Kulturby og jordvern på Jæren
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.10.13
Byene på Jæren – og kanskje særlig den selvutropte kulturbyen Stavanger - eser
utover de produktive jordbruksarealer i økende tempo. Der gardene grodde fram
med stor produksjon og rikt familieliv på fruktbar jord – bygger byene seg opp
med liten sans for hva vi lever av og for kulturelle røtter. Fremdeles er det
slik ar jord, planter og fotosyntesen skaper alt av mat, råstoffer og miljø
minus fisk og mineraler. Glemmer vi det glemmer vi livet!
Nå er Jærbyene og Rogaland av de største jordødere i Norge.
Dette er ikke kultur – men u-kultur av første skuffe, også helt i utakt med en
av deres store kulturbærere, Arne Garborg, og andre store kulturpersonligheter.
Hadde Garborg sett hva som skjer på Jæren fra si dikterstove i Knudaheio –
hadde han gremmet seg i hjertets grunn. Hør hva han skriver om jorda: ”Den jordi. Svart og fæl og ser inkjes ut,
men skaper med guddomsmakt det himmelske fagre, og det jordiske ganglege.”
Han hadde også noe å si om realverdier kontra pengene. Lommene kunne være fulle av penger, men en kunne svelte, tørste og fryse i hel om det ikke var mat, drikke og klær å få.
Forfatteren Dostovjeski
ble aldri trett av å minne det russiske folk om at det russiske ord for bonde var avledet av Kristus. Altså en fundamental
forvalter av Skaperens verk.
Sigrid Undset var heller ikke snau da hun mottok Nobelprisen i litteratur og ble vist rundt i Gamle staden i Stockholm hvor man nok forventet noen rosende ord. Etter å ha skuet ut over byen, kom det: ”Jeg liker ikke byer, jeg”.
Og Bondesangen i opprinnelig versjon av Jonas Dahl skjønte
sammenheng Skaperverk, kultur og skaperverk bedre enn de fleste når han skrev:
”Underlegge eder - jorden”, sae Gud. Ennu alle steder
– er det første bud. Først i plogens
spor – åndens grøde gror; bonden er og var – all kulturens far.”
Nei, kultursatsingen
nå har helt andre røtter enn «Norskdom og kristendom», men spirer heller med
milliardbudsjetter fra Frafurtherskolen – til 68-erne med liten bærekraft. Les
eller Kaj Skagens «Bassarovs barn» om det han kaller animaliseringen av
menneskeånden og rovdyrdyrkelsen. Den kulturen er ikke mye å bygge på.
Og går man til et av standardverkene ”Topsoil and civilzations” (Matjorda og sivilisasjonene) så sier de at en rekke kulturer gikk til grunne pga feil forvaltning av nettopp jorda som skulle skaffe mat, råstoffer og miljø – som kulturene – også økonomien hviler på. Mammonfokus er livsfarlig bokstavelig talt.
Og på toppen av det hele sier WWInst om jord og økonomi: ”Verdensøkonomien bygger på tre biologiske systemer: dyrket mark, skoger og beiteland. Bortsett fra fossilt brensel og mineraler gir de tre systemene alle råvarer industrien trenger. Og bortsett fra sjømat, bidrar de med all nødvendig mat.
- Alle disse biologiske systemene har fotosyntesen til felles, plantenes evne til å bruke solenergi for å danne karbohydrater av vann og karbondioksid. Selv om man har anslått at 41 % av den fotosyntetiske aktiviteten foregår i havet, er det de 59 landbaserte prosentene som danner grunnlaget for verdensøkonomien. Det er også tapet av fotosyntesen på land, forårsaket av miljøskader, som undergraver mange nasjonale økonomier.”
La ikke u-kulturen slette kulturens røtter - jorda - og dens beste forvaltere – bonden – som er til gagn for oss alle. Det «daglige brød» er godt å ha.