Europeisk økonomi – dynamitt i fellesskapet?

Relatert stoff:
Perspektivmeldingen eller Ropet etter Mor og Far?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.05.13

Ola Storeng skriver en fyldig artikkel i Aftenposten 31. mai 2013 om hva økonomiministrene i Europa tenker der de har vært samlet til et OECD-møte i Paris nylig. Han skisserer ikke lystelige utsikter. Allerede under et helsides bilde står det: ”Politisk dynamitt. Europas politikere frykter at de kan ende opp som folkets fiender. For både arbeidsledigheten og ulikhetene fortsetter å øke – mens store selskaper knapt betaler skatt.” Ja, slik utvikler det seg altså i de gamle feudalstyrte områder – i motsetning til det protestantiske Nord.

Han forsetter å fortelle fra møte mellom de 14 medlemslandene. Et par dager før hadde EU-kommisjonen gitt Frankrike, Spania og fire andre land beskjed om at de fikk ytterlige tre år til å redusere underskuddet i statsbudsjettet til 3 % av bruttonasjonalproduktet. Så vidt jeg husker, har denne reglene vært der hele tiden, men de har visst ikke tatt det så nøye!

Det man nå øyner, er stor og katastrofal uro som vil rette seg mot medlemslandene. Og den tyske finansminister sa det så sterkt. ”Vi kan tape kampen for å holde Europa samlet.” Tilliten til lederskapet er i ferd med å undergraves, ”Utviklingen er skuffende og skremmende” sa Gurria. Det er særlig Europa som er problemet: ”Der synker produksjonen av varer og tjenester for annet år på rad.” Særlig er landene i Sør-Europa plaget av stor og stigende arbeidsledighet. Det utskjelte USA synes imidlertid å grave seg ut av det økonomske raset og har ledigheten nede på 7,7 %, men gjelda deres er fremdeles skremmende stor.

Men det tøffeste er at ”Den politiske eliten er skremt og i villrede.”

De har litt småtteri til forslag bl.a. tette skattehull, bonusordninger til bankansatte, avgifter på finanstransaksjoner og hindre at multinasjonale selskap drive med skattetriksing.

Men om dette vil hjelpe mot: ”Raseriet mot banktopper som ble rike på uansvarlig långivning, mens skattebetalerne måtte dekke bankenes tap, er felles på begge sider av Atlanterhavet.”

Denne manglende evne og vilje til å fordele godene er noe av det dummeste eliten kan drive på med. Det danner fattigdom og grobunn for frustrasjon og sinne i folket som igjen skaper sosial uro – som aldeles ikke fremmer produksjon og velstand. Skal man få det til, må man tilbake til Max Weber og hans analyser for kapitalismens fremvokster blant protestantene i Europa. De bygde gode familier, hadde store veloppdradde barneflokker som de satte inn i sine bedrifter. De praktiserte Gudsfrykt med nøysomhet og skapte overskudd for bedriftene og folkene rundt seg. Her er mye å lære. Men ser man på eliten i dag og deres samtaler, mangler følgende totalt:

De mest fundamentale sider av en nasjons økonomi hører en ikke et ord om fra eliten i Europas finansverden, bl.a. utviklingen av naturressursene deres og en rett forvaltning. Alle verdier begynner i naturen og rett forvaltning av den. Naturen i Syd-Europa skranter alvorlig. Så er det arbeidskraften som er inne i en betydelig forgubbing og en reproduksjon på ca. 1 – 1,5 og er dermed dømt til undergang.

Men det viktigste, den åndelige verden med verdiene fra ”komme Ditt rike” og dets velsignelse som bygde Europa (Konf Max Weber) – spesielt Nord-Europa og Norden som endog i dag er de ledende – hører man intet om. Nei tvert imot hogger de av de bånd til denne verden så godt de bare kan og kaller det ”frigjøring” og ”toleranse” osv. ”Selvskryt skal en høre på, for det kommer fra hjertet.” Konklusjonen blir vel da som de frykter, og de finner ikke noen vei ut – ser ingen løsning – og begynner å frykte folkets raseri.