Gud og ondskapen

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 17.07.13

 

Gud og verdens ondskap er kanskje det argumentet som oftest reises mot troen på Bibelens Gud. For hvis Gud er kjærlig og allmektig – hvorfor fjerner Han da ikke ondskapen. Og siden vi alle kan registrere at ondskapen finnes fremdeles – er altså ikke Gud til. Da greier man seg med det – og tar ikke med seg den rekke av andre apologetiske argumenter som finnes for at Gud må være til: Profetiene er en del, Romerbrevet kp 1 og Guds naturlige åpenbaring m.m. fl. Finnes for den som leter og banker på.


Men tilbake til ondskap, for Gud har gjort noe med den ut fra sitt vesen av allmakt og kjærlighet.

  1. Da Syndefallet var et faktum drev Han dem ut av Paradis og innførte døden slik at de ikke kunne leve evig. Evig liv da som falne onde vesener hadde vært et mareritt.
  2. Da menneskets tross – de ville ikke oppfylle jorden – men bygge et tårn til himmelen til egen ære, da gjorde Gud to ting med dette folket. Noe før satte Han levealderen ned til 120 år – det reduserte jo utfoldelsen kraftig - mot tidligere 800 til 1000 år. Deretter forvirret Han språket deres så de ble spredt utover jorden og måtte oppfylle Hans vilje som er god.
  3. Fremdeles var det stadig opprør og ondskap på gang. Han varslet NOAH som bygde Arken til frelse for de Gud ville redde – resten av folket ville ikke følge Guds vilje. Mye tyder på at det var minst like tumultative tilstander på Noahs tid som på vår tid, med hensyn på samlivsmåter. De tok til ekte og ga til ekte! Godt det tok slutt.
  4. Men i alt dette hadde Gud Sin langsiktige plan som tok vare både på menneskets frihet og Hans kjærlighet og allmakt som han ikke ville eller kunne misbruke. Kjærlighets-forhold krever frihet og fri tilslutning. Gud velger ut Abraham og danner seg Sitt folk hvor Han planter Ordet og Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn som er rettferdig og levde rettferdig. Han går i vårt sted helt til døden på korset og utsoner det som Eva og Adam raserte, og hver den som tror på Han blir fridd ut av verdens ondskap – til en evighet av bare fred, (Shalom) rettferdighet og godhet. Den nåværende verden rulles sammen og går under – før Gud i Sin allmakt og kjærlighet skaper en ny himmel og en ny jord hvor rettferdighet bor.

    Jo da, Gud har gjort noe med verdens ondskap hele tid, men på Sin fullkomne gode og rette måte.