Folkestyre eller rådmannsvelde?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 07.01.13

Det pågår en debatt i Kristiansand om hvem som skal dele ut penger til organisasjoner og lag. Skal alt gå gjennom rådmannen eller kan politikerne bestemme selv - selvsagt ut fra lover og regler som er vedtatt av folkestyret? Det er en maktfordelingskamp som foregår over hele landet på forskjellige nivå og om forskjellige saker.

Norge ble etter Hans Nielsen Hauges lange kamp – forfulgt av teologer og embetsverk – med et katolsk feudalstyrt Europa som ramme – omgjort til en folkestyrt, maktfordelt samfunn. Demokratiet ble gradvis bygd opp – ikke mist av Venstrehøvdinger fra Ole Gabriel Ueland (Rogaland) til Jørgen Løvland (Evje). Begge godt forankret i Pontoppidan og lutherdommen og dets menneskesyn som selvsagt hadde sin virkning både i familien, menighet og samfunn. Ueland ble så leder for bondeflertallet på Stortinget i 1833, fikk vedtatt Formannskapsloven i 1837 og flyttet rolig makten fra embetsveldet over til folket i frie valg. (Norge er et bondedemokrati. B. Furre) Dette ble gjort med god forankring i Grunnloven av 1814. Makten ble delt og folket styrte i mange råd og utvalg fra kommunene til toppen. Tale- og møteforbudet av 1741 og Konventikkelplakaten ble slettet i 1842 -, og menigheten ga Løvland medstyring som kirkestatsråd fra 1915 til 1920. Og Bryggeså (Eiken) – kirkestatsråd (1913-1915) sørget for eksamensrett for MF og fri nattverd for lekfolket som hadde skapt friheten i Norge.

Men når protestantismen svekkes så får vi selvsagt tilbake de undertrykkende systemer. Det kom med Ny Kommunelov av ca. 1992 hvor man igjen flytter makten fra folket og over i et rikmannsvelde. Da den kom sa Torstein Slungård (V) at man forvekslet «mere lokalt selvstyre med ødelagt lokalt folkestyre». Og nå er det snart bare kommunestyre, formannskap og knapt en fagnemnd igjen hvor folket er med og bestemmer og får trening til større oppgaver i folkestyret. Og det er ingen fagmann lenger som utreder saker og skriver innstilling på egne vegne til fagutvalg, men alt i rådmannens navn. Og administrasjonen har fått stadig større fullmakter på bekostning av folkestyret.

Jeg husker godt da alle ledere og mellomledere ble innkalt til 6 kursdager om kommuneloven – og en foreleser helt tydelig drev på og flyttet makten i hodene våre fra folket og over til tjeneste-mennene. Som både tjenestemann og politiker i mange år og Grunnlovsorientert - likte jeg det ikke og ga uttrykk for det – noe som ganske raskt ga en heftig meningsutveksling.

Dette er det en del politikkere som har begynt å innse. De forstår at Norge tappes for folkets styre bit for bit – og sakte men sikkert siger inn i et feudalsamfunn, styrt av div maktinteresser og embetsverk. Mang en rådmann rundt i landet driver endatil på og deler ut «munnkurv» til tjenestemennene om faglige spørsmål – stikk i strid med Grunnlov og Sivilombudsmannens råd. Det ser ut til at man glemmer at tjenestemennene er tilsatt for å tjene folket og ikke primært administrasjonen og en stadig mindre folkestyrt administrasjon, kommuner og nasjon, selvsagt etter «lovene som skal regjere» (Grunnlovsfader Falsen)

Dette er - så vidt jeg har forstått ordfører Grundekjønn - den innerste kjerne i striden om pengeutdeling i Kr.S, men jeg har også observert det blant andre politikker – og jeg kan bare ønske dem lykke til i gjeninnføringen av maktfordelingen og folkestyret i Norge. Riktignok sa sir Winston Churchill at folkestyret er det verste jeg vet – og etter en kunstpause – men jeg vet heller ikke noe bedre! Endelig skal det bemerkes at ingen av oss er så gode på bunnen at ikke makten må deles. «Gi en mann makt og du får se hva som bor i han» heter et gammelt ordtak.