Fra kvinnelig stemmerett – til feministopprør og kaos?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 27.02.13

Kvinnelig stemmerett og feminisme feires med brask og bram. Såkalte foregangskvinner skrytes fram, men det var ikke kvinnene som kjempet gjennom kvinnelig stemmerett i Norge. Det var statsminister Gunnar Knudsen – oppkomlingen med slekt til Vikstøl i Evje og firmenning til Jørgen Løvland som stod i spissen for det vedtaket. Knudsen brukte den politiske makt han besatte til å gjennomføre kvinnelig stemmerett i 1913. Tidligere hadde han sørget for å sparke sin slektning fra statsministerposten – og Løvland ble hånet fordi han ble sparket ut hoveddøren. Senere sa han ja til å være Kirke- og undervisningsminister i Knudsens regjering fra 1915 – 1920 og ble hånet for det. Man sa han snek seg inn bakdøren. Men det var dimensjonene, ydmykheten og tjenersinnet til Løvland som gjorde at han la alt slikt til side for å tjene folket – som han hadde gjort i de virkelig krevende årene tidligere. 

Knudsen derimot var etter mitt syn en opportunist av en oppkomling – flink gutt riktignok – med lite politisk teft og utsyn i forhold til sin langt klokere slektning. Like før 1. v.k- stod Knudsen på Stortingets talerstol og forkynte for folket at «For tiden er den politiske himmel verdenspolitisk sett skyfri i en grad som ikke har vært tilfelle på mange år.» (Februar 1914) – 5 mnd etter brøt den forferdelige krigen ut.  Man undres hva han ville sagt i dag når han ser hva kvinneopprøret fører til. «Klassekamp er kvinnekamp og kvinnekamp er klassekamp» og en frigjøring med bar overkropp og grove uttalelser («Dra te deg øya») som vi nylig hørte fra kvinnefronten. Og så kom kravet om «råderett over egen kropp» og massedrap av barnet i mors liv!  Tove Phil drev det igjennom på Ap`s landsmøte i sin tid. På denne bakgrunn hadde Knudsen kanskje fordypet seg i eventyret: «Dumme menn og troll til kjerringer.» Men noe særlig bibelkunnskap kunne man knapt regne med fra den kanten, for eks. hva Bibelen sier i 1. Mosebok kp. 3 etter syndefallet: ^«16 Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig. ¹⁷ Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager. ¹⁸ Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken. ¹⁹ I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake. ²⁰ Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor.»

De politiske allianser i Israel førte bl.a. til giftermål og import av avguder som da kong Akab fikk Jesabel til landet og hundrevis av avguder til landet. Det hele endte med et storoppgjør mellom hennes avguder og profeten Elias på Karmel – som vel noen enda kjenner til, ellers får de lese seg opp. I alle fall var det en hel annen form for bønnemøte enn det tidligere biskop Stålsett avholdt i Assisi for mange år siden sammen med paven, buddhister, hinduister, indianerhøvdinger m.fl. Ny Testamentet. referer til dette Jesabelstyret (Johannes Åpenbaring kp 2) som bærer dom i seg. Det skal ikke være slik etter Guds vilje.

Esaias kp. 3:
¹¹ Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv. ¹² Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt. ¹³ Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene. ¹⁴ Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder! ¹⁵ Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud. ¹⁶ Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer, ¹⁷ skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel. ¹⁸ På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler* og halvmåner**, ¹⁹ øredobbene og kjedene og slørene, ²⁰ hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene, ²¹ signetringene og neseringene, ²² høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene, ²³ speilene* og de fine linneter og huene og florslørene. ²⁴ Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet. ²⁵ Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen. ²⁶ Og hennes* porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.

Nå er det gått 100 år med kvinnelig stemmerett og økende kvinnestyre som har utviklet seg mer og mer til det de radikale kanskje så for seg:
Klassekamp nå mellom kjønnene. Nå ble det i alle fall det. Og det forunderlige er at kvinnekampen synes å gå ut på at man forakter alt det kvinnelige og vil bli mannen lik for å kunne respekteres som menneske! Forstå det den som kan.  I det hele tatt er «likhet» i mangfoldets vidunderlig verden – deres opprørske mantra. Hun skal ikke respekteres som kvinne med kvinnelighet men som mann?

Kvinnen er drevet ut av hjemmet som er hennes lyst – eller i alle fall burde være det i flg. profeten Mika: kp. 2  ⁹ Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem.» Så raseres «det første riket», fundamentet for «det nasjonale riket» som rakner mer og mer og går mot kaos fordi det ikke mer er mennesker som kan styre. De gamle grekere sa at «etter demokrati kommer kaos, og etter kaos kommer diktatur» - kort og godt fordi det tar tid og konsentrasjon og sanne verdier å oppdra barn til «gangs mennesker» som den gamle skolelov sa. Hele denne kultur har man kvittet seg med i den såkalte frigjøringens navn. 
Men dette tema våger de aller fleste ikke å røre i med ildtang, for de regner da med å bli avsvidd for godt. Men før man begynner å hyle opp – anbefales en stille stund med den vestlige sivilisasjons fundament nettopp over dette tema. Så kan man deretter begynne med et sammenlignende kulturstudium noen måneder – før man opplater sin store munn til skrik og protest.
Når man vet hva man snakker om – er tiden inne til å drøfte hele scenariet stille og rolig for å finne ut hvor man tok feil av veien – og så sakte og rolig rusle tilbake til der man tok feil av livsveien og så finne inn på livets vei både for tid og evighet.  Da blir det nok slutt på kvinneprester og kvinne-forkynnere i det åndelige regiment og mangt og meget i det verdslige vil jeg tro. Skjøgekapitelet i Joh. Åp er i denne sammenheng i aller høyeste grad aktuelt. Ellers kan du bare søke i Norges Kommentar Avis på det bibelske lys over feminismen, Johan Arnts drømmesyn m.m.m. og istedenfor å hyle opp – å dra raske slutninger – var det kanskje en tanke å liste opp utviklingsfakta, veien samfunnet utvikler seg i – og begynne å tenke over hva årsaken kan være. Kanskje det kan være noe i det som Bibelen kaster sitt lys innover – uansett hvor ubehagelig det er? Det som ligger foran oss videre på denne veien kan være mye verre.