Edvard Munch

Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.09.13

Det blåser fra tid til annen en «Munch-vind» over folk og distrikter der interessen for denne mannen øker. Det er vel ikke alt for ofte man kan lese mer om maleren og grafikeren en at man får se hans bilder og trekker frem de mer hyggelige ting ved Munch. Uten å ha sett de flere tusen grafisk blad, malerier m.m. kan en i hvert fall si at de arbeider som han er mest kjent for gir en gjenklang av en mann som har sine store indre problemer. Man senser lite harmoni, men tvert imot disharmoni og i flere verker en perversjon.
Så kommer jeg over denne artikkelen på: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Munch-og-Nietzsche-6988433.html - og Rune Slagstad skriver: «Edvard Munch var en åndsfrende av Friedrich Nietzsche, han var - og er - den fremste nietzscheaner i norsk idéliv.» Ikke alt Slagstads vurderinger i artikkelen henger på greip, men gjør man noen søk på Internett blir Munchs «Nietzsche-kobling» tydelig.

Nietzsche vet vi fikk stor innflytelse på den tyske ungdommen. Nietzsche var inspirert av Schopenhauer (tysk filosof) som også påvirket folk som August Strindberg, Richard Wagner og Sigmund Freud. Dette er personer som har bidratt til mye elendighet i europeisk historie.

Munch selv kom inn i Bohem-miljøet i Kristiania som 19 åring (Bohem fra Böhmen - som også av noen regnes som sigøynernes hjemland, i Tsjekkia). Mer kunne vært nevnt, men alle disse levde i den tids-perioden som var preget svært mye av å sette mennesket i sentrum og koble ut Gud. Selv om Gud ikke lar seg koble ut. Det prøvde man allikevel også i den perioden Munch levde, men starten på nedrivingsarbeidet var en god del før med bl.a. den bayerske humanist Johannes Aventinus, sammen med andre humanister, på 1500 tallet som bl.a. la grunnlaget for en veritabel germanomani. Det endte i flere store kriger inklusive 2 verdenskriger.

Det er ikke uten grunn at arbeiderbevegelsen og den røde side prioriterer sterkt kulturstøtte og ikke hvilken som helst kultur og styrer kulturlivet der de ønsker det. Det former menneskene, dets tanker og så ideologier. I dag tror de fleste at «Gud er død» og vår ukultur skriker i mot oss, både det tause skriket og de andre skrikene som fyller hjemmene og våre massemedier.

E. Berggrav skal ha sagt en gang at: - Et skip kan ikke forankres i selve de bølgene vi skulle sikre det mot å bli tatt av.

Motsatsen til Edvard Munchs ideologiske ståsted ser vi i diktet nedenfor:
”Jeg ligger så trygg her på puten med follede hender og ber.
Og inn gjennem vindusruten månen ned til mig ser.
Den minner mig jo om det høie. Den smiler så mildt hit ned.
Selv gjennem mitt lukkede øie jeg merker dens lysende fred.

Jesus, hvor god du har været. Du uforskyldt døden led.
Hvor sorgtung, bedrøvet, besværet du lå der i ”haven” og stred.
Hvor ensom, forlatt du dig følte da du der på korset hang,
og kun med eddik man kjølte din tunges brennende trang.

Med det som du da utrettet idet at du døden led.
Det har jo min synd utslettet for tid og for evighet.
Jeg er ikke lenger skyldig til dom og en evig død,
men har i vente en hvile en evighet i ditt skjød.”

(Et dikt av Ruth Fauske f. 7.12.1906 – død 21.05.1990 - skrevet da hun var helt ung.)