Jørgen Løvland en freds- og nasjonsbygger og dagens folk

 


Av Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no - 02.12.13


Når man ser på dagens politikere, som mer synes å være oppløsere av nasjonen enn byggere, og tror de er fredsskapere sammenlignet med Norges toppolitiker gjennom mange år: Jørgen Løvland (J. L.) faller de igjennom. De synes å mangle forståelse av arbeidet eller ha manglende selvinnsikt.

Nasjonalstaten ut fra kristen tenkning (Ap.gj. 17 m.fl.) var Løvlands ståsted for sin gjerning.

Han sa selv at han hadde holdt seg til gamle Pontoppidan altså en solid evangelisk lutheraner. Og med sitt gode hode kunne nok Løvland sin Pontoppidan.

 

Som statsminister i Stockholm i de avgjørende oppgjør med Kongen av Sverige stod han fast og ryddig som en knapt kunne tiltenke en så lite utdannet mann. Det var det første trekket som førte fram til 7. juni vedtaket i Stortinget hvor Norge sa seg fri fra Sverige. Lite utdannet ja, men han var virkelig dannet og klok på en sann og ekte måte.

 

Underlig er det å se at da han kom til jernbanestasjonen med sine statsråder, så samlet det seg samtidig en stor flokk som skulle ta avskjed med forkynner Albert Lunde. Han hadde vært i byen med møter. Nå reiste disse to store frigjørere hjem til Norge. Den ene til Stortinget, den andre til Calmeyergatens misjonshus og de største vekkelser som vel har vært i hovedstaden.

Ånden over Oslo var slik at Sten og Strøm stengte midt på dagen og hadde bibeltimer for sine tilsatte og interessert publikum!

 

J. L.  forberedte Karlstadforhandlingene  grundig i bredde og dybde – og i flg. en sentral person i de tider – anså de han som det egentlige hode og planlegger bak opplegget i Karlstad.

Og da J. L. fortsatte drøftelsene med Hammarskjöld – far til Dag Hammarskjöld – den klokeste av svenskenes to forhandlere, kom freden. Når disse to modne og følsomme menn begynte å tale om koner og mødre som lå hjemme i angst og gråt for sine kjære sønner og ektemenn som stod oppmarsjert på grensen klar til kamp, kom det fart i fredsprosessen forteller J. L. Så ble det frihet i fred – unikt i verdenshistorien!

Og da Michelsen som var ateist, ville ta æren for forliket under en stor festlighet til minne om Karlstadforliket, kom det fra J. L.: ”Eg skal seia deg det eg far. Det var ikkje me karane i Karlstad, men dei truandes bøner som redda Noreg i 1905.” Sitert etter minnet.

 

Han lærte seg alle de store europeiske språk slik at han kunne forhandle om fred og anerkjennelse av den nye norske stat med dem på deres språk og ordnet traktater med dem som utenriksminister fra 1905.

 

Mor til J. L. var omvendt ved deres slektning, stortingsmann Notto Jørgensen Tvedt – mannen som sammen med Ole G. Ueland sørget for å nedstemme Konventikkelplakaten som plaget Hans N Hauge og lekfolket i tiere av år. Nå skapte de ytringsfrihet og møterett, uvurderlige goder. Goder som disse folkene av hele sitt hjerte bygde videre på i 17. mai politikken.

 

Så ble J. L. innvalgt som formann for Nobels fredskomité hvor han ledet an i mange år. Det var mannen som ved krigsutbruddet i 1914 utbrøt: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.” En nasjons- og fredsbygger av rang hvis verk Norge hviler på den dag i dag og bør takke på rett måte nå ved et nytt hundreårsjubileum.

 

I det hele en helstøpt mann på ”evangelisk-luthersk” grunn som han bygde nasjonen og freden på i store deler av det nittende århundre – fram til han døde i 1922. Foredraget hans om nasjonalstaten og talen om Grunnloven som Stortingspresident 17. mai 1914 er stor og gild lesning. Du finner det ved søk på Google og ”Virksomme ord” hvor flere av hans taler er å finne.

 

Nye nasjons- og fredsbyggere

Og mot dette er det nå dagens embetsverk og toppolitikere prøver seg med store ressurser og dårlige resultater både som vokter av Grunnloven som de har rasert og nasjonsbyggere. Nasjonen er de i ferd med å rive grensene til gjennom internasjonalisering og globalisering i sentraliseringens og gullkalvens store navn.

Internasjonalt har vi deltatt i flere kriger – mens forsvaret vårt var bygd opp til forsvar av landet og på allmenn verneplikt som snart er opphørt.

De utdeler Nobels fredspris til Arafat som startet verdensterroren og rundet av med Obama som nå involverer de mektigste nasjoner i et illusorisk fredsprosjekt med Iran som styres av folk på høyde med Hitler. Igjen til fortvilelse for Guds folk, jødene.

Dette kommer til å gå som da britene avtalte med Hitler, og deres statsminister lovet ”Fred i vår tid” og sir W. Churchill sa at det ”blir ikke fred ved å kaste smånasjonene til ulvene.” Det blir det ikke nå heller.

Nei, disse nye folkene halvfyller ikke skoene til J. L. Deres tenkning når han knapt til anklene i arbeidet for nasjonen Norge og freden. Vi skal nøye følge deres bestrebelser ut fra disse synsvinkler i det tilstundende 200 års jubileum for Kongeriget Norigs Grunnlov, Noregs frihetsbrev og Restaurasjonen av norsk kristenrett gjennom tusen år.