Glemmer vi Jørgen Løvland igjen?
Relatert stoff:
Hvorfor glemmer
det offisielle Norge Jørgen Løvland?
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.09.13
Det er et større verk om de
norske statsministre som spør hvorfor denne rasende dyktige og sentrale
politiker (i toppskiktet. O.A. Kleveland) i det nittende og tyvende århundre,
igjen og igjen glemmes. Jeg har prøv å svare på det i min bok i 2005: ”Jørgen
Løvland. Norges frigjøring og
Nå går vi igjen mot et stort jubileum, i 2014. I 1914 var Jørgen Løvland
stortingspresident og holdt en glimrende tale på Eidsvoll som du kan lese på
”Virksomme ord” på nettet. Han takket Gud fordi de hadde vært trofaste og tatt
vare på Grunnloven, det norske folks frihetsbrev.
Jo, G. Østerhus og O.A. Kleveland
skal krediteres for at Løvland står på sokkelen i Evje sentrum (avduket 1976, statuen
var Ingemund
Berulvson siste arbeid) og et lite
museum er etablert på Evjemoen, men utover det er det lite om denne
betydningsfulle mannen. Endog da Kongen
besøkte oss for noen år siden – tok de imot kongen i Mineralparken, og
kongens bilkortesje passerte J. Løvland i Evje sentrum – ikke en blomsterkvast
og noen ord ble han til del – selv om hele Norge kunne takke han for Karlstadforliket,
og at vi fikk en konge og endog navngivingen til kong Håkon og Olav og mye mer.
Kongen skal ikke klandres for det, men de som la løpet.
Men mer lokalt synes det ikke
å skje noe videre for å løfte fram de menn fra Hans Nielsen Hauges etablering
av Fennefossen til Notto Jørgensen Tvedt til Jørgen Løvland som betydde mye mer
for denne kommunen og Norge enn mesteparten av den senere historie som vi bl.a.
sliter med forurensningene av ennå. Nevntes
kamp ga oss bl.a. nasjonal tale- og møterett ved at N. J. Tvedt sammen med Ole
Gabriel Ueland (Han med Norges to øyenstener: Bibel og Grunnlov.) nedkjempet Konventikkelplakaten fra
1836-1842. Disse Venstrehøvdinger etablerte Bondetinget i 1833, og makta
skalv. Men uten å hevne seg skaper de
Formannskapsloven og overfører makten i fred til folket i frie valg så vi får formannskap
og kommunestyrer, basis for folkestyret den dag i dag, noe vi også tar dårlig
vare på.
Nei, ennå – flere år etter
jubileet heter fremdeles ikke hovedgata
i Evje sentrum Jørgen Løvlands vei
som den selvsagt burde ha fått navn av i 2005. I alle fall er 2014 en
passende anledning.
Ikke et skakt ord om Lauvlandsgarden og de private hender
den havnet på, men det var kommunen som etter min mening burde kjøpt den og
satt den i stand som besøkssted med litteraturutsalg etc. Når trønderne kunne
ordne det slik for sin Nygaardsvold – en mann av langt mindre dimensjoner enn
J. L., er det ikke bra at Evje og Hornnes kommune ikke overtok Lauvland gard og
lagde den til et kultursenter få kunne konkurrere med. Tidligere medeier – er
det meg fortalt - hadde endog internasjonale samlinger der hvor han foreleste
om denne unike fredsslutning i Karlstad. Les biografiene om denne mannen – ikke
minst den av Cato Mollestad, men også flere andre.
Nylig var jeg bedt om å guide
en liten gruppe av meget velutdannede folk fra ansvarlige stillinger rundt om i
Sør-Norge. De ville gjerne se restene etter Mølla ved Fennefossen og høre noen ord om Hauge og haugianerne som
fulgte opp Hauges gjerning – bl.a. Jørgen Løvland som hele tiden stod dem nær.
(O. Handeland) Men ved Fennefossen møtte oss et sørgelig syn, alt mer eller
mindre totalt tilgrodd. En av deltagerne – hadde vært offentlig ansatt i
kultursektoren - syntes det var ille det han så – og bemerket flere ganger at
han stilte gjerne opp med motorsag på dugnad. Selv om jeg måtte gi han rett –
prøvde jeg til en viss grad å glatte over ved å vise til Fennefoss Museum osv.
Men dette er ikke godt nok – når en ser hva de gjør andre steder i landet. ”Look
to Blåfargeverket” og gjenreis Fennefossen – i alle fall noen av de mest sentrale
bygninger som stod der. Det var et senter av stor nasjonal betydning som også
forfatteren A. Kielland omtaler positivt, A. Garborg også om haugianerne og
fl.a. Og la oss i det minste ikke få
flere vagger bl.a. på den nye rundkjøringa i Hornnes. Vi har helt andre og
større nasjonale kulturelle saker å markere ved innkjøringa til kommunen – og
på denne sida av Otra ligger Fennefossen med sine rike minner for oss og hele
landet.