- Kristne fagskoler inn i arbeidet mot ørkenspredning


 Intervju med Lars-Arne Høgetveit – Intervjuet av Svein Villy Sandnes – 22.11.2013


-  De kristne fagskolene her i landet bør bli med på arbeidet med å gjenreise ødelagt land ute i u-landene.  Utfordringen ligger først og fremst i å få ørkenområder omgjort til bærerikt land, som både kan gi vann og mat til befolkningen.  Det sier sivilagronom Lars-Arne Høgetveit. 

Lars-Arne Høgetveit er utdannet sivilagronom fra Ås. Til daglig arbeider han med feltforsøk og rådgiving for produsenter av grønnsaker i Vestfold. For noen år siden deltok han på et studieopphold i Negev-ørkenen i Israel i en periode på tre måneder.

Nylig tok han et initiativ om tips til et studieopplegg overfor de kristne fagskolene.  Dette for å få dette med u-hjelp og gjenreisning av ødelagt land, inn som en del av disse fagskolenes undervisning, 
i samarbeid med Israel og hjelp til finansiering fra Norad. 


Problemet

- Hva er problemet med ødelagt jord i u-land?



- Større vegetasjonsløse områder gir brudd i det hydrologiske kretsløp. Det betyr at det blir brudd i sammenhengen i økologien med den følge at rammebetingelsene for å produsere mat kan bli helt ødelagt. Det betyr mangel på vann, mat og store lidelser for de som bor der, flyktninger og død.
Tenker man på et jordsmonn som ligger åpent, som for eksempel i en ørken, gir det store problemer i form av at innstrålt solenergi reflekteres i stor grad (høy Albedo) slik at eventuelle skysystemer presses opp av varme luftstrømmer og mulige nedbørsskyer fjerner seg fra områdene og dette forsterker seg bare over tid. Vannmangel følger da på og samtidig jord- og vinderosjon når planterøtter ikke lenger binder jorda. Saltbitter jord er et annet stort tema i slike svært varme områder, sier Høgetveit.


- Kan du kommentere det konkrete eksemplet vedrørende hveteproduksjon i Saudi Arabia?



- Saudi Arabia har som de fleste kjenner til betydelig med penger på bok. Men de har oppdaget noe viktig som veldig mange ikke har oppdaget. Saudierne ser nå at de må doble sine strategiske hvetelagre til minst 12 måneder, fordi de erfarer at verdens råvaretilgang er svært sårbar og de frykter at det ikke er nok med full lommebok som garantist for å skaffe seg mat til egen befolkning. Og i et land bestående av det meste arealet liggende i ørken og der de har uttalt at landets hveteproduksjon er redusert til null fra 2016 på grunn av at grunnvannsstanden er så redusert at de ikke kan fortsette (på grunn av saltinnslag og/eller manglende grunnvannstand), jobber de på høygir med å sikre seg. De forsøker å dyrke korn med større salttoleranse. De importer også store mengder mat fra jord de leier til spottpris i u-land blant annet i Afrika. De vet også at skal grunnvannsstanden økes igjen, må det nedbør til, antagelig over mange år, og uten vegetasjon går det ikke på kort sikt. Grunnvann er en ikke fornybar ressurs når vegetasjonen er borte! Skal det der benyttes grunnvann må det være i en kombinasjon av reetablering av vegetasjonen som gir langsiktighet for overlevelse, sier Høgetveit.


Løse problemet

- Hvordan kan dette problemet løses i u-landene?
 


- Det viktigste i flere av disse landene er å begynne en revegetering av arealene, slik at økologien kommer på plass igjen. Det krever målrettede tiltak og i rett rekkefølge.
Jeg har hørt fortalt om folk som har sagt at ørkenen brer seg fordi Allah har sviktet og med det utgangspunktet er det selvsagt ikke helt enkelt å få til en løsning som baserer seg på at dette er menneskeskapt.
Menneskeskapt ved å brenne for mye skog uten å plante igjen og ha for store flokker dyr som nedbeiter landskapet. Vi må også være beviste at noen steder har folk også store problemer med bruk av alkohol, korrupsjon og alvorlige sjukdommer sprer seg både på grunn av dårlig vannkvalitet og livsstil. Vi kommer litt tilbake til flere løsninger senere.


- Hvordan har Israel løst dette problemet?



- Israel har selv store utfordringer med hensyn til bruk av grunnvann og de følger bruken nøye og med sterke restriksjoner. Avsaltingsanlegg bygges, gjenbruk av vann, vannoppsamling, de forsker på sorter av kulturplanter som er mer salttolerante. De arbeider også planmessig, noe som også krever god kulturforståelse, med å få kontroll på ukontrollert beitebruk av husdyr, husdyr som kan ødelegge nyetablert skog og som i flokker lager spor i landskapet som øker vind- og vannerosjonen.
Men et hovedspor er å revegetere ørkenområder for å prøve å få på plass nedbørsbildet igjen, holde på det som kommer av nedbør og hindre ødeleggende vind- og vannerosjon, sier Høgetveit og fortsetter:

 - Der har de gode fagmiljøer blant annet for ørkengjenvinning ved Jacob Blaustein Institute i Sde Boqer, der jeg i sin tid jobbet med dr Pedro Berliner som i dag er direktør for dette instituttet. JBI har god kompetanse på viktige områder som vannhusholdning og skogplanting i tørre strøk. Jord- og erosjonsforskning har de ved Ruppin institute ved Netanya. Institutt for jord og vann heter Volkani Center og ligger ved Tel Aviv. Overordnet dette ligger Jødisk Nasjonalfond (KKL/JNF) etablert i 1901, med en ideologisk basis ned i Gamle Testamentets mange ord om naturforvaltning med bakgrunn i Skaperverket. De refererer stadig til 1. Mosebok 2,15: «Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.» JNF benevnes i dag som en global miljøleder.


De kristne fagskolene

- Hvordan kan kristne fagskoler her i landet være med på å løse dette problemet?

- Det som er en utfordring i arbeidet i flere land, er at det er behov for kompetent fagpersonell med nok faglig og kulturell ballast til å kunne sette i gang mindre planteskoler ut over i landene. De må evne og høre på de som bor der for å forstå hvordan de tenker og de må ha et menneskesyn som tar vare på mennesket og menneskets bolig naturen og dermed har klart for seg og vet hvilken uendelig verdi mennesket har og forstå vårt oppdrag med å drive naturhusholdning slik det står i 1. Mosebok 1 «å dyrke og vokte den». Misjon er for eksempel todelt, men hver del må være tilstede ellers blir det svermeri, de to delene er å forkynne Ordet om lov/evangelium og hjelpe dem med naturforvaltning/næringsliv som lekmannen H. N. Hauge gjorde i Norge.
Til dette gjenreisningsarbeidet trengs noen personer også med høyskole- og universitetsutdanning for tyngre planlegging, men de det trengs flest av er utdannede agronomer og gartnere som har den nødvendige forståelse for helheten i kompleksiteten. Klarer noen skoler å legge inn en del av dette i sine studieplaner gjerne kombinert med noen ukers utenlands praksis vil vi kunne komme langt. Kanskje kan det også gi skolene et noe bedre elevgrunnlag.
Kompetansen er tilgjengelig og flere skoler har fått konkrete navn de kan kontakte på personer som har rikt med erfaring både teoretisk og praktisk både fra Norge og lengre utenlandsopphold med slike oppgaver som er nevnt her, sier Høgetveit.


- I hvor stor grad bør Israel trekkes inn som eksempel på hvordan problemet kan løses?


- Eksemplets makt er sterkt. Israel har lykkes på mange måter med hensyn til å revegetere sitt eget land slik at det kan leve mennesker der. De klarte etter 1948 på kun få år å bli selvforsynt med mat – hvilket var helt nødvendig av sikkerhetspolitiske hensyn. 
Israel består av 5 klimasoner og de har jordarter som en finner også i mange ørkenstrøk verden over. Dette betyr i klartekst at løser de problemer på egen jord, kan de i mange tilfeller eksportere kunnskapen rundt i verden og det gjør de. De hjelper til i Kina, mange land i Afrika og jeg jobbet selv med en jøde som var over i ørkenstatene i USA og bidro med sin kompetanse på dryppvanning inn i hagebruksproduksjonen. Så det å benytte israelsk kompetanse, noe de villig deler, det vil være svært viktig for å få fremgang i arbeidet. 


- Hva med Norad?



- Norad, direktoratet som ligger under Utenriksdepartementet i Norge, besitter noe penger og en kan tenke seg at fagskoler bør henvende seg dit, men også til Miljøverndepartementet for å orientere seg om midler til å skolere personell til bruk utenlands. For slikt arbeid skaper både levelige forhold for de landene vi her snakker om og bidrar i positiv retning for bedring av de økologiske rammer også Norge er helt avhengige av. Norge må selv importere omkring 60 % av sitt daglige brød og det brødet har kampen startet om slik vi ser Saudi Arabia forberede seg. Opp i alt dette er dette kompetanse som nå Europa i stadig sterkere grad selv får behov for med sine avskogede land sydover der tørke, flom og store utfordringer for matproduksjonen er blitt dagligdags. Bygging av slik kompetanse kan vise seg å bli hjelp til selvhjelp også for nordmenn, sier Lars-Arne Høgetveit. 

***************************

Tillegg av intervjuobjekt:

Enkel innføring i tankene over finner du her:

En økologisk gjenreisning av ørkenen - et eksempel fra israelsk jord- og skogbruk

Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit

Dette er et grunnleggende hefte om hvordan man tenker i forhold til ørkengjenvinning. Informasjonen er av en slik karakter at den passer for skoler, høyskoler og andre med interesse for stoffet. Det vises i tekst og figurer hvordan man praktisk jobber med denne problemstillingen i Israel, et land som har maktet å stoppe forørkningen og gjenreiser Skaperverket. Du kan ta en titt på innholdet gratis i sin helhet her:
Jødene planter skog og arbeider med å redde verdens natur.