Katastrofeflommer herjer i avskogede land

Relatert stoff:

Jødene planter skog og arbeider med å redde verdens natur

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.09.13

Verdens skoger er i betydelig grad rasert, og konsekvensene lar ikke vente på seg med flom og tørke. Nå drukner deler av Asia igjen under kjempeflommer. Økologen Norderhaug skrev i ”Nødens ansikt” for mange år siden at et skogdekt område tok mot og infiltrerte i grunnen ¾ deler av nedbøren, bare ¼ rant rett av til elver og vassdrag. I tillegg ga skogene en rekke andre fordeler bl.a. sikring av utglidning av hele åssider. På avskogede områder skjedde det motsatte. Dette er den enkle sannhet som få bryr seg om og tar konsekvensen av, merkelig nok. Så fort flommene er over – fortsetter en som før.

Allerede i 1938 skrev min far – som var bondegutt og misjonær – 2 store artikler i Agder Tidend om kinesernes avskoging av Mandsjuria. De hogg skogene 1 mil til hver side av fløtbare elver og plusset på med å svi av restene. Flommene kom til Titchihar – en stor by på sletten der to daler møtes, den ene nordover og i den andre går det sydlige spor av Den transibirske jernbane. I 1931 kommer så en voldsom flom som isolerte den store byen i ca 40 døgn, og både mat- og vannsituasjonen ble kritisk.

Mao fortsatte å rasere restene av skog i Kina i flg. Færøvik i boken ”Maos Rike.” Porten ut av deres mektige nybygde demning i Yangtzeelven fryktet man skulle ryke for vannmassene for få år siden. Alle portene spydde ut vann som av store hageslanger under stort trykk, og de reddet seg med nød og neppe.

Da jeg arbeidet i Tanzania i 1969 fikk vi beskjed om at hvis vi var ute og kjørte og tok en pause langs et elveleie – måtte vi umiddelbart pakke sammen

om det begynte å regne, ellers kunne en vannvegg sope oss med seg, for den kom fort.

Under mitt planleggingsarbeid i Etiopia i 1974-75 under den første hungerskatastrofen møtte jeg en meteorolog i Addis Abeba som ga meg en avisartikkel med et kart over nedbørssituasjonen da. Han påpekte at Etiopia under tørken og hungerskatastrofene ikke hadde fått mindre nedbør totalt, men nedbørene var så galt fordelt. Der det var avskoget, tørt og lite nedbør fra før – fikk de mindre, og nedbørrike områder fikk enda mer, ja, flommer. Så opplevde man at elvene mot Somalia gikk med vannvegger på opptil 8 m og sopte med seg det meste. Men Europa har ikke mye å skryte av med en Donau med 12 m over normalvannstand.

En ettermiddag kjørte jeg inn mot Konso i Syd-Etiopia og passerte en tørr elv like før misjonstasjonen med min korte landrover som klatret greit over. Men godt nedenfor til venstre stod det en stor lastebil – delvis nedgravd i grus. Hva hadde skjedd? Jo mannskapene hadde kjørt seg fast over elva kvelden før, gitt opp og gått og lagt seg. Om natta kom regnet i de avskogede områdene og sopte med seg den store lastebilen.

Her i Norge har jeg som jordbrukssjef i Nedre Setesdal sett et par interessante episoder på store avskogede åssider. Ei stripe av en skiheis ble ryddet til topps. Under kraftig regnvær løsnet hele sida, og jordmassene seig nedover. Det samme skjedde med ei avskoget li i Bygland, hvor åssida seg ut over veien etter kraftig nedbør – for det var lite røtter som bandt jord og stubber.

Før skogene gjenreises, vil dette fortsette og bare bli verre. Dårlig forurenset vann vil ta livet av millioner og tusener vil drukne, rent grunnvann blir mangelvare og landskapene ødelegges av erosjon m.m. Kan det være så vanskelig å forstå dette? Det finnes solid faglitteratur om saken. Les og tenk selv og begynn og gjør noe med det i stedet for all denne ”grønne” ufaglige praten.