Look to Finland!
Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, i
www.Kommentar-Avisa.no – 28.09.11
Med 1,5 år matkornberedskap og såkorn
beredskap for 1 år er Finland helt i verdenstoppen når det gjelder å sikre sin egen
befolkning mot raske svingninger i mattilgangen. Saudi Arabia skal nå bygge opp
sine lagre til 1 år fordi de reelt frykter underskudd selv om de har penger i
overflod frykter
de å ikke få kjøpe nok mat til egen befolkning.
Norge skal ha hatt beredskap for 1 mnd
nord for Ofoten, sør for Ofoten har vi 0 mnd beredskap. Såvareberedskapen er
også 0 mnd. Dvs Norge må hvert år håpe på så gode produksjons- og
innhøstingsforhold at vi har nok til neste år - noe vi kaller å leve fra hånd
til munn uten tanke på å sikre seg slik en for eksempel gjør ved å tegne en
brannforsikring.
Vekst- og innhøstingssesongen 2011 viser
oss igjen hvor sårbare vi er. Fra å ligge på en prognose rundt 70-80 %
matkornandel for få uker siden er vi nå på 12 % av høstens avlinger som det kan
bakes brød av og det skal bli vanskelig å få dekket hele behovet for nytt
såkorn for sesongen 2012. Samtidig er det store problemer med å få sådd alt det
høstkornet vi har for vane å gjøre nå i september på grunn av bløte jorder.
Sverige sliter med det samme og Danmark
sliter svært tungt i år. På kontinentet har store nasjoner som Polen,
Storbritannia, Nederland store utfordringer med klimaet i år og dermed med sin
matproduksjon. Disse land inklusive Norge, Sverige og Danmark har ca 140
millioner innbyggere – av Europas totalt 700 mill.
De problemene vi nå ser i Norge med et
klima med store svingninger er ikke bare et problem for bonden, men det er av
nasjonal karakter.
Jeg vet av erfaring at det finnes gode
fagfolk både lokalt, regionalt og sentralt bl.a. i Nærings- og handelsdep. (har
hovedansvaret for Norges sikkerhet av mat), men de sier at de ikke får lov å
arbeide med slike saker på et høyt faglig nivå på grunn av de signaler som gis
politisk. Det er de samme signaler som gis for både terrorberedskap,
forsvarsberedskap etc. Vi har uår på menn, som ikke evner å ta vare på egen
befolkning, slik Bibelen omtaler den saken.
Sverige avviklet sin beredskapsordning* med mat (matkorn, sukker, salt, gjær etc) ved utgangen av 2001, ordningen kostet kun 20 svenske
kroner per innbygger per år å drifte ved hjelp av rullering av matvarene!
Lagrene lå lokalisert langs den svenske jernbanen fra sør til nord. Billigere
forsikring kan du ikke få. Det norske Storting gjorde endelig slutt på den
norske matvareberedskapen vinteren 2003. Siden da har vi basert oss helt på
muligheten for import i krisetider. Kan man kalle en slik politikk langsiktig?
Og vet Ola Nordmann hvor sårbare vi er for sult, og om han viste det ville han
ha det slik?
Jeg tror de fleste ville se det svært positivt
om Regjering og Storting nå løftet norsk matproduksjon opp på
prioriteringslisten som et område vi må ta svært seriøst. De kan starte med å
gi signaler til produsentene og det norske folk om at dette er en næring vi
nasjonalt trenger og vil være helt avhengige av. Dernest kan en bevilge kroner
til å oppdatere grøftesystemene som tar unna nedbør på jordbruksjorda. I dag
har vi et etterslep av gamle grøfter på flere hundre tusen dekar som reduserer
kvalitet og volum av matproduksjonen betydelig. Bare i et lite fylke som
Vestfold regner en med at > 100 000 daa har grøftesystemer som er 40-60
år gamle, mens levetida er rundt 30 år. I tillegg bør en be innbyggerne
alvorlig å overveie sitt overforbruk og kast mentalitet av mat – andre sulter i
hjel utenfor vår stuedør.
Tillegg:
Meget
interessant brosjyre fra det svenske Jordbruksverket datert mai 2002.
* "Mat för miljoner…
Statlig beredskapslagring inom livmedelsområdet.