Glemmer vi Jørgen Løvland igjen?

Relatert stoff:
Hvorfor glemmer det offisielle Norge Jørgen Løvland?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.09.13

Det er et større verk om de norske statsministre som spør hvorfor denne rasende dyktige og sentrale politiker (i toppskiktet. O.A. Kleveland) i det nittende og tyvende århundre, igjen og igjen glemmes. Jeg har prøv å svare på det i min bok i 2005: ”Jørgen Løvland. Norges frigjøring og 1905.”

Nå går vi igjen mot et stort jubileum, i 2014. I 1914 var Jørgen Løvland stortingspresident og holdt en glimrende tale på Eidsvoll som du kan lese på ”Virksomme ord” på nettet. Han takket Gud fordi de hadde vært trofaste og tatt vare på Grunnloven, det norske folks frihetsbrev.

Jo, G. Østerhus og O.A. Kleveland skal krediteres for at Løvland står på sokkelen i Evje sentrum (avduket 1976, statuen var Ingemund Berulvson siste arbeid) og et lite museum er etablert på Evjemoen, men utover det er det lite om denne betydningsfulle mannen. Endog da Kongen besøkte oss for noen år siden – tok de imot kongen i Mineralparken, og kongens bilkortesje passerte J. Løvland i Evje sentrum – ikke en blomsterkvast og noen ord ble han til del – selv om hele Norge kunne takke han for Karlstadforliket, og at vi fikk en konge og endog navngivingen til kong Håkon og Olav og mye mer. Kongen skal ikke klandres for det, men de som la løpet.

Men mer lokalt synes det ikke å skje noe videre for å løfte fram de menn fra Hans Nielsen Hauges etablering av Fennefossen til Notto Jørgensen Tvedt til Jørgen Løvland som betydde mye mer for denne kommunen og Norge enn mesteparten av den senere historie som vi bl.a. sliter med forurensningene av ennå. Nevntes kamp ga oss bl.a. nasjonal tale- og møterett ved at N. J. Tvedt sammen med Ole Gabriel Ueland (Han med Norges to øyenstener: Bibel og Grunnlov.) nedkjempet Konventikkelplakaten fra 1836-1842. Disse Venstrehøvdinger etablerte Bondetinget i 1833, og makta skalv. Men uten å hevne seg skaper de Formannskapsloven og overfører makten i fred til folket i frie valg så vi får formannskap og kommunestyrer, basis for folkestyret den dag i dag, noe vi også tar dårlig vare på.

Nei, ennå – flere år etter jubileet heter fremdeles ikke hovedgata i Evje sentrum Jørgen Løvlands vei som den selvsagt burde ha fått navn av i 2005. I alle fall er 2014 en passende anledning.

Ikke et skakt ord om Lauvlandsgarden og de private hender den havnet på, men det var kommunen som etter min mening burde kjøpt den og satt den i stand som besøkssted med litteraturutsalg etc. Når trønderne kunne ordne det slik for sin Nygaardsvold – en mann av langt mindre dimensjoner enn J. L., er det ikke bra at Evje og Hornnes kommune ikke overtok Lauvland gard og lagde den til et kultursenter få kunne konkurrere med. Tidligere medeier – er det meg fortalt - hadde endog internasjonale samlinger der hvor han foreleste om denne unike fredsslutning i Karlstad. Les biografiene om denne mannen – ikke minst den av Cato Mollestad, men også flere andre.

Nylig var jeg bedt om å guide en liten gruppe av meget velutdannede folk fra ansvarlige stillinger rundt om i Sør-Norge. De ville gjerne se restene etter Mølla ved Fennefossen og høre noen ord om Hauge og haugianerne som fulgte opp Hauges gjerning – bl.a. Jørgen Løvland som hele tiden stod dem nær. (O. Handeland) Men ved Fennefossen møtte oss et sørgelig syn, alt mer eller mindre totalt tilgrodd. En av deltagerne – hadde vært offentlig ansatt i kultursektoren - syntes det var ille det han så – og bemerket flere ganger at han stilte gjerne opp med motorsag på dugnad. Selv om jeg måtte gi han rett – prøvde jeg til en viss grad å glatte over ved å vise til Fennefoss Museum osv. Men dette er ikke godt nok – når en ser hva de gjør andre steder i landet. ”Look to Blåfargeverket” og gjenreis Fennefossen – i alle fall noen av de mest sentrale bygninger som stod der. Det var et senter av stor nasjonal betydning som også forfatteren A. Kielland omtaler positivt, A. Garborg også om haugianerne og fl.a. Og la oss i det minste ikke få flere vagger bl.a. på den nye rundkjøringa i Hornnes. Vi har helt andre og større nasjonale kulturelle saker å markere ved innkjøringa til kommunen – og på denne sida av Otra ligger Fennefossen med sine rike minner for oss og hele landet.