praksis – og fordømmes av Skriftens ord i Rom. 1, v. 32. som taler om de som ”holder med dem som gjør det.” Vi har hatt de samme tankene i praksis når det gjelder kvinneprestspørsmålet – og det har ført til en stadig bredere aksept av kvinneprester og fortrengning av prester med et annet syn. Vi ser samme tragiske utvikling i Sverige hvor hundretusener nå forlater kirken.

 

Noen hevder at dette synet er kirkesplittende. La det være klart at Jesu Kristi sanne kirke er en usynlig størrelse av bibelsk troende over den hele jord – og kan ikke splittes. Vi har Jesu egne ord for at ”dødsrikets porter skal ikke få makt over den” ( Matt. 16,18). Og med den utviklingen vi nå ser i DNK – som bærer alle tegn på en frafallskirke – den kirken som i sin tid var stiftet på ”Skriften alene, nåden alene ved troen alene” (Luther) er ikke lenger en skrifttro kirke, men er blitt en skjøgekirke som den fremstår i Joh.Åp. kp.17 og på full fart tilbake til ROM. Det ser vi av deres læremessige avtaler som ”Felleserklæringen om rettferdiggjørelse, Poorvoerklæring, planer om gjenreisning av erkebiskop sete i Nidaros – samt en rekke andre tilpasninger i Norge. Deres ytre motstand mot seksuell pervertering undergraves av deres praksis i det man bl.a. ser i USA for tiden. Derfor roper vi med Skriften til kristenfolket i Norge: Gå ut fra henne – for at I ikke skal få del i hennes synder.

 

DNK har gjentagende ganger blitt velsignet av lekfolkets og vekkelsesfolkets arbeid helt tilbake til da prester og embedsfolk forferdelig forfulgte Hans Nielsen Hauge, en Ludvig Hope m.m.fl. Ingen av de gikk likevel ut av DNK p.g.a. forståelsen de hadde av kirken som organisasjon og den store betydning Kirken hadde for det norske samfunn og statens forpliktelse på de kristne verdier. Nå er situasjonen en annen. Vi skal fremdeles kjempe for DNK at den skal komme på rett kurs igjen og at den norske stat skal holde fast på Grunnloven og dens RETTE RETT av frihet og orden som den ”evangelisk – lutherske” forankring har gitt oss alle, men vi kan ikke lenger ta ansvaret ved et medlemskap i DNK som fører en så bibelstridig lære og praksis. Det er med dyp sorg vi roper dette ut til det norske folk. Og oppfordrer alle til bønn for vårt folk og land om vekkelse og omvendelse og nytt liv om Gud enda gir denne verden mer tid. Be om at vi igjen må få hyrder som ”lærer og lever vel” og holder fast på hele Skriften og vår bekjennelse i troens tre artikler - og et folk som vender tilbake til Herren. Ingenting er umulig for Gud! Han sitter på tronen ennu – og så lenge Han sitter der, er det ingen grunn til mismot!

 

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Cand. theol. Stein Henriksen (form.)

 

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Jørgen Høgetveit (sek.)