En forvirret nasjon?

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 15.01.13

Det er tunge ideologier som nå står på barrikadene for å renske landet tomt for Guds tro i familie, skole og samfunn! Det er marxister som har brukt kulturen i en årrekke for å komme inn over alt – med sin kulturmarxisme der humanismen og den totalitære ånd overtar for den individuelle frihet under ansvaret som innsettes av Guds lover og regler for familie, skole og samfunn.

MEN så dukker det opp en interessant sak i kjølvannet av terroren. De samme kulturmarxister dukker opp på ulike arrangementer i tiden etter terroren i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011. Der møter de folket som søker til Gudshusene og spontant synger nasjonale sanger der Gud er hovedinnholdet som gir mening til det videre liv. Så prøver man selvsagt å kjøre regi på mye av arrangementene med sanger som «Mitt lille land…» og «Barn av regnbuen…» - men hvor hult lyder det ikke – tomt for de verdier som bygde Norge og skrevet av personer som stort sett har bidratt til det åndelige klima vi i dag har spesielt på toppene. Men i spontaniteten...oppdager vi nøden…

En forvirret nasjon? Ser du på innslaget i linken under vil du oppdage at fra folkedypet stiger enda håpets tone opp i nødens stund – det kan enda ikke kulturmarxistene ta fra oss. På videoinnslaget i linken nedenfor synges det spontant 2 vers av «Ja, vi elsker» – ca 150 000 mennesker på Rådhusplassen 

i Oslo synger altså i dagene etter 22. juli, denne gang 25. juli.



Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem

furet, vejrbidt over vandet

med de tusen hjem, -

elsker, elsker det og tænker

på vor far og mor

og den saganat, som sænker

drømme på vor jord.

 
Norske mand i hus og hytte,
tak din store gud!
Landet vilde han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt, hvad fædrene har kjæmpet,
mødrene har grædt,
har den Herre stille læmpet,
så vi vandt vorret.
 
 
Videoinnslag
 
Dette viser i korthet at når nøden banker på døra – også i et folk - så er det fremdeles en god del historisk tankegods igjen i folkedypet 
som har vist sin kraft og makt gjennom generasjoner og som viser sin styrke også i dag! Dette er selvfølgelig hovedgrunnen til at 
kulturmarxistene jobber på spreng med å endre sentrale deler av Grunnloven, spesielt § 2. Og nå fortsetter å ødelegge det meste som 
lukter kristenmanns blod i folkelivet og rammene for dette i nasjonens lovverk.
 
Men som vi ser i innslaget over har de en lang vei å gå enda før alt av Åndsliv er borte – og vi skal ikke se bort i fra – at nøden, før vi 
aner det og liker å tenke på det, kan ramme oss igjen. En nasjon som bevisst og systematisk kaster vrak på Sannheten baner sin egen 
vei til undergangen.
 
** ** ** ** ** **
Her kan du lese om kulturmarxister som ikke er forvirret, men som nøyaktig vet hvilken vei de vil fortsette:

Var 22. juli kommisjonens mål Politiet?