Jesu Ord om gjengifte

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 07.05.13

Vi lever i en tid som til stadighet sprenger grenseskjell. Det jobbes til og med i teori og praksis med å utforske det minste atom og atomets oppbygning – for å bane seg veien til forståelsen av vårt Opphav. Men mye av det vi mennesker jobber med har heller mer som mål å øke gapet mellom oss og vår Skaper en å bekrefte Guds Skaperverks opphavsmann og finne ut av Hans Skaperverk til nytte for oss alle.

I denne sammenhengen benekter flere også, innenfor den såkalte kristenhet, at døden er det punkt som setter sluttpunkt for en inngått ektepakt mellom en mann og en kvinne – det sluttpunkt ble innsatt fra 1. Mosebok av – som et viktig vern rundt hele vår tilværelse med familien som grunnpilaren i et hvert samfunn. En kvinne eller en mann i en ektestand har ikke anledning til å skille seg og så gifte seg igjen mens den ene part fremdeles lever, som et vern mot utroskap m.m.
Rokkes dette rokkes det meste og det meste raser og går i oppløsning. Bibelen har mange klinkende klare tekster om dette – og selvfølgelig finner en tekster som flere alene tolker til «sin egen fordel» (eller mer korrekt til sin og andres undergang) – men sett i lys av versene under bør man slutte med å ikke involvere svært klare tekstavsnitt som tydelig belyser andre avsnitt som kan være mer uklare for oss som leser de, og som vi ikke skjønner fullt ut fordi
vi er mennesker. Men nettopp derfor skal en benytte HELE Bibelen i sin omgang med å få klarhet i Guds vilje.

Under skal vi derfor kort gjengi bl.a. noen av de steder i Bibelen som omtaler dette temaet:

Bibeltekster om bl.a. gjengifte

Først om Jesu usigelige Nåde utøst over en synder som vender om!:

Esaias 1, 18: ”Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.”

Så noen ord om Jesu Ord om ekteskapet:

Jesu bergpreken: Matteus 5, 31-32

³² Men jeg sier dere at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.

Jesus taler om ekteskapet: Matteus 19, 3-9

³ Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru for enhver saks skyld? ⁴ Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne ⁵ og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? ⁶ Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyet, det skal et menneske ikke adskille. ⁷ De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne? ⁸ Han sa til dem: For deres harde hjertes skyld ga Moses dere lov til å skilles fra deres hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således. ⁹ Men jeg sier dere at den som skiller seg fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

Jesus taler om ekteskapet: Markus 10, 10-12

¹⁰ Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette. ¹¹ Og han sa til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør seg skyldig i hor mot henne, ¹² og dersom hustruen skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, driver hun hor.

Lukas 16, 18

¹⁸ Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Apostelen taler om ekteskapet og om enkers ekteskap: 1. Korinterne 7, 10-11 og 39

¹⁰ De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille seg fra sin mann; ¹¹ men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille seg fra sin hustru.

³⁹ En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.

Avslutning, fra Romerbrevet 3, 19-31

¹⁹ Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud, ²⁰ siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse. ²¹ Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, åpenbaret uten loven, ²² det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell; ²³ alle har syndet og fattes Guds ære, ²⁴ og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, ²⁵ som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort - ²⁶ for å vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så han kunne være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus. ²⁷ Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov. ²⁸ For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger. ²⁹ Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers, ³⁰ så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. ³¹ Opphever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.