Arabervåren – og arabernes tap

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 06.04.13

Mange satset på at nå var endelig demokratiet på vei inn i Midtøsten, og de gamle diktatorer skulle kastes. Norge hev seg inn i striden med «liv og sjel», i alle fall politikerne våre med deres disposisjonsrett over det lille vi har igjen av jagerfly.

Så falt diktatorene fra Mubarak til Gaddafi som hadde holdt folkemassene sånn noenlunde i sjakk – mens de tunge muslimske eliter holdt seg klokelig i bakgrunnen – de som før var forbudt, bl.a. av Mubarak («Det muslimske brorskap»)– inn til deres time var kommet, da slo «Det muslimske brorskap» til, fødselskrybben til Bin Laden, Arafat m.fl. Så rullet opprøret videre til de blodige oppgjør i Syria – hvor vesten ikke synes å gripe inn. Nå har blodbadet kostet ca. 70 000 mennesker livet, utallige hardt skadd og ca. 2 millioner på flukt – samt stadig større deler av Damaskus lagt i ruiner og andre deler av landet.

Det er noe som svært få av de ledende i Vesten synes å forstå, og det er at et sant stabilt demokrati krever ganske bestemte mennesker som er styrt innenfra og styrt etter en bærekraftig og rett frihet og orden. Andre steder vil folkestyret ikke fungere – men enda i kaos og deretter diktatur som de gamle grekere sa det. Derfor har folkemassene i masse stater – inklusive de arabiske – delvis blitt stabilisert av diktaturer – uten skikkelige og rette lovkodekser. Det ser vi også i det gamle Russland. Når diktatorene brytes ned, kommer kaoset som ingen kan leve med – og det kommer nye og mer totalitære krefter og overtar – hvis ikke kaoset brer seg mot bortimot utslettelse som man nok aner konturene av i Midtøsten.

Hva er det som skjer? Hvordan kommer så dette til å gå? Ja, tror man på Gud og at Han er slik Han har åpenbart seg – så går man først til det evige «Jeg er» og lytter til Hans åpenbaringslys på mørke steder: det profetiske Ord. Tidligere har jeg opplevd det sterkt og sant i min tid i Etiopia – og fra min barndom lærte jeg å tro dette Ordet og har siden lest Bibelen om igjen og om igjen, samt masse litteratur til forståelsen av dette Ordet. «Hellige oss i Sannheten. Ditt Ord er Sannhet» - om folk og lærde både håner og ler – så er heller ikke det noe nytt.

Men hva som skjer, er det nok mange som ønsker å vite. I alle fall vet vi nok til å skjønne at dette går mot et kraftig oppgjør som en helst bør holde fingrene og nasjonene sine langt unna.

Hvorfor gjør det det? Av mange grunner:

For det første av den grunn som Bibelen sier om ætlingene etter Ismael, halvbrødrene til jødene. Slik står det skrevet i: 1. Moseb. 16, ¹¹ Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael*; for Herren har hørt din nød. ¹² Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre. Voldsmenn har for øvrig harde ord mot seg i Skriften. Bare søk og les.

Dette har vi fått bekreftet i årevis. Jeg husker Kåre Kristiansen listet opp – tror det var rundt 70 konflikter i verden – og i nesten alle var det muslimer involvert.

For noen år siden var kona og jeg i Eilat og fulgte noen interessante forelesninger på et hotell om kveldene. Turistsjefen fortalte mye interessant om området, men så kom han med en liten historie som karakteriserte araberne, og jeg ikke glemmer. Det var en skorpion som satt ved Suezkanalen og ønsket seg over. En padde kom svømmende forbi. Skorpionen spør om padden kan svømme hvor den vil. Ja, selvsagt. Kan du svømme over kanalen også? Ja-da. Da må jeg få sitte på ryggen din og du svømmer meg over. Nei, det vil jeg ikke for du bare stikker meg. Selvsagt gjør jeg ikke det, for da drukner jeg også. Padden syntes det hørte rimelig ut og la i vei med skorpionen på ryggen, men midt utpå stikker skorpionen. Padden roper ut: Hvorfor gjorde du det? Nå drukner vi begge. «Jeg kunne ikke holde meg», var svaret. Det samstaver jo godt med karakteristikken i 1. Mosebok.

For det andre kan dette ha noe med at Støres og Eides m.m. fl. bestrebelser på å danne en palestinsk stat bryter sammen, og Vestbredden – kjernelandet til jødene i Judea og Samaria snart blir rensket for Ismaels etterkommere – så de av en eller annen grunn må flytte «østenfor sine brødre».

For det tredje er muslimene splittet og har vært det nesten siden starten på 1600-tallet: Sunniene er i klart flertall i Midtøsten. Ved skillet i 632 mente de at den var de mest kompetente og burde ta over etter Muhamed. De er nå utbredt over hele Nord-Afrika, Arabiske halvøy og langt innover i Asia. Sjiane ville at de skulle overta etter Muhammed som var i slekt med han. De er det en liten del av nord for Israel, i Jemen, inne i bunnen av Persiabukta og Iran med noen få små steder til. M.a.o. så har nok sjiaene oljemakt, men sunniene er de som er i dominerende flertall i verden. Og i flg mine kilder har det vært store stridigheter mellom dem både på 600-, 700- og 800-tallet, da ble 12. av sjiaenes ledere drept. Sjiaene tror at den 12 og siste imam ble skjult i Allah, og han venter de tilbake for å skape fred. Det er vel han Irans president stadig viser til?

For det fjerde så skal etter skriften Damaskus etterlates i en grushaug – og da vil selvsagt dette regimet falle. De er jo på god gang med å oppfylle disse profetiene selv.

For det femte er kanskje noe av det mest interessante å lese: om Gogkrigen som jødene har ventet lenge på. I Esekiel kp. 37-39 står dette, og det merkelige er at der er de fleste araberstatene borte – selv Israel blir voldsomt angrepet. Persia – Iran er med – men resten av nabostatene er borte. Igjen blir det mer plass til Israel, og styrkene i Gogkrigen blir utslettet ved Guds inngripen i «De veifarendes dal» i Syria.

For det sjette så må jeg en tur tilbake til Etiopia og Egypt – for Egypt har alltid vært stormakten, «Sydens konge» i Midtøsten, og er det den dag i dag. Her sitter også det muslimske maktsenter for sunniene, og de skal nok først prøve seg på Israel, men tape. Og de skal etter profetiene i Esekiel bli fullstendig knust fordi Nilen tørker ut – livsåren i landet. Les bare prof. Esekiel kp. 29: ⁹ Og Egyptens land skal bli til en ørken, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen hører mig til, jeg har gjort den. ¹⁰ Se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egypts land til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene* og like til Etiopias grense. ¹¹ Ingen menneskefot skal fare frem der, og ingen fefot skal fare frem der, og det skal ikke reise sig igjen på firti år. ¹² Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blandt ødelagte byer i firti år, og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene.»

Og til slutt. Hvor stort skal Israel bli? Ja, det har Herren talt om mange steder – og i flg. en rasende Arafat skal det gå gjennom hele den fruktbare halvmåne. Dvs fra Nilen til Eufrat. Arafat raste fordi han – sannsynligvis med rette – mente de to blå strekene på Israels flagg med Davidstjernen i midten – symboliserte det. (Boken av Terje Tvedt om «Nilen – historien elv» (2012) bør du lese. Et storverk på snaut 500 sider, men uhyre interessant.) Blånilen fra Tanasjøen i Etiopia står for ca. 85 % av vannet i Nilen. Nå bygger de en kjempedemning over elva og kombinert med en evt ny stor tørke på Afrikas Horn – kan det fort oppfylle Esekiels ord om at Nilen skal bli tørr like til Etiopias grense, og egypterne på godt 80 millioner spredt i 40 år i Midtøsten. Egypt – ørkenstaten – er totalt brutt sammen. Interessant er det at den samme Tvedt siterer disse domsordene i sitt store bokverk. Og både domsordene over Etiopia og Egypt i Esaias 43, har lenge vært under utvikling – helt siden falashaene i 1974 – den mistede stamme etter Dan – ble godkjent og fikk reise hjem til israel. På toppen av denne store krigen om vannet kommer så Atatyrkdammen m. fl. i Tyrkia over Eufrat og evt ny tørke der, så kan det flamme fort voldsom opp på enda flere arabiske, muslimske fronter. Da kan det etter hvert åpne seg en vei for kongene fra østen med sine enorme hærer. De kommer nok ruslende til sin egen undergang. De leser heller ikke Bibelen – og leser de den – tror de den ikke, knapt nok når det skjer.

Konklusjonen er da ganske enkel at det som nå utspiller seg i Midtøsten, er noe helt annet enn det som Støre og Eide og mange flere misbruker våre skattepenger på å få i stand – uten å nevne et Ord om at kanskje Herren og Hans Ord har noe Han skal ha sagt – og som solid overspiller alle deres penger og påfunn.

Og dette er vi som bibeltroende folk bedt om å bruke som et lys på et mørk sted. Ikke for å spekulere i det – som selvsagt er uhyre spennende – men for at når verdens barn henger med armer og hode – så kan vi rette troens blikk oppover, styrkes i troen – for det skjer nøyaktig det som Skriften har fortalt for noen tusen år siden av Han som er fra evighet til evighet og lyder det tidløse navnet: «Jeg er» - før Abraham var til er jeg – sa Han til dem og de ble aldeles rasende.

Og Han lager rom for Guds folk – uansett hva verden bråker og løfter på Jerusalem og deler på landet. Det skal de nok få svare for - men Hans folk skal en dag få ta mot sin Messias og gjennom tårer med blikket på den korsfestede innse at «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger, straffen ble lagt på Han for at vi skal ha fred og ved Hans sår har vi fått legedom.» Da skjønner de denne eldgamle trippelprofeti i Esaias kp. 53 og får et nytt hjerte og blir det gode presteskap for hele verden. Merkelige fremtidsutsikter. Kikk gjerne litt også på Mika kp. 4, for der står det ikke så helt lite om den RETTE frihet og orden – loven som skal utgå fra Jerusalem.