Humanismens sanne ansikt ser vi nå i Syria


Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 26.04.13

Drap på barn, ungdom, voksne menn og kvinner er nå blitt dagligdags i Syria. Og for den observante aktør er det ingen jøder innblandet i dette blodbadet av en makt og religionskrig! Jødene får jo av en del hedninger skylden for det meste i denne verden – de hedninger som elsker løgnen fremfor Sannheten.

Hva er så humanisme, dette ordet som flere sprer om seg og med en mer eller mindre arrogant holdning tror å mene er det ultimate forbilde og verdens redning. Nedenfor ser du en tidligere artikkel som nettopp gir oss en del innsikt i hva humanisme er og hvor den dermed fører oss som enkelt individ og nasjoner. I Syria praktiserer de nå humanismen i sitt sanne vesen og opphav og den bråe død trer inn i hjem etter hjem der de nekter å krysse grensen til Israel og gå hen i mot Jerusalem og Golgata. Golgata der hvor humanismens Far ble beseiret! Der Jesus Kristus beseiret løgnens far, Djevelen.


Hvem styrer historien?

 

Av  Lars-Arne Høgetveit (Første gang publisert i januar 2004)

 

- Et skip kan ikke forankres i selve de bølgene vi skulle sikre det mot å bli

tatt av.  Slik siteres E. Berggrav i ”Kampen om menneskerettene” skrevet av Sigurd Opdahl

– boken som kan kjøpes fra AKF på telefon 379 30 269.

 

Det humane mennesket?

Hvem er mennesket og er det virkelig det noen kaller ”humant”?

Vi vet at den bayerske humanist Johannes Aventinus, sammen med andre humanister, på 1500 tallet la det ideologiske grunnlaget for en veritabel germanomani som endte i flere kriger, den siste - 2. verdenskrig. (Kilde: Tyskland og Skandinavia, 1800-1914, Impulser og brytninger)

Gunnar Broberg skriver i samme bok: - När man i Sverige i 1921 som fòrsta land i världen beslöt om ett statlig institut fòr rasbiologi (med säte i Uppsala) skedde det fòr at gynna en i hög grad i Tyskland utbildad medicinare, nämligen Herman Lundborg.

Det svenske instituttet skulle i sin tur tjene som et mønster for  tysk rasbiologisk forskning. I 1909 stiftedes det svenske selskapet for rashygiene og det omfattede mest akademikere med et tyngdepunkt av leger. I Norge ble apoteker Jon Alfred Mjøen fra Winderen Laboratorium propagandisten for rasehygiene.

Vi ser her tydelig hva humanister med kunnskap uten Guds kunnskap kan føre til – man har forlatt den Bibelske Skapelsesberetning ”om alt etter sitt slag” (1. Mosebok 1) og det bibelske menneskesyn om menneskets egenverdi gitt av Gud selv, med Guds innsegl.

Humanismen er en frontideologi når slike løgner skal spres og praktiseres. Det er en isme på linje med andre ismer, det viser dens frukter like inn i nazismen, ala Aventinus. Humanisten forankrer ikke sitt liv i sin Skaper, men i seg selv og tror han styrer historien, men styres selv av Djevelen. Menneske er ikke et dyr, men et menneske skapt i Guds billede med tilhørende menneskeverd og det har ikke noe å gjøre med likestilling som sosialistene bytter ut likeverd/menneskeverd med.

 

Menneskeverd og menneskerettigheter

Sigurd Opdahl skriver også i sin bok: – Kristendommens høye menneskevurdering er i det hele en forutsetning for at menneskerettstankene kunne bli levende.

Vi ser det igjen og igjen opp gjennom historien hvordan den genuint kristne tanke påvirker historien til å nå sine høyder. Etter Skapelsen på de 6 dager fikk vi syndefallet og ikke lenge etter fikk vi ”De ti bud”. Gud visste at om vi mennesker skulle komme i nærheten av hva Hans plan med våre liv var måtte Han gi oss regler – for at vi skulle kunne ”styre oss selv”. Schleiermacher sa en gang at humanitet ut divinitet (noe guddommelig) er bestialitet. Vår tid har levert bevisene for at han hadde rett. Det guddommelige i dag består i at Gud skapte oss og at Jesus Kristus gav sitt liv for alle mennesker – det setter fri i dobbel betydning, noe også arven etter hans Nilsen Hauge fra Østfold viser oss. Hauge ble omvendt og samtidig hardt arbeidende med de rette ting – og han trodde på Gud som sin skaper og ikke på den humanistiske baserte arbeiderbevegelse, men på den arbeiderbevegelse som trodde på Gud og menneskeverdet.

 

I Norge, flere hundre år før Hans Nilsen Hauge, fikk vi en Hellig Olav som konge og han måtte derfor (som konge) bruke maktens sverd til å tukte det onde og fremme det gode, bl.a. å få inn kristenretten i Norges samfunnsliv. Hans oppgave var ikke "Ordets sverd". Han hadde prester med seg til det. Han innførte kristenretten på Moster i 1024 hvor innledningen lyder slik: "Det er det første i vår lov at me skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om god år og fred, at me må få holde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og Gud være ven åt oss alle."  På en måte var derfor veien ”ryddet” for Hans Nilsen Hauge og vår Grunnlov av 1814, i og med det grunnlag Norge fikk i 1024.

 

I vårt naboland England fikk man Magna Carta i 1215 – en avtale mellom King John og baronene. Den hentet mye sitt ideologiske grunnlag i menneskerettighetenes opphav, arven fra Jerusalem - Bibelen.

 

I Tyskland kom en Martin Luther (1485-1546) som ved Guds hjelp satte hjertene i brann med ”nåden alene” og ikke blandet opp med gjerninger og menneske tilbedelse (av Maria) for å tekkes Gud. Han hadde møtt Gud gjennom ordene i Romerbrevet 1, 17: - …for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er:  Den rettferdige, ved tro skal han leve.

 

Dette medførte til oppslag av 95 teser i 1517 på slottskirkedøren i Wittenberg mot avlatens ånd. Han ble senere, etter å ha blitt lyst i bann, stilt for riksdagen i Worms og lyst fredløs.  I de påfølgende år ble det store brytninger bl.a. med humanistene. Men fra hans hånd kom både ”Vår Gud han er så fast en borg…” og den lille og stor katekisme – som har formet så mangt et samfunn og satt sjeler i frihet.

 

I den europeiske del av verden steg igjen den humanistiske åndstanke frem og den katolske kirke fjernet seg yterligere fra ”nåden alene”.

Men i England, i etterkant av Luther, bidro Elisabeth den I (født 1533) kraftig til at England fikk fjernet gudstjenestene på latin osv. Dette ble et kraftig anslag mot det katolske kirke og vantro, og dermed mistet den, etter hvert, sitt åndelige grep om England.

 

Noen år etter at darwinismens Guds fornektende ideologi oppstår, bygget på ”mennesket alene” - dukker det opp enda en englender med navn Winston Churchill og blir i en alder av omkring 65 år et hovedanker mot den humanistiske ideologi som da hadde festet sitt grep om Tyskland ved Adolf Hitler. Churchill, fra sitt ”War Cabinet Room” i London, sammen med det protestantiske USA gjorde en formidabel jobb for hele verden – et USA som hadde sin Uavhengighetserklæring å forsvare, den som hadde dype røtter helt ned i Bibelen.

Winston Churchill avsluttet sin tale den 8. mai 1945 slik: Gud Velsigne Dere!

Med det mente han den Gud som har en Sønn med navn Jesus Kristus, Han som hadde båret både Churchill og en hel verden gjennom en forferdelig verdens krig. En krig ungdom og litt eldre av i dag ikke aner realitetene i!

 

Hva med Norge?

Det kan være at Norge er på vei inn i slike tider der et norsk ”War Cabinet Room” må etableres. Men fylles dette rom denne gangen av troende personer som henter Ord fra Bibelen til sine taler som tenner nasjonen og frykter Gud mer enn mennesker? Be om at så må skje!

 

I slike tider som vi i dag gjennomlever er det tre ting som teller:

Guds Ord (fri for historisk kritisk tolkning!), en matproduksjon som kan gjøre oss selvforsynte og et sterkt militært forsvar som et ekstra vern mot den humanistiske ånd som kan komme til å trenge seg på enda en gang. Men viktigst av alt. – Vil Gud ikkje vera bygnigsmann, Me fåfengt på huset byggjar.

(Matvareproduksjon og selvforsyning i Norge kan du lese mer om på http://home.online.no/~lar-hoeg ) .

 

Avslutningsvis vil jeg henvise til to tekster som gir oss en god situasjonsbeskrivelse og en løsning på menneskets synd i mot Gud (synd er den egentlige årsak til ufred).

- Pesten sniker i mørket frem, Sotten flyver om dagen. Redsel når til de tusen hjem, Lysene slokkes på staken. Krigen farer på blodrød hest, Dødsengelen følger dens spor. Stille min sjel, de skal ei nå Det fredfulle telt der du bor! Sangboka  nr 298 vers 3

Jeremia kapittel 18, 7-8 viser oss hvem Herren er:

- En gang taler jeg mot et folk og et rike, at jeg vil rykke opp og rive ned og ødelegge; men dersom det folk som jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.

 

Hvem styrer historien? Vi vet at i krig og i nød sendes mengder av bønner til Den Herre Kristus – det har sikkert du også prøvet. Så lenge nådens tid er oss tildel kan den brukes og Gud styrer historien!*