Fortsetter å spre Trøbbel inn i de norske hjem


Av Lars-Arne Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 22.04.13

I 1987 ble en animasjonsfilm på norsk om incest produsert. Filmen «Trøbbel» (manus av Else Myklebust og Bente Ottersen) ble finansiert av Oslo barnevernkontor. Sosialdepartementet, Wøienstiftelsen, Helsedirektoratet, Oslo Byråd og INAS fikk også takk for sine bidrag til filmen. Dette var 5 år før «Bjugnsaken» eksploderte i mars 1992, da barneombud Trond Viggo Torgersen (1 uke etter første mediaoppslag) landet i helikopter i Bjugn og konkluderte med at her hadde det skjedd forferdelige ting. (Barneombudet er administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet.)
Vi vet alle hva som ble Bjugn-dommen – Ulf Hammern ble frikjent på alle punkter og de som egentlig ble dømt var Torgersen, medisinske spesialister og langt på vei hele opprøret i kjølvannet av 68-generasjonen som viktigste mål var og er å rive ned samfunnets grunnpilar hjemmet med dens oppbygning. Far og mor danner rammen i et et hvert hjem der barn settes til verden og der barn skal vokse opp. Dette er nedlagt i Skaperordningen er er dermed universelt. Hjemmets rammer hviler dypt på respekt og tillit, i motsetting til feminisme, homofili og slike perversjoner som ødelegger vokse og barn inklusive deres rammevilkår som skulle være trygghet i ordets rette forstand. Trøbbel-filmen har sitt hovedfokus mot overgriperen som er en mann/far/bestefar. Og det forkynnes som et mantra – i forbindelse med denne filmen - at overgriperen i prinsippet kan være hvem som helst!

De samme krefter som sprer Trøbbel i samfunnet prioriterer lite å støtte utbredelsen av den kristne tro i grunnskolen – de motarbeider den derimot aktivt! De arbeider lite med å få fjernet pornografien fra samfunnet – de hjelper den tvert i mot frem i statskanaler som NrK, skolebøker etc etc.
Kan man da virkelig tro at personer aktivt bruker arbeidstiden sin til å rive ned vitale sammfunnsinteresser som hjem og famile? Selvsagt – slik har det vært til alle tider – og motkraften heter Guds Ord som viderebringes av Hans disipler for om mulig å frelse mennesker og spare barn/unge og voksne for mye av den onde råskapen som vi nå ser flommer mot oss. Skal man ta ondskapen incest på alvor – plaster man ikke bare på sårene – men man tar tak i grunnforholdene og hjelper til med å bygge opp igjen grunnmuren slik at hjem og skole igjen bygger på de verdier som tar vare på nettopp barna. Man fyller da ikke opp unge sinn med alskens eksempler (filmer/bilder/skrift og ord) på djevelskap slik at de kan kjenne denne igjen – men gir dem en oppvekst som gjør at de kan vurdere hva som er Sant og Rett. En Sannhetens forkynner uttalte en gang «La kloakklokkene ligge!» - og da skal en ikke dra av disse lokkene og la all verdens ondskap prege hjerte og sinn. Leser man Bibelen vet man da ganske
raskt at menneskets natur ligger i det onde.

Før man selv fikk barn husket en ikke at en slik film (Trøbbel) var laget og en var slett ikke klar over at slikt materiell ble brukt i norsk skole og helt utenkelig med slikt stoff presentert i kristne friskoler ned til 7 års alderen. Og det en i første omgang tenker på er: Hvorfor ønskes benyttet slike virkemidler, som i form av bilder (skumle skygger etc) og musikk (dels uhygge musikk) er svært sterke og til dels rein perversjon i noen sekvenser?
Skal jeg «tenke høyt» er det så enkelt at i dragsuget av 68-generasjonens tsunami drives nå kristne fra skanse til skanse uten at de tør slå neven
i bordet og si «Ut med dere fra våre barns læringsarenaer - her skal hensynet til våre barn råde ikke hedenskapet fra 68-generasjonen!»
Verden ligger i det Onde sier Jesus – Han er tydelig og realistisk – og gir oss oppskriften Når Guds Ord angripes: «Det står skrevet!» Etter det tredje angrepet fra Djevelen der Jesus HVER GANG møtte Ham med Guds Ord vek Djevelen fra Ham! Og med Jesu Oppstandelse var Djevelens nederlag Totalt! Dette er også realisme midt inn i vår hverdag her i Norge!

Det blir svært hult og ikke troverdig når det offentlige er så redde for barns eksponering mot seksuelle perversjoner, slik filmen Trøbbel sies å skulle være forbyggende, når de samme miljøer river ned hele verdi-fundamentet rundt barna – det fundament som nettopp skulle ta vare på de små. Ord og handlig henger simpelten ikke sammen. Barn skal i barnehager og oppdrars der og fjernes mer og mer fra sine foreldre samtidig er de økonomiske sammfunnsforhold blir mer og mer lagt opp slik at menn og kvinner kan leve som de vil med skilsmisser, homofili etc etc – staten sørger for (gjennom økonomiske virkemidler og lovverk) at de kan leve i syndelivet år etter år.

Hva vil man så da med Trøbbel-filmen – når det forebyggende aspekt ikke lenger er tilstede? Det er det svart kort på over og du kan lese mer om det her.

Og for å uttdypet litt merer et Tillegg:
Konkret kan en også trekke opp noen korte spørsmål/kommentarer til denne filmen på 7 minutter:
- Bibelens syn på slike tema / informasjon blir sjelden nevnt, men den er meget klar (blant annet i 1. Korinterbrev 5).
  Der står også noen ord om at dette er en synd som selv hedningene ikke nevner. At det så står kan ha noe med dette med faren for smitteeffekt å gjøre - 
  hvilket er kjent fra andre forhold i samfunnet som pyromani/selvmord/skilsmisser etc. Vi er kjent med at selvmord prates det ikke veldig åpenlyst om bla
  av den grunn og vi vet at skilsmisser har en lei tendens til å spre om seg i enkelte kretser, grender etc nærmest som en farsott.

- Det er blitt spurt mht teamet incest presentert helt ned til 7 årsalderen: Kan ikke nettopp denne type informasjon i seg selv betraktes som
  et overgrep mot familien, fedre – i og med at alle er mistenkte? Det er et svært godt spørmål.
-
Krenkes ikke bluferdigheten opp i dette med en slik film? Bluferdigheten trenger vi virkelig oppover i barn- og ungdomsåra!
- Foreldre bør selv kunne gi sine barn, som på mange andre områder, kunnskap på en naturlig måte om hvilke intimsoner barn
   har og som man selv bestemmer over.
- Vi bør spørre oss hva som gjør en person til overgriper (pornografi etc) og ikke bare godta uten videre at en overgriper selv er blitt utsatt for overgrep.
- Hvilke personer en har foran seg når slik info blir gitt er jo også svært relevant - en kjenner ikke menneskers styrker og svakheter.
- Hva er omfanget av problemet? Her blir en "lettere skremt" av svaret noen «incestinformatører» gir. Det er nevnt at 1 av 5 barn
  er rammet, men svært få ble dømt for gjerningen sier de – dermed sies det at mørketallene er kolossale. Ser en så på et oppslag i Wikipedia
  er tallene slik i perioden 1987-1996. (Ser en mot slutten av denne linken her – ser en hvor stor varians slike tall har.)

* Fra Wikipedia.no - Antall dømte og frifunne i incestsaker 1987-1996
Opplysningene er gitt på oppdrag av VG 25. april 1998.
Tallene bygger på politiets straffesaksregister og er hentet fra Statistisk sentralbyrå.

År

   Etterforsket i alt

Dømt

Frikjent

1987

         46

     18

     0

1988

         82

     28

     0

1989

       121

     45

     3

1990

       103

     22

     5

1991

       103

     35

     5

1992

       139

     38

     5

1993

       134

     32

     6

1994

       111

     28

   11

1995

         88

     17

     3

1996

         94

     17

     2

Sum

     1021

   280

   40