|
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 27.06.11
Statsministeren uttaler: ”En historisk
anledning til å gjennomgå tros- og livssynspolitikken på nytt, sier
statsministeren om ny utredning. - - - – Det er løfterikt, også for utvalgsarbeidet,
sa han etter debatten. - - - Også statsministeren syntes debatten var
grunnleggende god:” og ref til: ”– Hadja Tajik sa noe som var viktig: La oss nå heller bli
oppmerksomme på det beste i religionene i stedet for å bry oss med det verste.
- - Hun viste til at det norske velferdssamfunnet også er bygget på den kristne
kulturarv – mange av institusjonene vi har den dag i dag er grunnlagt av
kristne organisasjoner. ”
Så avslutter statsministeren slik: ”– Den
kristne kulturarven står nær sosialdemokratiets solidaritetsbudskap. Ja, mye er
beslektet, sier statsministeren.” (Uth. av meg)
Jeg tviler på at statsministeren har anelse om hva solidaritet egentlig betyr –
ellers så vet han det og driver bevisst forføring. Slik jeg har fått definert
ordet, så betyr det ”samhold mellom likestilte” – altså ikke samhold med de
andre som er utenfor egne rekker, og aldeles ikke kjærlighet til mine fiender,
som Bibelen forskriver oss i for eks Kjærlighetens høysang i Korinterbrevet.
Solidaritet er altså noe helt annet enn den kristne nestekjærligheten. Deres
ideologi og kristendom er som ild og vann – og det ser vi i praksis hvordan de
driver sitt rivningsarbeid i Norge i dag.
Og slik har sosialismen fungert i Norge siden den fikk fotfeste her med
de første fem representantene på Stortinget i 1903. En kan bare lese hva slags
holdninger de har hatt fra det som historikeren og professor Edvard Bull,
nestformann i Ap, forkynte i tredveåra og som Ap godt
hjulpet av SV har arbeidet seg fra mot til d.d. Du kan lese det i ”Skal
kristendommen ut av skolen” bl.a. s. 19, Bj. Hareide, Lutherstiftelsen
1956. Se også s. 43 om angrepene på Gr.l. § 2. De har i alle år systematisk og
bevisst motarbeidet ”evangelisk-luthersk” kristendom som bygde opp Norge fra H.
N. Hauges kamp fram til 1814 – hans frigjøring og Norges Gr.l. - og videre med
de store Venstre-høvdinger på Erik Pontoppidans
grunn! Her er det ikke plass for avguder og religioner – som har vist sin
manglende bærekraft i en rekke nasjoner som de er flyktet fra!
Da undres man over Høybråtens mange uklare, div. defensive utsagn:
” KrF-leder Dagfinn Høybråten er lykkelig over at arbeidet kommer i gang. – En
slik gjennomgang er et nødvendig og viktig initiativ, sier Høybråten. - - -
KrF-lederen håper et bredt politisk Norge kan samles om en serie knagger for en
ny religionspolitikk. - - Det religiøse livet i vårt eget samfunn preges i dag
av de lange linjer fra en sterk kristen kulturarv. Men det er blitt mer uklart
hvilken rolle religionen skal spille i samfunnet, sa Høybråten. - -Høybråten mener debatten viste Stortinget på sitt beste statsministeren til egen religionsdebatt i Stortinget,
gjennom en såkalt interpellasjon.”
Utsagnet avspeiler marsjen mot det ”multireligiøse” og ”multikulturelle”
samfunn og det verdslige regiment – noe som man allerede i dag må kunne innse
ikke har bærekraft i seg med oppløsningen og all volden som nå brer seg. Kan
man vente noe annet når Guds Ord og budene m.m. er fratatt den oppvoksende
generasjon og avguderiet – ikke flyktninger – gis større rom enn vårt gamle
velprøvde fundament. Her burde KrF reise kampfanen og ikke signalisere
samarbeid. Det tror jeg også folket venter seg. Tilslutningen til KrF viser hva
folket mener og ønsker. Om ikke org. og Kr.F. nå tar opp kampen – men svelger
mer av samme ”medisin” – vil dette bare utvikle seg fra ille til verre.